Dagsavisen.no / Innenriks /

– Halve Norge kan dø i en pandemi

Ni av ti som ble smittet av fugleinfluensa i Indonesia i år omkom. Når en influensapandemi kommer til Norge, kan halvparten av befolkningen dø.

Dette påpeker norske forskere overfor Dagsavisen.

– Etter en pandemi kan det bli som etter Svartedauden, advarer statsstipendiat Olav Albert Christophersen.

– Jeg vil ikke bidra til frykt, men det er klart at situasjonen er ekstremt skummel, sier førsteamanuensis Anna Haug ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås.

Pandemiøvelse

I dag samles 140 personer fra ulike offentlige instanser, med medlemmene i Pandemikomiteen i spissen, for å gjennomføre en nasjonal pandemiøvelse.

Sist fredag kunne Dagsavisen fortelle at Pandemikomiteen, som er et rådgivende organ for Helse- og omsorgsdepartementet, regner med inntil 1.350 ekstra sykehusinnleggelser ukentlig under en pandemi. Det ble også vist til anslag som tilsier fra 700 til i verste fall 13.000 flere døde enn i løpet av en normal influensasesong.

Men Christophersen, som har arbeidet med beredskapsplaner, mener altså at disse anslagene kan vise seg å være katastrofalt for lave.

– Myndighetene må forberede seg på at inntil halvparten av befolkningen her til lands kan komme til å dø, er hans dystre budskap.

Kunne drept flere

– Jeg finner det ytterst beklagelig at medlemmer i Pandemikomiteen ikke er bedre faglig oppdatert enn det som framgår av artikkelen i Dagsavisen. WHO, Verdens helseorganisasjon, regner ikke lenger Spanskesyken som noe verst tenkelig scenario, påpeker Christophersen.

Spanskesyken kom i fire bølger. Den første begynte i 1918. Før fjerde bølge hadde feid over jordkloden var mellom 25 og 50 millioner mennesker døde, ifølge ulike kilder.

– Men mørketallene er store. Det er mulig det virkelige antallet døde var dobbelt så stort, sier Christophersen.

Farlig flytrafikk

Det som er enda mer skremmende, er at Spanskesyken fort kunne ha krevd vesentlig flere liv. Dette hevder Christophersen og John Fredrik Moxnes, som er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, i en ny artikkel som snart blir publisert i tidsskriftet «Microbial Ecology in Health and Disease».

– Da bølge nummer to kom under Spanskesyken, hadde viruset mutert, slik at det var mer smittefarlig og dødelig enn bølge 1-viruset. Hadde bølge 2-viruset kommet først, er det grunn til å tro at mellom 100 og 200 millioner mennesker kunne mistet livet, mener Christophersen.

Hadde Spanskesyken rammet verden i dag, kunne det ha gått langt verre, tror han.

– I 1918 fantes det ikke noen interkontinental flytrafikk, som kunne bidra til smittespredning. Befolkningstettheten var ikke like stor og vi hadde heller ikke så store byer som nå. Vi må derfor regne med at et virus med samme smitteevne vil spre seg enda hurtigere i dag enn i 1918.

Ekstremt dødelig

Og det mest sannsynlige utgangspunktet for et slikt virus akkurat nå, er fugleinfluensaviruset H5N1, mener de norske forskerne.

– Hvis det skjer en endring slik at vi får et influensavirus med de samme egenskaper og den samme dødeligheten som fugleinfluensaen har, vil det være fryktelig skummelt, påpeker Haug.

H5N1 har så langt i år tatt livet av 90 prosent av dem som er blitt smittet i Indonesia. I Egypt er dødsraten lavere. Der har 30 prosent av de smittede omkommet, viser tall fra WHO, Verdens helseorganisasjon.