Dagsavisen.no / Innenriks /
Ingen vilje til å ta klimabombene
Norge er fortsatt på jumboplass i å skattlegge de største klimabombene. Etter
to og et halvt år med rødgrønn regjering har lite skjedd.
Vil ikke ha mer penger
fra grønne avgifter
Poenget med grønne avgifter er å få folk til å endre adferd, ikke å få inn mest mulig penger. Regjeringen fnyser av Venstres miljøskatt-kritikk.
Regjeringen har skyhøye ambisjoner for Norge som miljøland, men forskningsmiljøet mener at Kristin Halvorsen og co. mangler ambisjoner for å få mer miljøvennlige forbrukere. Ekspertmiljøet har ikke merket noen vilje til endring, ifølge en analyse ukebrevet Mandag Morgen har utført.
I 1995 var Norge best i Europa på grønne skatter. Den gang hentet vi inn 3,2 prosent av BNP i miljøskatter. Ti år senere er andelen grønne skatter sunket til 1,9 prosent av BNP. Dagsavisen har forsøkt å innhente nye tall fra Finansdepartementet, uten å lykkes.
Stoppet opp
Forsker ved Senter for klimaforskning (CICERO), Gunnar Eskeland, er overrasket over at utviklingen av grønne skatter har stått stille siden innføringen av CO2-avgiften på begynnelsen av 1990-tallet.
– Jeg er forundret over at politikerne ikke kan enes om sterkere og mer strategiske skattemessige grep som fremmer miljøet, sier Eskeland.
Verken dagens økte klimaforståelse eller en grønn skattekommisjon, som la fram en rapport tilbake i 1996, har bidratt til å snu skattepolitikken. Samtidig har en rekke andre land tatt viktige grep og innført blant annet rushtidsavgift og miljøskatter på flytrafikk. Danmark har tatt Norges plass som det flinkeste landet i Europa. Etter en miljøskattereform utgjør nå miljøskatter 5,7 prosent av danskenes BNP.
Klimaforsker Eskeland mener at grønne skatter er det området som regjeringen har mest å hente på.
Men så langt har ikke finansminister Kristin Halvorsen (SV) lansert store planer for å skattlegge klimaverstinger hardere.
– Ved økningen i bensinavgiften på 5 øre i høstens statsbudsjett, risikerer Stortinget å framkalle smilet hos folk, sier Eskeland ved Cicero.
Med den forsiktige økningen av bensinavgiften mener Eskeland at de rødgrønne viser at de har makt til å endre avgiften, men ikke nok styrke.
Rushtidsavgift
Han anbefaler Kristin Halvorsen å satse på grønne avgifter innenfor transportsektoren.
– Kombinasjonen av rushtidsavgift og økte bilavgifter vil øke miljøprofilen. Det vil heller ikke straffe personer i distriktene uten reelle alternativer for hardt, sier han.
Statssekretær i Finansdepartementet, Geir Axelsen (Ap) mener regjeringen har gjort mye og viser til omleggingen av bilavgiften og nye avgifter for NOx-gasser.
– De nye avgiftene vil gi regjeringen en halv milliard kroner i nye inntekter, påpeker Axelsen.
Men ifølge statsbudsjettet for 2008 som viser at regjeringen forventer å få inn 328,1 milliarder i skatter og avgifter, utgjør en økning på en halv milliard kroner litt mer enn en halv prosent i økning av grønne skatter.
Fikk nei fra Kristin
Det Norske Veritas fikk i år en aha-opplevelse da de spurte Kristin Halvorsen om hjelp for å gjøre sine ansatte grønnere.
Veritas ba Halvorsen om skattefritak for et fond som skal gi økonomiske bidrag for å få ansatte til å bli mer miljøbevisste hjemme. Men fikk kontant avslag.
I svarbrevet til Veritas poengterte finansminister Halvorsen at det vil være vanskelig å måle resultatene av tiltakene.
Men direktør for samfunnskontakt i Veritas, Sven Mollekleiv, mener skattesystemet belønner klimautslipp – på bekostning av klimatiltak.
– Det er merkelig at vi kunne ha reist med hele avdelinger med fly til Spania for å ha teambuilding, og så trukket det av fra skatten, mens det aktivt å stimulere til atferdsendring i Norge er vanskelig å finne ordninger for.
8
