Dagsavisen.no / Innenriks /

Pollensesongen
i full anmarsj

Norges Astma- og Allergiforbund er for sent ute i år også. Flere mennesker er allerede blitt rammet av pollen. Først denne uken starter varslingene.

– Hvert eneste år får vi reaksjoner fra folk som merker pollen før vi har rukket å registrere det, forklarer pollenforsker Hallvard Ramfjord i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) til Dagsavisen.

Barneskolelærer Trond Hannevik (50) fra Oslo er en av dem.

– Nesa renner og øynene klør. Hvis det ikke kommer en kuldeperiode snart må jeg skynde meg å ta dobbeltdose medisin, sier Hannevik.

I vinter-og påskeferien rømmer han på fjellet.

Or og hassel

De siste årene har pollenspredningen kommet rundt februar i de sørligste områdene. I år er intet unntak. Enkelte pollenkorn er allerede registrert. Deriblant or og hassel.

Hannevik synes NAAF er flinke til å varsle om pollen, men skulle likevel ha sett varselet var enda mer detaljert.

– Det er viktig at også de som er hardest rammet kan ha en ok dag, og få muligheten til å planlegge uteaktivitetene bedre, sier Hannevik.

Det blir etter hvert en livsstil, forklarer han.

Varmere vær

– I Norge finnes mellom 800.000 og 900.000 pollenallergikere, og i løpet av de siste årene har tallene bare økt, forklarer Ramfjord i NAAF.

Fra 1970 til 2000, har andelen økt til det dobbelte i befolkningen. Grunnen tror Ramfjord er levesettet.

– Vi oppholder oss mye inne og utvikler ikke motstandsdyktigheten vår. Før i tiden var folk mye ute og ble mer robuste, sier han.

Ofte velger vi feil bygningsmaterialer og ventilasjonsanlegg som fører til dårlig inneklima, mener Ramfjord.

Landet er inndelt i tolv varslingsregioner. Fra Sørlandet lengst i sør til Finnmark lengst i nord.

– Det blir mer pollen desto lenger sør man kommer, forklarer Ramfjord.

Og det er østlandsområdet er mest utsatt for blomsterkjærligheten.

Kjærlighetsliv

– Det har seg jo slik at pollen kommer av planteverdens kjærlighetsliv, som får en negativ effekt hos oss uskyldige allergikere, forklarer seksjonsleder Tonje Waaktaar Gamst i NAAF.

Pollenkornene inneholder nemlig plantens hannlige kjønnsceller som har som mål å danne befruktninger oss den hunnlige blomsterdelen.

– Pollen i seg selv er ikke så farlig, men kroppen reagerer som om det var det, sier Waaktaar Gamst.

– Noen blir virkelig miljøhemmet og får et handikap som følge av klimaet vi har skapt, sier hun.

Og verre kan det bli:

– Hvis de milde vintrene fortsetter, får vi etablering av planter vi ikke har hatt før, som blant annet beiskambrosia, som gir sterke allergireaksjoner.

Hun fester nå sin lit til framtidige forskningsresultater og håper noen snart kan få nobelpris mot forbygging av pollen.