Innenriks

336 veier til levende natur

Smågnagere, buskvekster, havtemperaturen og 333 andre indikatorer kan bidra til å redde norsk natur, mener ekspertutvalg.

Bilde 1 av 2

Anbefalingen kommer i en rapport som Ekspertråd for økologisk tilstand nå har overlevert regjeringen.

– Ved å bruke disse indikatorene vil man kunne avdekke endringer i naturen som vi ikke oppdager med det blotte øye, og som skjer uten at vi merker det, sier Signe Nybø, som har ledet ekspertrådet.

Til daglig er hun forskningssjef ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Les også: Skal bruke titall millioner på å restaurere norsk natur

– Ikke nok kunnskap

Tundra, fjell, skog, våtmark, semi-naturlig mark (områder formet av lang tids bruk av utmarka) og ferskvann er de seks store naturlige økosystemene på det norske fastlandet.

– Med bedre kunnskap om tilstanden i økosystemene, kan vi gripe inn og stanse, eller i alle fall redusere negativ utvikling før det blir umulig å snu, påpeker Nybø.

Ekspertrådet hun har ledet, ble nedsatt av Klima- og miljødepartementet i oppfølgingen av stortingsmeldingen Natur for livet.

– Vi har ikke nok kunnskap om hvordan tilstanden til økosystemene er, erkjenner klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H).

– Derfor skal vi nå få på plass et naturfaglig verktøy for å måle dette. Det skal gi en mer effektiv og målrettet forvaltning, fortsetter han.

– Er det grunn til å tro at det står dårlig til med mange økosystemer?

– De siste tiårene har menneskene påvirket naturen på kloden i sterk grad, slik at mange økosystemer er svekket. Situasjonen for den norske naturen er mer positiv, men også her finnes det utfordringer. Når vi bygger veier og boliger og legger til rette for industri og næring, må vi ofte bygge ned naturområder. Havforsuring, forurensning og spredning av fremmede arter er andre eksempler på påvirkninger som kan svekke økosystemene, svarer Helgesen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Bit for bit-nedbygging

Systemer som allerede er på plass, Naturindeksen for Norge og rødlistene for arter og naturtyper, viser at tilstanden for det biologiske mangfoldet er dårligst i skog og semi-naturlig mark, supplerer Nybø.

– På Svalbard ser man allerede effekter av klimaendringene, mens i fjellet på fastlandet er ikke disse endringene så tydelige, opplyser hun.

– Hva risikerer vi ved for lite kunnskap om tilstanden til økosystemene?

– Vi risikerer en bit for bit-forvaltning, der område etter område får redusert tilstand eller blir nedbygd, uten at man har et verktøy til å se på helheten. Dette kan medføre en bit for bit-nedbygging av områder. Infrastruktur som veier, boliger og fornybar energi, etableres, uten at man registrerer hva som går tapt i et helhetlig perspektiv, svarer Nybø.

– Vi mennesker er avhengige av naturen, både for å høste mat, men også for at såkalte regulerende tjenester kan hjelpe til med å dempe uheldig utvikling. Naturen bidrar for eksempel til klimaregulering, rensing av luft, vann og hav, samt flomdemping, fortsetter hun.

– Viktige

– Kan du nevne noen indikatorer som er spesielt viktige blant de 336 dere vil bruke for å holde tilstanden i naturen under oppsikt?

– I våtmark er jo det å ha en naturlig hydrologi viktig. Grøfting og kanalisering av vann påvirker våtmarkene negativt. På fjellet er smågnagerne en viktig motor. For semi-naturlig mark er mengden buskvekster en viktig indikator for gjengroing. Temperaturen i havet er viktig for hvilke arter som finnes der, svarer Nybø.

213 av de 336 foreslåtte indikatorene kan ifølge Nybø relativt enkelt tas i bruk.

– God tilstand

Klima- og miljøministeren opplyser at det allerede jobbes for å få på plass det naturfaglige systemet for å måle den økologiske tilstanden i økosystemene.

– Vi har satt som mål at norske økosystemer skal ha god tilstand og levere det vi kaller økosystemtjenester - som rent vann, ren luft, pollinering og lignende, sier Helgesen.

Det betyr likevel ikke at det må være god tilstand over alt i alle økosystemer, mener han.

– Noen ganger legger vi vekt på andre viktige samfunnsformål. Norge blir også utsatt for påvirkninger vi ikke kan gjøre noe med alene, slik som klimaendringer og langtransportert luftforurensning.

Les også: Erna og Jonas får begge terningkast 1

Mer fra Dagsavisen