Dagsavisen.no / Innenriks /
Lærer ikke mer av hjemmelekser
Lekser tar læregleden og fritiden fra mange elever, og bidrar også til å
opprettholde klasseskiller, mener flere forskere.
– Nå trenger vi en debatt om selve legitimeringen av og hensikten med lekser, mener universitetslektor Rita Gjørven ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo.
Sammen med høyskolelektor i pedagogikk Elisabeth Lundervold Sørdal ved Høgskolen i Stord/Haugesund og professor Odd Valdermo ved Universitetet i Tromsø, tar hun et oppgjør med leksetradisjonen i Norge.
Ubegrunnet vane
– Lekser er blitt noe som tas for gitt. Men norsk skole har aldri villet diskutere om lekser faktisk gjør at elever lærer mer, sier Sørdal.
Sørdal opplyser at røster innen skole allerede på 70-tallet advarte mot å legge opp til undervisning som tvinger barn til å ta skoleaktiviteten inn i fritiden. Likevel er lekser nesten ikke omtalt i lærerplanene de siste 40 årene. Dette inkluderer også Kunnskapsløftet, ifølge Sørdal.
En ny bok som samler 300 forskningsprosjekter – «The Homework Myth – Why Our Kids Get Too Much of a Bad Thing» – konkluderer imidlertid at hjemmelekser i grunnskolen verken gir dyktigere barn eller bedre karakter.
– Massiv forskning viser at elever ikke lærer mer av lekser. Da er det ekstra ille at mange barn blir tvunget til å bruke mye av barndomstiden til å utkjempe leksekamper ved kjøkkenbordet, sier Sørdal.
Mer stress
Observasjoner hun har gjort viser at elever bruker alt fra én til åtte timer på lekser hver dag. Elevene opplever økt press og stress når de må gjøre lekser i flere timer etter en lang skoledag.
– Noen elever forteller at de må bruke helgene sine til lekser. De utvikler et negativt syn på skolen. I verste fall svekker leksene barnas læring, mener Sørdal.
I dag har mange barn lenger arbeidstid enn voksne som følge av lekser, påpeker universitetslektor Gjørven.
– I en tid da samfunnet ønsker mer fysisk aktivitet blant de unge, fører lekser paradoksalt nok til mindre aktivitet blant unge. Mange foreldre forestiller seg at mye lekser er viktig for læring, og velger derfor å nedprioritere barnas tennistrening eller fotballtrening fordi barna skal gjøre lekser, sier Gjørven.
– Bør avskaffes
Sørdal påpeker også at barna har ulike forutsetninger i hjemmene fordi ikke alle foreldre kan bistå i like stor grad. Lekser kan dermed bidra til å reprodusere klasser.
– All skolearbeid bør derfor gjøres i skoletiden, og ikke på fritiden. Vi bør avskaffe lekser, mener hun.
Hun får støtte fra professor Odd Valdermo ved Universitetet i Tromsø.
– Enormt mye tid går til spille i grunnskolenes hverdag. Hadde man brukt skoletiden mer effektivt til læring, ville det ikke vært nødvendig med lekser, mener Valdermo.
– Bør tilpasses
Men slik det er nå, mener han lekser bidrar til å redusere elevenes motivasjon i grunnskolen.
– Det kunne vært mer motiverende for elever å jobbe effektivt på skolen når de vet at de slipper lekser. Men når dette ikke er tilfellet, og leksearbeidet i tillegg ikke følges godt nok opp, bidrar ikke dette til motivering, sier han.
Universitetslektor Rita Gjørven vil ikke gå så langt som å støtte avskaffelse av lekser, men mener mer av skolearbeidet må gjøres i skolen.
– Vi bør redusere leksemengden og utnytte muligheten som det å arbeide hjemme gir i forhold til skolen. Lekser bør også være tilpasset den enkelte elev, sier Gjørven.






