Dagsavisen.no / Innenriks /

For mye sommel og rot i timene

Altfor mye skoletid går med til ting som ikke har med læring å gjøre – få elevene på plass, skape ro, gi beskjeder, mener statsminister Jens Stoltenberg (Ap).

Utsagnet er en av flere høyst foreløpige konklusjoner som Stoltenberg trekker etter en runde med skoleforskere. Han og kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) samlet i dag seks sentrale utdanningsforskere på et konferanserom i regjeringsblokken for å bli oppdatert om det siste på pedagogikkens område. Senere skal det holdes lignende møter med lærere, rektorer og foreldreorganisasjoner.

– Bakgrunnen for dette møtet er at regjeringen ønsker å komme i dialog med folk som kan mye om skole. Situasjonen i den norske skole er mangfoldig og ikke bare svart. Mye er bra, men vi sliter med utviklingstrekk som går mange år tilbake, sier Stoltenberg.

KVALITET I SKOLEN

Regjeringen skal i løpet av våren legge fram en stortingsmelding om kvalitet i skolen, et første utfyllende svar på hvordan man ønsker å rette opp de manglene som påpekes i den internasjonale PISA-undersøkelsen.

– Vi er i begynnelsen av prosessen, og det er langt fram før vi kan trekke noen bastante konklusjoner. Men det er visse trekk vi ser allerede nå. Det blir for lite tid til læring, mens det går for mye til organisering av klassetimen. Det dreier seg om slike ting som å gi beskjeder, få elvene på plass, skape ro, hente fram de riktige bøkene, sier statsministeren.

Solhjell legger til at det er viktig å unngå en skyttergravskrig om skolen, der noen svartmaler og bare snakker krise, mens andre går i forsvarsposisjon og lukker ørene for all kritikk.

– Mange av målene i skolen blir nådd. Men uten en nyansert debatt får vi ikke rettet opp det som ikke fungerer. Under møtet i dag har jeg lært enormt mye, og vi skal senere lytte til andre miljøer som kan masse om skole, sier kunnskapsministeren.

UTJEVNING

Statsministeren vil gjerne få fram at bildet av den norske skolen er sammensatt, selv om den norske gjennomsnittseleven scorer dårlig på de grunnleggende skoleferdighetene som PISA måler.

– Vi har lyktes bedre med å utjevne sosiale ulikheter enn mange andre. Det har vært et klart mål for skolepolitikken. Sosial bakgrunn er ikke uten betydning for læring, men den spiller en mindre rolle i Norge enn i mange andre land som er med i slike undersøkelser, sier Stoltenberg.

Både statsministeren og kunnskapsministeren snakker varmt om behovet for å øke lærerens status i klasserommet og samfunnet ellers.

– Læreren skal rette ryggen. Vi skal styrke lærerrollens posisjon. Dette betyr blant annet økt satsing på lærerutdanningen, sier Stoltenberg. Solhjell skyter inn at kompetanse er selve nøkkelbegrepet i skoledebatten.

FOR MYE ANSVAR

Av andre foreløpige konklusjoner er at det lenge er lagt for mye ansvar for læringen på elevenes skuldre, mens det nå synes behov for klarere og fastere rammer rundt det som skjer i klasserommet.

– Her bør vi nok gi klarere signaler. Men det er vanskelig å finne den riktige balanse mellom fastere rammer og den enkeltes mulighet til å utfolde seg, sier statsministeren.

Etter samtalen med skoleekspertene trekker han også fram nødvendigheten av å sette inn tiltak overfor dem som sliter på skolen mye tidligere enn i dag.

– Lærerne ser ganske raskt hvem dette er. Det er for sent å gjøre noe når elevene kommer i 9. klasse. Da er det hele 10 prosent som ikke klarer å henge med, sier han. (©NTB)