Dagsavisen.no / Innenriks /
Vil ikke ha mer penger
fra grønne avgifter
Poenget med grønne avgifter er å få folk til å endre adferd, ikke å få inn
mest mulig penger. Regjeringen fnyser av Venstres miljøskatt-kritikk.
Ingen vilje til å ta klimabombene
Norge er fortsatt på jumboplass i å skattlegge de største klimabombene. Etter to og et halvt år med rødgrønn regjering har lite skjedd.
– Om vi får inn én, to eller tre milliarder mer i året på grønne skatter og avgifter, spiller for så vidt ikke så stor rolle. Hovedpoenget med miljøavgifter er ikke å få penger inn i kassa. Hovedpoenget er å få folk til å endre adferd, for å få en mer bærekraftig utvikling, sier Kristin Halvorsens statssekretær Geir Axelsen.
I Dagsavisen i går kritiserte Venstre regjeringen for å havne på europeisk jumboplass når det gjelder grønne skatter. Fra 1995 til 2005 sank nemlig andelen grønne skatter i forhold til BNP dramatisk, fra rundt 3,5 til under 2 prosent av BNP.
Situasjonen er har ikke forandret seg dramatisk under de rødgrønne regjeringen.
– Men det er ikke fordi vi ikke har innført en rekke grønne avgifter, for det har nemlig denne regjeringen, sier Axelsen.
Bilomlegging
Statssekretæren i Finansdepartementet ramser opp en lang liste grønne skatter og avgifter som er vedtatt siden de rødgrønne tok over, blant annet:
* En rekke bilavgiftsendringer er gjennomført, blant annet miljødifferensiering av årsavgiften, fritak for engangsavgift for hydrogenbiler, dieselavgiften er økt og særavgiften på bioetanol er fjernet.
* Innført NOX-avgift
* Innføre CO2-avgift på gass (ikke trådt i kraft)
* Frita skinnegående transport for elavgift
* Øke grunnavgiften på fyringsolje til samme nivå som elavgiften
* Øke CO2-avgiften for mineralolje til bruk i innenriks luftfart
Venstre
Axelsen reagerer ekstra sterkt på at kritikken kommer fra partiet Venstre.
– Det er ganske drøyt at et parti som satt i regjering fram til 2005 kritiserer oss for at andelen grønne skatter sank i perioden de selv satt i regjering. Vår regjering har tross alt innført en rekke miljøavgifter, og tar inn i underkant av to milliarder mer i slike avgifter nå enn da vi tok over, sier Axelsen.
Han trekker fram innføringen av kvotesystemet for klimagassutslipp som den viktigste økonomiske miljøsaken regjeringen har innført, selv om det ikke er en klassisk skatt eller avgift.
– Kristin Halvorsen har vært mer opptatt av å bruke økonomiske virkemidler i miljøpolitikken enn noen finansminister før henne har vært, sier Axelsen.
Han understreker at effektive miljøavgifter ikke gjør staten rik.
– Hvis en miljøavgift virker som den skal, vil man etter hvert få mindre og mindre penger inn. Hvis ikke betyr det jo at folk holder på en veldig miljøskadelig adferd og heller betaler for det. Og det er ikke hensikten, forklarer Axelsen.
8
