Dagsavisen.no / Innenriks /

– Studentene druknes i øl

Ølet flommer når studentene kommer tilbake ved semesterstart, og får nå skylden for manglende integrering av særlig studenter med minoritetsbakgrunn.

Mens tungen slikker i seg de siste dråpene av den aller første ølen i det nye semesteret, nikker Anne Nordheim (22) og Andrea Bjarkø (21) bekreftende til at det blir en del drikking denne første uken av nytt studieår.

De har allerede sendt kameraten Trygve Larsen Morset (21) etter øl nummer to.

– Vi planlegger å ta en pause fra drikkingen den sjuende dagen, flirer Trygve da han returnerer med fulle glass.

Hovedfokus

– Drikkingen kan får så mye fokus at mange andre aktiviteter kommer i bakgrunnen, tror Rune Olsen, psykologspesialist i Studenthelsetjenesten på Blindern i Oslo.

Han tror ikke at norske studenter vil at semesterstart ved universitetet skal bli en forlengelse av russetiden, og forteller at norske studenter ikke drikker mer alkohol enn sine jevnaldrende i gjennomsnitt, og at holdningene deres til rus ikke skiller seg fra befolkningens for øvrig.

Men når man kommer inn på Fredrikkeplassen, midt mellom alle fakultetsbygningene, er det lett å tro noen annet.

– Det er slik at drikke blir nevnt hele tiden. Enten så møtes vi for å drikke i teltet, eller så møtes vi for å drikke litt i en park, sier Anne.

Ikke døgnet rundt

Noen tiltak er imidlertid satt i verk fra i år for å begrense alkoholflyten:

– I det som er best kjent som «ølteltet» på Fredrikkeplassen, er det i år ikke ølservering før klokken 16. Det er et bra tiltak med tanke på at dette egentlig er et arbeids- og studiested, sier Olsen.

– Utover dette må den enkelte student begrense seg selv.

Studenthelsetjenesten setter i høst i verk en rekke tiltak der målet er at studentene skal få et mer bevisst forhold til egne drikkevaner og begrense alkoholbruken.

– Jo, jeg tenker ikke å drikke mer enn to øl i kveld. Man trenger jo ikke å drikke hele tiden, mener Tim Oudestad (26).

Hindrer integrering

Lars Gule, dekan ved Høgskolen i Oslo, går lenger enn som så. Han ber studentene tenke igjennom sitt eget alkoholforbud med tanke på integrering av minoriteter.

– Jeg vet godt at norske studenter ikke kommer til å slutte å drikke øl og vin, men vil man bli kjent med muslimer bør man for eksempel bestemme seg for at «i dag vil jeg drikke brus», sier han.

Samtidig understreker han at det ikke holder for arrangørene å vise til at det jo finnes alkoholfrie alternativer på menyen.

– Alkoholfrie møteplasser fylt med innhold av sosial karakter er nødvendig. Hvis ikke trekkes massene dit det er billig drikke, mener han.

Samtidig understreker han at den massive alkoholflommen også virker ekskluderende på mange etniske nordmenn.

– Særlig i faddersammenheng er det viktig å opptre inkluderende. Slett ikke alle norske studenter synes arrangementer av den vovede typen vi så på medisinstudiet i fjor er noe særlig heller, sier han.

Ikke bare minoriteter

– Under fadderordningen da jeg var fersk jusstudent var det bare snakk om alkohol og festing, forteller leder i Somalisk studentforening, Ilham Hassan.

– Det var ikke noe faglig i det hele tatt, og jeg følte meg utenfor, sier hun og mener at mange ikke-muslimer også savner et ølfritt tilbud.

– Mange sier at de druknes i øl ved semesterstart, sier Hassan.

Hun får støtte av Usman Rana, leder i Muslimsk studentsamfunn.

– Jeg sier ikke at jeg skal styre ikke-muslimske ungdommers drikkevaner, men slike tilstelninger er ikke inkluderende. Hvorfor kan ikke noen de sosiale arrangementene være alkoholfrie, ikke bare debattene og foredragene, spør han.

Trygve, Tim, Anne og Andrea har litt problemer med å komme på noen alkoholfrie arrangementer ...

– Æh, hva med idrettsarrangementene og rebusløpene, spør Anne.

– Vi er egentlig ikke så sikre på at de er helt alkoholfrie, sier Andrea.