Dagsavisen.no / Innenriks /

Toner ned religiøs terrorfare i Norge

I et møte med Dagsavisen innrømmer PST-sjef Jørn Holme at trusselvurderingen han la fram i går kan gi et overdrevet bilde av den islamske terrorfaren i Norge. Det er norsk-pakistaneren Naved Haq enig i.

Trusselvurderingen som ble offentliggjort i går er ikke Naved Haqs første møte med Politiets Sikkerhetstjeneste (PST). Selv ble Haq kalt inn av PST til intervju etter 11. september 2001 uten å vite hvorfor.

– De sa at de hadde sine kilder og spurte meg mange rare spørsmål. Jeg svarte, men orket ikke begynne en politisk diskusjon på hvorvidt det var rett eller galt å kalle meg inn.

Aldri garanti

Likevel har Haq tillit til rapporten fordi han mener man aldri kan gardere seg hundre prosent mot terrorisme selv om Norge er et trygt land.

I rapporten om trusselvurderingen i Norge, skriver PST at «ekstrem islamisme vil representere en utfordring i Norge». Likevel vektlegger Holme at det ikke er noen reell terrorfare i Norge.

– Mener du rapporten er overdrevet?

– Vi har valgt å være tidlig ute med noe som kan være en utfordring, svarer Holme.

Han ser ingen grunn til å frykte muslimer i Norge.

– Norge er en idyll i forhold til andre land. Og det er ingen grunn til å være mer redd for muslimer enn kristne. Det er viktig at ikke terrorfrykt og terrorhandlinger fører til stigmatisering av muslimene her, mener Holme.

Pengeflyt

I rapporten slås det fast at fokuset på det som kan kalles ekstrem islamistisk aktivitet i Norge er knyttet til støtte i form av pengeoverføringer til terrororganisasjoner i utlandet.

– Ulike små grupperinger i Norge sender penger til terrornettverk, sier Holme. PST forholder seg til FNs liste over terrororganisasjoner. Denne inkluderer blant annet den militante kurdiske frigjøringsbevegelsen PKK.

Holme vektlegger at det er vanskelig å kartlegge hvor pengene havner fordi organisasjoner som mistenkes for, planlegger og organiserer terror også kan jobbe med humanitære tiltak som for eksempel bygging av skoler.

– Normalt

Haq kjenner godt til at muslimske innvandrere i Norge sender penger til hjemlandet, men har ikke hørt om noen som sender terrorstøtte slik PST-rapporten hevder.

– Majoriteten sender penger til folkeorganisasjoner eller frigjøringsgrupper i hjemlandet, sier han.

Selv sender Haq penger hjem til familien i Pakistan.

– Det er normalt i vår kultur å sende penger til hjemlandet. Det betyr ikke at det går til terror, men man kan selvfølgelig aldri være hundre prosent sikker på hvor pengene havner til slutt, sier han.

Selvmordsbombere

PST-sjefen forteller om tilfeller der penger havner i hendene på feil personer. Holme nevner at penger ender opp som for eksempel betaling til familiene til selvmordsbombere: Om en person lar seg bruke til selvmordsoperasjoner, kan betalingen gå til de etterlatte.

– Vi kan ikke utelukke at overføringer fra Norge er brukt slik, sier Holme.

– Utfordringen er å stoppe slike overførsler dersom det går til terror. Men dette er ikke lett å gjøre herfra, fordi det er vanskelig å vite hvilke penger som blir brukt til hva, sier Holm.

Bedre enn Europa

Ifølge PSTs trusselvurdering viser erfaringer fra andre europeiske land at radikaliserte muslimer raskt kan utvikle «operativ intensjon og kapasitet». Det vil med rene ord bety rask evne til å planlegge og utøve terror.

Haq mener det er uheldig å sammenligne Norge med andre europeiske land.

– Norge i sin helhet er annerledes, forholdet muslimer imellom er ulikt her. I Oslo er det ingen ekstremistgrupper så vidt jeg vet om.

Engelsk-pakistaneren Tariq Aziz og norsk-afghaneren Wohidullah Ahmedzai mener også at det er en forskjell på det muslimske miljøene i London og Oslo.

Holme er enig med de tre innvandrerne, og presiserer at Norge er svært heldig stilt i forhold til europeiske land som Storbritannia og Spania.

– Det flerkulturelle norske samfunnet er godt integrert, og det er et mindre miljø. Men igjen – vi er nødt til å være føre-var, og kan ikke se bort ifra terroraktiviteten i Europa, sier PST-sjefen.

– Ikke vær redd

Haq er tydelig på at han ikke ser noen grobunn for terrorvirksomhet i Norge.

– Terrorisme kommer av frustrasjon på grunn av for eksempel arbeidsledighet eller at noen føler seg dårlig behandlet. Akkurat nå er det lite frustrasjon i det muslimske miljøet i Oslo og arbeidsledigheten er lav. Derfor kan jeg ikke se at det er noen terrorfare, sier norskpakistaneren.