Anmelder 
flere for 
mishandling
 av dyr

Tidligere i sommer la to gutter ut en video på det sosiale mediet Snapchat, hvor de hadde filmet at de mishandlet en måke.

I helgen fant tilfeldig forbipasserende en hund som var dumpet fra Krapfossbrua i Moss sentrum, bundet fast til et stort betongrør. Hunden var chippet, eieren er funnet, og saken er under etterforskning. Slike mishandlinger blir det stadig flere av.

- Dette er trist. Vi har flere saker hvor dyr blir dumpet i sjøen for å drukne. De tror tydeligvis at de er kvitt dyrene og vil komme unna med det ved å dumpe dem i sjøen. Men heldigvis blir de oppdaget, og folk melder ifra, sier veterinær og leder i NOAH, Siri Martinsen, til Dagsavisen.

Organisasjonen har anmeldt saken med den fastlenkede hunden til politiet.

- Vi i NOAH reagerer sterkt på at noen finner det underholdende å påføre dyr lidelse, sier hun videre.

40 saker hittil i år

Hittil i år har NOAH politianmeldt nærmere 40 saker. Bare et fåtall av dem blir etterforsket, og enda færre fører til dom.

- Vi har fått seks henleggelser av sakene vi har anmeldt. Blant annet to saker med drepte katter, hvor gjerningsmannen var kjent i det ene tilfellet. Dumping av fugler i bur på vinteren er en av de andre sakene. Ingen er dømt hittil, men vi har fått beskjed om en dom for vanskjøtsel av sau i år, på en sak vi anmeldte i fjor, sier Siri Martinsen.

Hun forteller at det varierer fra politi­distrikt til politidiskrikt hvor mye jobb de legger i anmeldelsene. NOAH regner med at mindre enn 20 prosent av alle anmeldelsene fører til dom. Det gir et uheldig signal om at samfunnet ikke prioriterer mishandling av dyr, sier ­Martinsen.

- Selv i saker hvor vi har videobevis, kan sakene bli henlagt, noe vi reagerer sterkt på, sier hun.

I dag kan det koste deg 8.000 kroner å bli tatt for urinering på offentlig sted. Mishandler du en katt til døde, kan summen bli 7.000 kroner. Det er altfor lave straffer, mener Martinsen.

- Det er flere typer saker. Mange går igjen, og noen er nye former for mishandling. Det vi ser, er at en del ville dyr ­mishandles, pines og plages. Særlig gjelder dette måker, skjærer og kråker, sier NOAH-lederen.

Hun tror dette har en sammenheng med at medieretorikken legitimerer det å mislike enkelte dyr.

- Det gis på en måte aksept for å gjøre ulovlige ting, sier Martinsen.

Teipet fast

Sommeren er høysesong for å kvitte seg med dyr. Det er om sommeren folk oppdager at kjæledyret ikke passer inne i ferieplanene, og da er det enkleste å kvitte seg med det.

- Dette er en sammensatt problematikk. Det er en bruk og kast-mentalitet, særlig av katter. Vi har historier om katter som pines og gjennomgår store lidelser, sier hun.

Den tredje typen dyremishandling som går igjen, gjelder produksjonsdyr.

- Vi har også hatt flere saker som gjelder sauehold, hvor vi for eksempel får melding om dyr som har gått lenge uten mat, som er vanskjøttet, og av og til sultet til døde, sier hun.

- Hva tenker du om de menneskene som gjør dette mot dyrene sine?

- De må mangle medfølelse og forståelse. Det er vanskelig å skjønne at noen vil dyr så vondt, men det har sammenheng med verdien vil tilkjenner dyr i samfunnet.

En av sakene som er blitt anmeldt, gjelder en hund som ble låst inn i en hundekasse, som så ble teipet igjen og dumpet i vannet.

Resultatet ble en pinefull og langsom død for hunden. Personen som gjorde det ble tatt, og saken er fortsatt under etterforskning, får Dagsavisen bekreftet hos Midtre Hålogaland politidistrikt.

- Selv om vi anmelder stadig flere tilfeller, er det store mørketall her. Både når det gjelder mishandling av ville dyr og for eksempel mishandling av dyr i saker med familievold. Vi vet at vold mot dyr og vold mot mennesker henger sammen, sier Martinsen.

Folk kvier seg for å si ifra, men oppfordringen er nettopp det. Si ifra om du ser eller vet om mishandling av dyr. Enten det er ville dyr eller husdyr, sier NOAH-lederen.

tom.vestreng@dagsavisen.no

«Det er vanskelig å skjønne at 
noen vil dyr så vondt.»

Siri Martinsen, ­NOAH-leder