Dagsavisen.no / Innenriks /
«Rasist» verre enn «hestkuk»
Det er verre for en politimann å bli kalt «rasist» enn «hestkuk» eller
«drittsekk», mener Riksadvokaten.
Likevel kan politiet bli mer tilbakeholdne med straffe minoritetsungdommer som kaller politimenn for rasister.
Dette er ett av flere tiltak som kan være aktuelle for å styrke minoritetsungdoms tillit til politiet, opplyser statsadvokat Johan Kr. Øydegard til Dagsavisen.
– Vi kan ikke komme i en situasjon hvor store ungdomsgrupper har mistro til politiet. Det vil bli en uholdbar situasjon, sier Øydegard.
Dømt for «hestkuk»
Riksadvokaten har vurdert bruken av betegnelsen «rasist» opp mot andre skjellsord, slik som «hestkuk», etter å ha mottatt en henvendelse fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).
Her stiller ombudet spørsmål om man ikke bør se med mildere øyne på dem som kaller politimenn rasister, enn dem som bruker betegnelser som «hestkuk» eller «drittsekk». LDO begrunner dette med at bruken av ordet «rasist» kan være et uttrykk for en persons fortvilelse over politiets adferd eller den enkeltes opplevelse av en bestemt situasjon.
I henhold til straffeloven kan personer bli straffet hvis de er for store i kjeften i møtet med politiet. Så sent som tidligere denne uka, ble det kjent at en 17-åring fra Senja er dømt til 60 dagers samfunnsstraff, blant annet for å ha kalt politibetjenter for «hestkuk», «drittsekk» og «tom i hodet».
– Meget krenkende
Når det gjelder bruken av uttrykket «rasist», «legger riksadvokaten til grunn at dette etter omstendighetene kan framstå som meget krenkende og forulempende for tjenestemannen, og vel så krenkende som de øvrige skjellsord ombudet omtaler», heter det i et brev fra Riksadvokaten til LDO.
«At også uttrykket rasist kan være ment å ramme den enkelte tjenestemann, og ikke alltid er uttrykk for en reell opplevelse av å bli utsatt for diskriminering på grunn av etnisitet eller lignende, er etter riksadvokatens syn hevet over tvil», heter det videre.
Likevel er altså Riksadvokaten åpen for at det kan være fornuftig av politiet å overhøre slik betegnelser i kampens hete, og ikke straffe dem som bruker dem.
«De opplysninger som i den senere tid er framkommet om forholdet mellom minoritetsungdom og politiet, og at det her kan være tale om personer som er spesielt sårbare og som kan ha et behov for veiledning ut over det som ordinært gis, taler for at det bør gjennomføres tiltak av denne art», heter det i brevet til LDO.
Har liten tillit
– Hvilke opplysninger om forholdet mellom minoritetsungdom og politiet siktes det til?
– Høsten 2006 kom OMOD med en rapport med beretninger om minoritetsungdoms egne erfaringer med politiet, og her framkom det at tilliten var liten, svarer Øydegard.
I det drøye året siden Organisasjonen mot offentlig diskriminering presenterte rapporten «Ung, svart og norsk», er det flere ganger på nytt blitt stilt spørsmål ved politiets oppførsel i møtet med minoriteter. Det toppet seg med Obiora-saken som førte til demonstrasjoner flere steder i landet. Også i den såkalte ambulansesaken i Sofienberg-parken i Oslo, ble det stilt spørsmål ved politiets oppførsel.
