Dagsavisen.no / Innenriks /

Vil trosse kirken for å vie homofile

Flere prester sier de vil trosse kirkereglene, ved å begynne å vie homofile allerede fra høsten av.

Tregheter i kirken gjør at det kan ta årevis å gjøre ekteskapsritualet kjønnsnøytralt. Studentprest Nils Jøran Riedl ved Handelshøyskolen BI tror imidlertid mange prester kommer til å trosse kirken, ved å vie homofile allerede til høsten.

– Det vil nok bli en del sivil ulydighet. Jeg ønsker å begynne å vie homofile så fort en ny ekteskapslov er på plass, sier Riedl.

Engasjert

Prestene må i utgangspunktet følge ulike ritualer i kirken, såkalte liturgier. For at to likekjønnede skal kunne gifte seg, kan imidlertid ikke den gjeldende ekteskapsliturgien følges, ettersom den ikke er kjønnsnøytral. Der står det nemlig at presten skal si «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru».

Det kan imidlertid ta årevis for kirken å tillate at presten uttrykker seg forskjellig fra dette, noe Riedl ikke vil vente på.

– Vi har vigselsrett i kraft av å være prester, derfor har vi juridisk rett til å vie homofile allerede før en liturgi er på plass, sier han.

Riedl lever selv i registrert partnerskap med Petter Møller, og har lenge engasjert seg for at homofile skal likestilles med heterofile i kirken.

– Homofile skal ikke måtte først gå til byfogden, for så å komme til oss for å få velsignelse. Dette vil gi ekteskap mellom homofile et B-stempel, noe jeg ikke vil utsette dem for, sier han.

Formalitet

Riedl får støtte fra sogneprest Knut Kittelsaa i Bakklandet menighet i Trondheim. Kittelsaa har selv levd i et heterofilt ekteskap i 37 år, men har engasjert seg i kampen for homofile ekteskap. Han har derfor utarbeidet forslag til ny ekteskapsliturgi.

– Så lenge loven tillater det, og det foreligger et ønske fra et homofilt par, så vil jeg vie dem, sier han.

Også den sogneprest Frode Grøstad i Trysil ser fram til å kunne begynne å vie likekjønnede par.

– Jeg vil nok ta det opp med biskopen min først, men jeg er sikker på at hun kommer til å se på det med blide øyne, sier han.

Han lever selv i registrert partnerskap, og ser fram til selv å kunne gifte seg.

– Liturgi er i grunnen en formalitet. Vi har gode ritualer, og det er ikke vanskelig å si ting litt forskjellig for å få det til å passe, mener han.

Motstander

Bispemøtets overhode, biskop Olav Skjevesland, sier imidlertid at liturgi ikke er en formalitet.

– Prestene kan bare handle på en lovlig fattet liturgi, og det vil ta to-tre år før det kan bli klart. De kan ikke operere som privatpraktiserende vigselsmenn, sier han.

Prosessen med å lage ny liturgi er nemlig omstendelig. Etter at prosessen er satt i gang skal en faglig gruppe lage utkast, som først skal behandles i Kirkerådet. De sender den videre til bispemøtet, som i sin tur sender saken videre til Kirkemøtet, som enten forkaster eller vedtar den nye liturgien. Kirkemøtet holdes imidlertid bare én gang i året, og før det kommer så langt kan bispemøtet utsette vedtaket. Det er ikke usannsynlig, ettersom Skjevesland er motstander av at homofile skal kunne gifte seg.

– Jeg er motstander av felles ekteskapslov, og vil ikke vie homofile, sier han.