Dagsavisen.no / Innenriks /
Muslimske foreldre
velger kristne skoler
For den muslimske 14-åringen begynner hver skoledag med en kristen andakt. Ellers er ikke skoledagen så annerledes på Kristelig Gymnasium i Oslo enn på skolene hennes tyrkiske venninner går på forteller hun.
– Jeg føler meg som en muslim men det er ikke noe problem at de fleste av de andre elevene her er kristne. KG er en kjempefin skole.
I skolegården strømmer det ut elever til storefri. En norsk venninne klemmer Gamze hilser med salaam og et håndtrykk til pappa Dogan Gürsel og forteller at hun og klassen har vært på besøk i moskeen på Grønland og ble imponert over hvor fin den var.
– Det skjer ganske ofte at andre elever kommer og spør meg om ting de lurer på med islam eller for å fortelle at de har vært på klassetur til moskeen. Men det er alltid på en veldig koselig måte.
Lik etikk
Kristelig Gymnasium og andre kristne skoler har flere muslimske elever og antallet øker.
– Vi har ikke sjekket nøyaktig hvor mange det er og heller ikke spurt hvilken grunn de har til å velge oss. Det er muslimske elever på alle årstrinn kanskje flest i videregående skole sier inspektør Lars Børge Holm til Dagsavisen.
De eldste elevene har ofte valgt det selv mener han.
– Jeg tror de føler de blir tatt mer på alvor med sin tro her at kristne skoler har større respekt og forståelse for at man kan ha en tro enn det den offentlige skolen har. Selv om troen går i en annen retning sier Holm.
20 av 100 elever ved den kristne Regnbuen skole i Lørenskog er muslimer. Også den kristenkatolske St. Sunniva skole i Oslo har muslimske elever men rektor Geir Moen sier de ikke registrerer antallet.
– Foreldrene har samme begrunnelse som andre foreldre: De synes verdigrunnlaget er viktig. Egentlig er ikke etikken veldig forskjellig mellom muslimer og kristne sier Moen.
Blir flere
Helge Vatne seniorrådgiver i Kristne Friskolers Forbund forteller at Regnbuen St. Sunniva og Kristelig Gymnasium slett ikke er unntaksskoler som har muslimske elever.
– Det finnes muslimske elever på en god del kristne skoler sier han.
Vatne mener det er de senere årene muslimske foreldre har begynte å velge kristne friskoler for sine barn. For skolene har det ingen betydning hvilken religion elevene har sier han.
– Skolene har sin profil og sitt opplegg uansett hvor elevene kommer fra.
For Dogan Gürsel var det et bevisst valg å sende datteren på Kristelig Gymnasium.
– Også storesøsteren hennes gikk her. Jeg undersøkte på forhånd og fikk høre at undervisningen var veldig bra. De har også fokus på god etikk og verdier som ærlighet. Islam og kristendom har mye til felles forteller han.
– Men det er også forskjeller vi tror ikke på Jesus som Guds sønn men som en profet. Uansett er det bare spennende å lære om andre religioner skyter datteren inn.
Hennes norske venninner synes det er helt greit at hun har en annen tro og hennes tyrkiske venninner har ingen problemer med at hun går på en kristen skole. Men da hun gikk på Grünerløkka skole reagerte noen muslimske medlever negativt på at hun ble med resten av klassen på julegudstjeneste i kirken.
– Da reagerte jeg på min datters vegne. Det er veldig viktig at både nordmenn og innvandrere er åpne og hjertelige begge veier. Uten god kontakt oss imellom blir det bare tull å snakke om integrering sier Dogan Gürsel.





