Innenriks

Året da ulikhet ble en het potet

Thomas Piketty har gjort ulikhet til et brennhett tema i år. Samtidig er omfattende forskning om hva som truer likhet i Norge, satt i gang ved Frischsenteret.

Debatten om økonomisk ulikhet har nådd nye høyder i år, takket være den franske økonomen Thomas Piketty. Fredag foreleseren han om boka si «Kapitalen i det 21. århundre», som er blitt kalt en av tiårets viktigste bøker.

 

Pop professor

Derfor er det kanskje ikke så rart at de 500 ledige plassene ble revet bort på en halvtime etter at forelesningen ble annonsert. Arrangementet står tenketanken Agenda for, sammen med Forskningsrådet og Universitetet i Oslo (UiO).

- Pågangen har vært overveldende blant politikere, akademikere og mannen i gata. En skulle tro det var en rockestjerne og ikke en professor i økonomi som kom, sier Katinka Sporsem, kommunikasjonssjef i Agenda.

 

Les også: Norge har fått Piketty-feber

 

Ny forskning

Samtidig som debatten om ulikhet har pågått med høy temperatur i høst, har Frischsenteret ved UiO påbegynt et omfattende forskningsprosjekt om hva som truer økonomisk likhet i Norge. Arbeidet er ledet av seniorforsker Knut Røed. Den teknologiske utviklingen i arbeidslivet er et av tre områder de setter under lupen.

- Flere rene rutineoppgaver blir nå erstatt med teknologi. Man ser for eksempel at automater tar over for billettsalg. Mens yrker som krever mye tenkning, ikke erstattes. Det kan øke produktivitetsforskjellene, og med det lønnsforskjellene mellom yrker. Det samme gjelder bedrifter som er mer konkurranseutsatt. De kan i jakten på effektivitet ende opp med å støte ut folk som ikke klarer å henge med på løpet. Dermed kan det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt, være det motsatte i et samfunnsøkonomisk perspektiv, sier Røed.

Den andre faktoren de skal se nærmere på, er helse.

- Vi lever lenger, og pensjonssystemet vårt legger opp til at vi skal jobbe lenger. Men på grunn av gapet mellom hvem som har god og dårlig helse, er ikke muligheten for å kunne jobbe lenge likt fordelt. Dette reiser noen viktige spørsmål om ulikhet, sier Røed.

Det tredje de skal se nærmere på, er i hvilken grad barn arver fra sine foreldre, men også hvordan giftemønstrene har endret seg.

- Vi har hatt en utdanningsboom blant jenter på universitetene. Samtidig har de gamle møtearenaene endret seg. Det er vanligere nå enn før at folk møter hverandre på internett. Spørsmålet er om det gjør at en i større eller mindre grad velger partnere som er like seg selv.

- Kan det tenkes at man i mindre grad gifter seg oppover som kvinne?

- Det kan få slike utslag. Det er blant annet det vi skal undersøke, sier Røed.

Han mener boka til Piketty definitivt har brakt ulikhetsdebatten fram i lyset.

- Debatten om formuesskatten og barnetillegget viser at dette er et tema folk er opptatt av, sier Røed.

 

Mer enn formuesskatt-debatt

Tor Grenness er professor ved Handelshøyskolen BIs institutt for kultur og kommunikasjon. Og skrev nylig i tidsskriftet Minerva om ulikhetsdebatten. Han mener den har vært for snever her hjemme.

- Jeg mener det er spesielt at debatten om Pikettys bok er blitt til en debatt om formuesskatten her i Norge, sier Grenness.

Han mener hvor subjektiv oppfatningen om ulikhet er, er blir underkommunisert i debatten. Grenness viser til forskning som peker på at vi mener det både er urettferdig med for lik og for ulik fordeling.

- En undersøkelse viser også at folk fra land med stor ulikhet er mer tilfredse med sitt eget liv enn dem med mindre ulikhet, sier Grenness.

Han mener det økonomiske perspektivet har overskygget det psykologiske i ulikhetsdebatten.

- Jeg lurer for eksempel på hvordan det har seg at folk er mer tilfredse med sin egen situasjon nå enn før, samtidig som ulikheten har økt?

Mer fra Dagsavisen