Dagsavisen.no / Innenriks /

Leger brukt som soldater

Norsk helsepersonell i Afghanistan har blitt satt til å bruke våpen på skarpe oppdrag, i strid med Gèneve-konvensjonen. Forsvaret stoppet ikke praksisen før i slutten av oktober.

Den tredje skandalen knyttet til de norske legene i Afghanistan sprakk i går. Norsk helsepersonell, med det internasjonale røde korset på uniformen, har blitt brukt til å bemanne maskingevær på biler under skarpe oppdrag.

Stoppet i oktober

– Vi er kjent med at det har skjedd ved flere anledninger at sanitetspersonell, som legene er en del av, har blitt satt til slike oppgaver. I slutten av oktober sendte vi et brev der vi ba om at denne praksisen opphørte, sier oberstløyntnant John Inge Øglænd ved fellesoperativt hovedkvarter på Jåttå til Dagsavisen.

Etter det Dagsavisen forstår, er forsvarsledelsen i Norge ikke fornøyd med de vurderingene som er gjort på bakken i Afghanistan, og som har ført til at helsepersonell er blitt tildelt slike opgaver.

Øglænd understreker at alle, også helsepersonell, har rett til selvforsvar, men at praksisen som har vært vanlig blant de norske styrkene blir en gråsone i forhold til Gènevekonvensjonen.

– Vi ønsker å ivareta integriteten til vårt helsepersonell, og være svært tydelige på at vi følger Gènevekonvensjonen.

Helsepersonell i Nord-Afghanistan har reagert på praksisen og tatt den opp med Forsvarets sanitet.

– Er det helsepersonell som har reagert negativt på at de er blitt satt til å utføre slike rent militære jobber?

– Ja, det er helt tydelig at det er sanitetspersonell som ikke har satt pris på dette, sier Øglænd.

Da forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen ble konfrontert med saken i går, sa hun at den var ukjent for henne. Øglænd bekrefter at den politiske ledelsen i forsvarsdepartementet ikke er blitt informert.

– Vi har ikke informert forsvarsministeren eller forsvarssjefen. Det at vi skal følge Gènevekonvensjonen er en selvfølge, og noe de kan forvente at operativ ledelse tar seg av, sier Øglænd.

Ikke tilfredsstillende

I går beroliget Strøm-Erichsen Stortinget i en annen Afghanistan-legesak. Fra nå og fram til 1. april er legeberedskapen til de norske soldatene i Afghanistan tilfredsstillende. Statsråden kunne imidlertid fortelle at legedekningen blant de norske soldatene i Afghanistan i perioder ikke har vært tilfredsstillende. I 63 av de 73 ukene som har gått siden materiellet til det kirurgiske teamet kom på plass i Meymaneh, har det vært enten en anestesilege eller en kirurg til stede i leiren, sa Strøm-Erichsen. I ti uker har man altså manglet denne medisinske beredskapen.

Strøm-Erichsen bekreftet i Stortinget at oppdrag er blitt kansellert på grunn av legemangel. Forut for ethvert oppdrag vil man måtte vurdere om sanitetsdekningen er tilfredsstillende i forhold til risikoen. Er den ikke det, vil oppdraget ikke bli utført, sa Strøm-Erichsen.

– Dette har skjedd både i Meymaneh og i Mazar-i-Sharif, sier hun.

Må forklare seg

Strøm-Erichsen skal om kort tid møte i kontroll- og konstitusjonskomiteen for å forklare seg om oppsigelsessaken til Generalmajor Leif Sverre Rosén og hvorfor det ikke har vært gjort mer med legemangelen i Afghanistan. Opposisjonen har antydet at hun ikke har informert Stortinget, slik hun er pliktig til. Allerede i går forsøkte forsvarsministeren å tilbakevise dette.

– I den utvidede utenrikskomiteen 4. oktober sa jeg også at legesituasjonen i Afghanistan til tider er ganske prekær, og at vi på det tidspunktet ikke klarte å oppfylle den sanitetskapasiteten som vi ønsker i Meymaneh, sa Strøm-Erichsen.

Men etter det Dagsavsien kjenner til, var det ikke på eget initiativ, men etter et spørsmål fra Frp at forsvarsministeren fortalte om legemangelen.