Dagsavisen.no / Innenriks /

Norge støtter omstridte koranskoler i Pakistan

UD gir pengestøtte til 118 omstridte koranskoler i Pakistan, men stiller ingen krav til pensum. Norge risikerer å støtte fundamentalistiske grupper, mener Pakistan-eksperter.

Norge gir i dag 5-6 millioner kroner i støtte til utdanning ved koranskoler i Nordvest-Pakistan. Målet med bistandspengene er blant annet å fremme dialog.

– Ved å ikke stille krav til at det blir undervist i noe annet enn den tradisjonelle utenatlæringen av Koranen, risikerer Norge å gi penger til skoler som fremmer jihadistiske holdninger (jihad er arabisk for hellig krig, red.anm.), sier forsker Karin Ask ved Christian Michelsens Institutt til Dagsavisen.

Fremmer vold

Også forskningsinstitusjonen International Crisis Group (ICG) advarer mot ukritisk støtte til koranskoler. Ifølge ICG utgjør koranskolene i Pakistan en betydelig fare for internasjonal sikkerhet. Blant annet har koranskoler i Karachi bidratt med trening og utsendelse av jihad-krigere til både Afghanistan og Kashmir. Selv skolene uten direkte tilknytning til vold fremmer en ideologi som gir en rettferdiggjøring av slike angrep, rapporterer ICG mars i år, ifølge Bistandsaktuelt.

Forsker Ask mener det ikke er grunn til å tro at koranskolene i Nordvest-provinsen er mer sekulære enn i Karachi. Snarere tvert imot.

– Nordvest-provinsen har mer utfordringer knyttet til koranskolene. I denne provinsen ligger stammeområder som mange jihadister har vært rekruttert fra, sier Ask.

Ingen krav

Norge gir Pakistan totalt 150 millioner kroner i støtte til utdanning over en periode på fem år. Prosjektet startet opp for et halvt år siden, og det er pakistanske myndigheter som står for selve gjennomføringen. Ifølge ambassaderåd Sissel Volan i Islamabad stilles det ingen krav til de privatdrevne koranskolene, bortsett fra behov for oppgradering av fysisk infrastruktur og samarbeidsvilje.

– Ved å gi skolene et tilbud, håper vi å skape en et grunnlag for innpass av sekulære skolebøker. Men hvis vi dikterer pensum vil skolemiljøene lukke seg, sier Volan.

Det finnes mange varianter av koranskoler, og noen er mer konservative enn andre. I dag har ambassaden ingen oversikt over hvor mange av de norskstøttede koranskolene som har sekulære fag på timeplanen, eller hvilke som har jenteavdelinger.

– Kutt støtten

Ask stusser over at norske myndigheter ikke har stilt krav til pensum, særlig fordi president Pervez Musharraf så tidlig som i april 2001 lovte å fjerne skoler som oppfordrer til jihad og hellig krig.

– Det høres litt rart ut. Vi må kunne stille krav til at skolene har lese og skriveundervisning som er sekulær, samt at jenter får delta. Ellers har vi ikke noe kontroll over hva pengene blir brukt til, mener Ask.

Professor Tor Halfdan Aase ved Universitetet i Bergen understreker at Norge bidrar til å legitimere det skolene står for gjennom pengestøtten.

– Da skal man være rimelig sikre på at skolene representerer et ålreit kvinnesyn, og at de ikke står for jihadisme. Men det er nesten helt umulig å vite om skolen faktisk gjør det de sier. Ingen har helt kontroll i skoletimene, sier Aase og konkluderer:

– Norge bør kutte støtten til koranskolene og bare gi til det offentlige utdanningssystemet i Pakistan.

Stor skolemangel

Karin Ask er helt uenig.

– Ikke alle koranskoler fremmer hellig krig. Det finnes eksempler på koranskoler som bidrar til positive holdningsendringer. Dessuten er skolene eneste måten å få seg en utdannelse for mange pakistanske barn, sier Ask.

Hun viser til at pakistanske myndigheter bruker svært lite penger på utdanning, og at millioner av barn aldri kommer seg til skolen.

– Dette er veldig betenkelig, for da kan vi få en hel ny generasjon ungdom som lett kan la seg påvirke av jihadister, mener Ask.

Fremme dialog

Bistandsminister Erik Solheim avfeier ikke ICGs advarsel om at koranskoler kan bidra til mer religiøs intoleranse.

– Vi vil vurdere koranskole-prosjektet. Dette forutsetter at den norske ambassaden i Pakistan følger med, og slår alarm hvis det ikke fungerer etter hensiktene, sier Solheim.

Han påpeker at formålet med prosjektet i Nord-vest Pakistan er å fremme religiøs toleranse.

– Målet med prosjektet er å fremme dialog. Vi må regne med at skolene som velger å delta i prosjektet vårt neppe er de som ligger tettest opp mot Al-Qaida, men ønsker å framstå som en motvekt mot fundamentalisme. Det betyr ikke at Norge kan styre pensum, sier Solheim.