Ap: Færre ledige med oss

Arbeidsledigheten har på ett år økt med 58 prosent innen ingeniør- og IKT-fag, ifølge Nav.

Til NRK har Støre svart bekreftende på at det hadde vært færre ledige om Ap satt ved roret. Men hvor mange færre vil vært ledige, og hva ville de jobbet med?

I et skriftlig svar til Dagsavisen kan ikke Støre gi noe svar på dette.

– Jeg mener det er hevet over enhver tvil at en mer aktiv håndtering ville gitt et annet resultat enn det vi ser i dag. Men det er ikke Arbeiderpartiets budsjetter som har blitt vedtatt de siste tre årene, og da er det selvsagt vanskelig å si nøyaktig hvor mange færre ledige det ville vært med Ap i regjering.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hånlig av Ap

– Jeg mener dette er en situasjonen som er for alvorlig til å drive denne form for politisk spill, som Støre her gjør. Denne debatten handler ikke om tall, prosenter og statistikk, men om mennesker. Da kan ikke Ap komme med påstander om at det hadde vært færre ledige bare de fikk bestemme. Dette er en hån mot dem som står uten arbeid, sier finansminister Siv Jensen.

– Så må jeg si gudskjelov for at det ikke er Aps budsjetter som har vært gjeldende de siste tre årene, fordi det ville betydd skatteskjerpelser på over ti milliarder kroner. Det ville vært et nådestøt for norske bedrifter, sier hun.

Flere permitterte

Støre mener Arbeiderpartiets foreslåtte tiltakspakke for 2016 er nesten 3 milliarder kroner større enn regjeringens, og ville virket sterkere mot arbeidsløsheten.

– Våre forslag ville styrket leverandørindustrien og de maritime næringene. Vi vil ha utskifting av ferjer på Vestlandet med ny og klimavennlig teknologi, forsert innsats for å plugge permanent forlatte oljebrønner, et eget program teknologioverføring fra norsk petroleumsindustri og sterkere klyngesatsing for den maritime industrien.

Han mener også det ville vært en fordel om norske bedrifter kunne permittert ansatte de vil beholde, i stedet for å si dem opp.

– Norsk Industri sa i budsjettbehandlingen for 2015 at inntil 5.000 som mistet jobben ville blitt permittert med bedre permitteringsregler, sier Støre, og minner om at de også foreslo 2.000 flere tiltaksplasser.

Skjev profil

Støre mener den største feilen til Jensen er å velge skattekutt som strategi for å skape jobber.

– Spesielt siden de har prioritert skattekutt som ekspertene sier i liten grad er vekstfremmende, sier Støre.

Eksperter mener det er feil tidspunkt å legge prestisje i å kutte i formuesskatten, og at regjeringen må konsentrere seg om å kutte selskapsskatten.

– Det er jeg helt enig i. Etter vi overtok har vi senket selskapsskatten med tre prosent. Problemet med formuesskatten er at den rammer norske eiere spesielt, sier Jensen.

– Å forlenge adgangen til permittering er et tveegget sverd

Regjeringen og Ap krangler om hvem som har den beste tiltakspakken mot ledigheten. Vi ba ekspertene bedømme.

Av regjeringens 4 milliarder krisekroner settes 2,5 milliarder av til vedlikehold og rehabilitering.

– Dette er fornuftige tiltak fordi det innebærer at regjeringen framskynder utgifter som uansett kommer. Å satse mye på vedlikehold er riktig fordi det vil sysselsette en del av de ledige ressursene vi nå har, som er egnet til å gjøre denne type oppgaver, sier Knut Røed ved Frischsenteret.

– Bremser overgang

Ap vil i tillegg endre permitteringsregelverket.

– Det er et litt tveegget sverd det der med å forlenge adgang til å permittere. På den ene siden kan det hindre unødvendige oppsigelser, hvis en legger til grunn at det vil komme vekst i bedriftene igjen, og at en da kan beholde nødvendig kompetanse. Samtidig vil det bremse overgangen til andre bransjer, og det er uheldig hvis målet er å bygge opp andre bransjer, sier Røed.

– De lærde strides

De blå og Ap er også uenig i om skatteletters effekt på ledigheten.

– Fra et konjunkturperspektiv er det bedre å bruke penger på å øke de offentlige utgiftene enn på å dele ut skattelettelser. Skattelettelser har liten effekt på sysselsettingen. Regjeringens argument er at skattelette stimulerer investeringsviljen som vil bidra til omstilling og økonomisk vekst på sikt. Det finnes imidlertid ikke noe klart empirisk belegg for å hevde at skattelettelser generelt er vekstfremmende, sier Røed.

Økonomiprofessor Ragnar Torvik ved NTNU mener skattelette kan ha en positiv effekt på sysselsettingen, og med det utgangspunkt at oljeprisen forblir lav en god stund framover mener han det er riktig politikk. Men det handler om hvilken type skattelette regjeringen gir.

– Her viser utredninger at det har sju ganger så god effekt å redusere selskapsskatten som formuesskatten, hvis målet er å øke investeringsviljen, sier Torvik som mener det derfor er feil å legge prestisje i valgløfte om formuesskatten nå.