Innenriks

Ap huller ut egne tannløfter

Åtte år etter at tennene skulle bli en del av kroppen, erkjenner Arbeiderpartiet at tidligere tannløfter blir for kostbare.

Av Mats Rønning

På landsmøtet i 2009 gikk Ap inn for at tannhelse skulle bli et offentlig ansvar. Daværende nestleder Helga Pedersen slo fast at tennene skulle bli en del av kroppen.

Ved forrige korsvei, på landsmøtet i 2015, ble det vedtatt å sette et tak for egenbetaling og la staten ta 75 prosent av de overskytende utgiftene.

I det ferske programutkastet som ble presentert mandag, er ambisjonene justert.

– Vi vil gå skrittvis fram og prioriterer dem med svakest tannhelse først, sier programkomiteens leder Hadia Tajik til NTB.

Les også: Aps programforslag: Vil øke skattene med inntil 15 milliarder

Skjerming

Programkomiteen, i realiteten Aps sentralstyre, vil styrke forebyggende tannhelse og innføre skjermingsordninger for dem med svak økonomi. I tillegg skal refusjonsordningene forbedres for enkelte pasientgrupper. Men det står ingenting om gratis tannhelse eller egenandelstak.

– Vi har tatt mål av oss å lage et program som er ansvarlig og økonomisk gjennomførbart, sier Tajik.

Aps tannløfter har vært en pine for partiet i mange år. Under tiden i regjering ble partiet kritisert av flere fylkeslag for ikke å følge opp vedtaket fra landsmøtet i 2009.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Jobbgaranti

Deler av Aps programutkast har fått bred omtale i forkant, som skattepolitikken og Lofoten-kompromisset. Mandag ble det debatt om endringene partiet ønsker i ordningen med arbeidsavklaringspenger. Den skal kuttes fra fire til to år og følges av en jobbgaranti.

– I ytterste konsekvens vil kommunene få plikt til å ansette unge mennesker som ikke har kommet ut i arbeidslivet etter to år med AAP, sier Tajik.

Frps Erlend Wiborg er kritisk til forslaget og slår fast at kommunen ikke skal være en vernet bedrift.

– Jeg mener Wiborg undervurderer unge uføres kompetanse og vilje og evne til å jobbe, sier Tajik. Hun ser for seg at de kan tilbys jobb innen kultur og idrett, park og anlegg eller helse og omsorg.

Dissenser

Programutkastet inneholder tre dissenser. AUF er med på dem alle. Den kanskje viktigste knytter seg til Lofoten-kompromisset. Ungdomsorganisasjonen vil ikke at det skal settes i gang konsekvensutredning overhodet i neste periode av blokkene Nordland VI og VII og Troms II.

AUF-leder Mani Hussaini er også uenig i flertallsinnstillingen fra programkomiteen som ønsker tredelt foreldrepermisjon og økt fedrekvote til 14 uker. AUF vil i stedet dele permisjonen i to, der de ni første ukene forbeholdes mor som en særordning i forbindelse med fødsel, og resten deles i to like deler mellom mor og far.

Den siste dissensen knytter seg til KRLE-faget i skolen, der AUF vil fjerne "K"-en og utvikle religions- og livssynsfaget til et mer "inkluderende fag". Anniken Huitfeldt støtter denne dissensen i programkomiteen, som i likhet med resten av programmet blir avgjort av landsmøtet 20.–23. april. (NTB)

Mer fra Dagsavisen