Innenriks

Ap: Vi har fått stort gjennomslag

Arbeiderpartiet mener de kan innkassere flere seire i skatteforliket på Stortinget.

Etter en rekke utsettelser og anklager om dobbeltspill, har et bredt flertall på Stortinget samlet seg om en ny skattereform.

Det endelige forslaget ble i formiddag godkjent hos stortingsgruppene til Arbeiderpartiet og Høyre, og de andre partiene har iløpet av ettermiddagen gitt sitt godkjenningsstempel til reformen, som presenteres kl. 16.00 i Stortinget.

Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen er svært fornøyd. Hun mener skattereformen har blitt tilnærmet det hun og Ap ønsket seg:

– Vi har fått stort gjennomslag. Dette er langs de linjer vi foreslo i høst. Jeg er veldig fornøyd med at vi har fått en bred enighet som vil sikre at det er lønnsomt å investerer i norske arbeidsplasser fremover, sier Marthinsen og legger til:

– Jeg er glad for at vi begrenser muligheten for å planlegge seg bort fra skatt og at dette bereder grunnen for mer finansiell åpenhet i Norge, sier hun.

Seierne

Aps egen liste over gjennomslag i skatteforliket inkluderer blant annet:

  • Gjennomslag for å redusere selskaps- og personskatten til 23 prosent.

Scheel-utvalget, som skatteforliket bygger på, foreslo å senke selskapsskatten til 20 prosent. Regjeringspartiene opprinnelig å senke skatten til 22 prosent, men har i forliket akseptert 23 prosent, som Ap ønsket.

Det har vært stor enighet om at selskapsskatten skal ned, og allerede i budsjettet for 2016, reduserte regjeringen skatten fra 27 til 25 prosent. Nå skal selskapsskatten ytterligere ned til 22 prosent innen 2018.

– Det var viktig å få redusert selskapsskatten, men også at vi ikke tar ledertrøya i et internasjonalt skattekappløp, kommenterer Marthinsen.

  • Trinnskatt

Partene er enige om å innføre en trinnskatt, hvor det er opp til den sittende regjeringen å bestemme hvordan trinnene skal se ut.

Innretningen på denne vil dermed ikke blir klart før i statsbudsjettet.

  • Formueskatten

Partiene er enig om rabatt på verdifastsettelse av aksje og driftsmidler på 20 prosent. Formueskatten blir dermed kun beregna ut fra 80 prosent av verdien på arbeidende kapital. Eiendom og andre formueobjekter sidestilles. Dette skal skje innen 2018.

Vi har fått gjennomslag for å forbedre formueskatten, men vi er ikke enig med regjeringen om nivå. Vår prioritering er lønnsomheten i en bedrift, men at eiere må bidra over skatteseddelen på lik linje med andre lønnsmottakere, sier Marthinsen.

Noe av hensikten er å unngå at norske eiere betaler for skatterabatten som gis til utenlandske eiere i norsk næringsliv. Disse betaler selskapsskatt, men ikke formuesskatt, mens norske eiere må betale begge deler. I tillegg vil investorer kunne lokkes til å bruke penger på næringslivet framfor å salte dem ned i eiendom, skriver NTB.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

  • Provenynøytralt

Det har vært et stort poeng for Ap og sentrumspartiene at skattereformen er provenynøytral. Det vil si at alle skattelettelser ett sted må kompenseres med skjerpelser et annet sted, slik at man går i null.
Dette har vært mindre viktig for Frp.

Slik reformen er innrettet, gir det rom for partiene å justere opp eller ned noen skatter, slik at man både kan få et provenynøytralt og et ikke-provenynøytralt resultat.

  • Beskatning av finansnæringen

Ifølge Dagens Næringsliv skal finansskatten allerede neste år gi 3,5 milliarder kroner i inntekter til staten. Selve utformingen blir først kjent i statsbudsjettet. Detaljene holdes hemmelig fordi de er børssensitive.

Andre forslag som Ap regner for sine gjennomslag er :

  • Økt skatt på eierinntekter
  • Økt skjermingsfradrag
  • Økt verdifastsettelse av sekundærbolig og næringseiendom
  • Bedre grunnlag for beskatning av fritidseiendom
  • Redusert verdifastsettelse av aksjer

Krangel i kulissene

Det har vært en hektisk uke for skatte-forhandlerne: Forrige uke var en enighet tilnærmet klar, men da det ble kjent at regjeringen, Venstre og KrF, var enige om en merknad i tillegg til enigheten om å redusere verdifastsettelsen på arbeidende kapital videre ned til null rant begeret over for Ap, som truet med å trekke seg fra hele forliket.

Etter det Dagsavisen forstår, foreslo først de fire borgerlige partiene å tone ned fra merknaden, men dette var ikke nok for Ap, som mente det var uaktuelt for dem å gå med på at det er flertall for en merknad som var i direkte motstrid med forliket.

I går godtok imidlertid regjeringspartiene og fjerne fellesmerknaden. Partiene legger dette heller inn som særmerknader, som betyr at sier hvor partiet står, uten at man er bundet sammen til å gjennomføre dette.

Dermed var et bredt forlik var sikret.

Påvirker bedriftene

Så hvordan vil skatten påvirke lommeboka din, lurer du kanskje på. Svaret er at du som privatperson vil merke lite. Selv om prosentsatsen for personskatten går ned, vil trinnskatten antageligvis bli innretta på en måte som gjør at du vil betale omtrent som i dag. Skatteendringene er i hovedsak ment å gjøre det attraktivt å investere i norske bedrifter.

Hva betyr det for Norge?

Vi har god tradisjon for å bli enige om samlende grep om skatt, selv om vi er uenige om nivå og profil. Den debatten kommer vi nok til å ha fremover også, men det er viktig for landet at vi er enige om bedriftsbeskatningen. Det er særlig viktig å øke nivået på investeringer i en tid hvor 130.0000 står ledige, sier Marthinsen.

SV: Dårlig profil

SV valgte i siste fase å trekke seg fra skatteforliket. Partiet mener den nye skattereformen har for dårlig fordelingsprofil, er for svak på beskatning av bolig og på å hindre overskuddsflytting.
I dag har SVs finanspolitiske talsmann, Snorre Valen, gått til konstante angrep på at Ap har akseptert reformen. Han reagerer særlig på at Ap gikk med på å gi en skatterabatt på verdifastsettelse av aksje og driftsmidler.

Jonas Gahr Støre kan ikke lenger med troverdighet anklage regjeringen for å gi store skattelettelser til dem som har mest fra før. Med Arbeiderpartiets velsignelse legger skatteforliket nå opp til nøyaktig det samme, sier Valen til NTB.

Det tar Marthinsen med stor ro:

 Det er helt greit at SV velger å stå utenfor et forlik. Men, innenfor disse rammene kan man velge hvilken fordelingsprofil skatten. Det Ap har gjort, er å ta en fight og sørge for at det er grunnlag for å drive en offensiv fordelingspolitikk også etter valget i 2017, sier hun.

Finanskomiteen har etter planen frist til å avgi innstilling om regjeringens forslag til skattereform 10. mai. Debatten i stortingssalen er berammet til 31. mai.

Mer fra Dagsavisen