Dagsavisen.no / Innenriks /
Ny havbunnsart oppdaget
En Greenpeace-ekspedisjon har funnet en ny svampart på havbunnen i Beringhavet.
Nyheten ble kunngjort 28. april, da FN holdt et møte om beskyttelse av havområder. Svamparten ble funnet i ett av verdens rikeste områder for artsmangfold, i det nordlige Stillehavet mellom Sibir og Alaska. Den skal hete «aaptos kanuux», som betyr «hjerte» på lokalspråket unungesisk.
Det var i fjor sommer Greenpeace-fartøyet Esperanza var på et åtte ukers tokt i Beringhavet. Miljøorganisasjonens haveksperter fikk følge av en økolog fra USAs National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) og andre gjesteforskere på den aller første undersøkelsen i området. I tillegg til oppdagelsen av hjertesvampen, fant man flere korall- og svamparter som ikke tidligere var registrert i Beringhavet.
Ikke like positivt var det at det også ble funnet spor etter trålere og andre ødeleggende fiskeredskaper på havdypet. Dette bekymrer Greenpeace, fordi det pumpes ut næringsstoffer der som er vitale for hele økosystemet. Greenpeace etterlyser nå flere marine reservater som kan gi gevinst for både miljø og lokalsamfunn. Miljøorganisasjonen samarbeider med NOAA og North Pacific Marine Fisheries Council (NPMFC) for å få de nye funnene med i en mer økosystembasert forvaltning av Beringhavet.
– Mulig i Norge
Greenpeace Norge utelukker ikke at det kan gjøres lignende funn i norsk økonomisk sone. De utpeker forskningsprogrammet Mareano som sentral i dette arbeidet. Programmet ledes av Havforskningsinstituttet, i samarbeid med Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk Sjø. Deres oppgave er å kartlegge blant annet naturtyper og forurensning i norske havområder.
– Det er helt avgjørende for norske funn at programmer som Mareano får nok midler til å undersøke havområdene før det er for sent, sier Frida Bengtsson, havkampanjeleder i Greenpeace Norge, til Dagsavisen.
Mareano fikk i år og i fjor nærmere 33 millioner kroner over statsbudsjettet, en økning på 9 millioner fra 2006. Greenpeace Norge påpeker imidlertid at dette er langt under de årlige behovene på 57 millioner som programmet har identifisert.
– Dersom det ikke investeres mer i kartlegging og vern enn det er tatt høyde for i dette budsjettet, vil man ikke klare å stanse tap av biologisk mangfold i havet innen 2010, slik det er planlagt, sier Bengtsson.
Den som leter...
Ivar Myklebust i Artsdatabanken, vår nasjonale kunnskapsbank for biologisk mangfold, er enig i at forskning av bunnfauna bør få mer midler. Han mener det helt klart er muligheter for å gjøre lignende funn i norske soner, dersom man satser.
– Hvis man ønsker å vite hva man har, må man prioritere det. Mye kan kartlegges gjennom Mareano, sier han. Han gleder seg over funnet i Beringhavet, men kjenner ikke konkret til Greenpeaces nye hjertebarn.
– Vi må erkjenne at kunnskapen om det ikke-kommersielle livet i havet er mangelfull. Oppdagelsen av svampen viser at hvis man leter, så finner man. Det er flott at frivillige organisasjoner bidrar, avslutter Myklebust.
8
