Dagsavisen.no / Innenriks /

Skudd i blinde

Norsk narkotikapolitikk er sprøyte gal.

Det pågår en krig i Norge. I fjor krevde den 244 falne. Hver dag kan du se krigsinvalide på gata i Oslo sentrum. Fulle av skuddsår. Med tomme blikk, slepende skritt, lut holdning. Slitne, oppgitte og forkrøplede ofre for krigen mot dop.

Det finnes to grunnleggende forskjellige måter å møte narkomane på. Du kan velge å se på heroinmisbruk som en karakterbrist, en svikt hos et menneske. Enkelt sagt en tradisjonell, luthersk «skam deg»-holdning. Denne tilnærmingen har preget norsk narkotikapolitikk i årevis, og gjør det i altfor stor grad fortsatt. I denne tankeverdenen er narkomani kriminell omgang med forbudte stoffer, og det bør straffes. Hardt.

I tråd med dette synet ble 120 tungt narkomane støvsugd vekk fra Oslos gater av politiet denne uka. Som om de skulle vært midd eller rotter.

Alternativt går det an å innse at avhengighet av heroin ikke er en karakterbrist. Det er en sykdom. Og sykdom kurerer man ikke med politiaksjoner. Den må behandles.

Etter mange års kamp er det blitt tillatt å behandle narkomane med metadon og Subutex i Norge. Denne uka tok Venstres nye nestleder Ola Elvestuen til orde for at vi også bør bruke gratis heroin som en behandlingsform. Erfaringer fra andre land som har forsøkt denne metoden er oppløftende. Helsa til brukerne blir bedre, kriminaliteten går ned, noen greier å komme seg i jobb og enkelte blir helt rusfrie.

Det var grunn til å håpe på at forslaget kunne vinne fram da Oslo Aps nye nestleder Beate Svenningsen støttet det. Dessverre ble hun kjapt sablet ned av sine partifeller Eva Kristin Hansen og Jan Bøhler. De to Ap-politikerne tror visst fortsatt at det går an å vinne krigen mot narkotika. Men den krigen er tapt. Narkotikaen vant. Nå gjelder det å få til en fredsavtale.

Så lenge myndighetene og politikerne luller seg inn i en dagdrøm om at Norge kan bli et heroinfritt land, vil krigen ufortrødent kreve nye ofre. I form av overdosedødsfall, i form av unge mennesker som må leve år etter år i fornedrelse, prostitusjon og håpløshet, og i form av foreldre som må se på at ungene deres langsomt begår selvmord.

Metadon og Subutex, sammen med annen behandling og rehabilitering, hjelper for mange. Men ikke for alle. Kanskje kan utdeling av heroin gi noen av disse et verdig liv. Da vil det være utilgivelig ikke å prøve.

For ordens skyld: Dette handler ikke om ukritisk å hive stoff etter alle som kommer og vil ha, slik enkelte later til å tro. Det handler om å gi slitne og tunge avhengige heroin i kontrollerte former, der dosen settes på stedet. Fordelene er mange. Brukeren får en jevnlig, dagstøtt kontakt med hjelpeapparatet. Det evige maset med å stjele, ljuge og hore for å finansiere neste dose blir borte. Faren for overdoser og skitne sprøyter forsvinner.

Et annet argument mot å gi gratis heroin til tunge misbrukere er at staten ikke kan være narkolanger. Hvordan skal myndighetene få tak i et illegalt stoff? Skal de kontakte mafiaen og be om et møte i nattens mulm og mørke?

Den kjemiske betegnelsen på heroin er diacetylmorfin. Det framstilles ved å kombinere morfinmolekyler med acetylmolekyler. Egentlig er ikke heroin noe annet enn en hurtigvirkende variant av morfin. Som de fleste vet, er morfin et fullt lovlig preparat i Norge, det brukes hver dag på landets sykehus som smertelindring, for eksempel i kreftomsorgen. Staten behøver altså ikke involvere seg i kriminell virksomhet for å få tak i heroin. Tvert imot vil gratis utdeling hindre kriminalitet. På veien fra Afghanistan til de illegale gatemarkedene i Europa er opiater som morfin og heroin med på å finansiere krig, våpenhandel og trafficking.

At staten kan utkonkurrere deler av denne geskjeften er en hyggelig bivirkning av heroin på resept.

Å ta til orde for å dele ut dop til narkomane er neppe en politisk vinnersak. Det er likevel lov til å håpe på at flere enn Venstre tør. Statsminister Jens Stoltenbergs søsterparti i Danmark går nå inn for å dele ut gratis heroin.

Stoltenberg har ikke bare et søsterparti han kan lytte til, han har også en søster. Nini Stoltenberg er tidligere sprøytenarkoman, og hun kom med et nådeløst angrep på norsk narkotikapolitikk da hun satt i en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe for noen år siden.

Jens bør benytte seg av muligheten til å se denne saken fra hennes perspektiv.