14 dødsfall i politiarrest

Av Nina Johnsrud og Marie Melgård

Spesialenheten har 18 ganger reagert med foretaksstraff fra 2006 til 2014. Ikke mindre enn 11 av tilfellene gjelder bruk av politiarrest. I tre av tilfellene døde arrestanten. Foretaksstraff brukes når flere personer hver for seg har begått grov uforstand i tjenesten, uten at den enkeltes handling isolert sett er vurdert som straffbar.

Det kommer fram i Spesialenheten for politisakers årsrapport, som oppsummerer erfaringer siden oppstarten av enheten for ti år siden.

– Det som dominerer, er forgiftningtilfeller, ulike former for rus og en del selvdrap i arresten. Vi mener innholdet i inspeksjonene bør bli bedre. I disse sakene har man ikke forvisst seg om arrestantens situasjon, forklarer sjefen for spesialenheten, Jan Egil Presthus.

LES OGSÅ: 12 mistet livet i biljakt

Forveksler forgiftning

I flere av de 14 dødsfallene har ikke politiet eller arrestforvarerne evnet å skille mellom symptomer på forgiftning og sykdom – og virkning av rusbruk.

I andre tilfeller som endte med dødsfall, er tilsynet med arrestanter ikke gjennomført i tråd med regelverket.

Fem innsatte har greid å ta sitt eget liv i politiarrest, ett tilfelle på Trandum asylmottak, tre i Trondheim og ett på Hamar politistasjon.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Bolter i veggen

I 2013 etterforsket Spesialenheten Søndre Buskerud politidistrikt for praksisen med å lenke fast arrestanter til ringer i veggene. Fire av 18 celler i sentralarresten i Drammen hadde slike ringer. Verken politidistriktet eller Politidirektoratets arresttilsyn reagerte på denne praksisen før en 18 år gammel afghansk asylsøker i 2012 anmeldte politidistriktet for tortur og umenneskelig og nedverdigende behandling. Da hadde bruken av de forhistoriske veggfestene pågått siden Drammen politistasjon ble bygd i 1999.

I seks timer lå asylsøkeren lenket fast til veggfestene med håndjern i celleveggen i sentralarresten med armene spent ut til hver side. Avstanden mellom ringene var 150 centimeter, og de var plassert ned mot veggen, slik at de hindret arrestantene i å reise seg.

– Det gjorde vondt. Jeg tenkte bare på å dø. Jeg var veldig redd og tenkte at de skulle drepe meg, fortalte asylsøkeren til Maria Wasvik i Antirasistisk Senter (ARS).

Spesialenheten for politisaker reagerte med en foretaksstraff på 80.000 kroner. Etter Spesialenhetens vurdering var fastlenkingen uhjemlet og på linje med tortur.

Asylsøkeren, på sin side, ble utvist fra Norge og tvangsreturnert til Kabul i Afghanistan ei uke etterpå.

LES OGSÅ: Liten vits i å klage på Spesialenheten

Glemt igjen

Også to andre ganger samme år ble Søndre Buskerud politidistrikt ilagt foretaksstraff på 80.000 kroner for grov uforstand i tjenesten ved bruk av politiarrest.

I det ene tilfellet ble en arrestant med diabetes innelåst, overlatt til seg selv og «glemt igjen» uten mulighet til å påkalle hjelp.

I det andre tilfellet ble en mann avkledd og satt på celle i 10–15 minutter mens sprinkleranlegget sto på for fullt. Vedkommendes advokat anførte at sprinkleranlegget ble slått på som en avstraffelsesmetode. Han skal deretter ha sittet naken og klissvåt i ei celle uten tørre klær, teppe eller madrass. Først etter seks og en halv time fikk han tilbake klærne sine.

LES OGSÅ: Politi får kraftig kritikk i Monika-saken

4.250 oversitterdøgn

Den pågrepne skal overføres fra politiarrest til varetektscelle innen to døgn etter pågripelsen – og framstilles for en domstol seinest den tredje dagen. Men i 2013 var det likevel 4.250 «oversittere» i norske politiarrester.

– Det er uholdbart og nedslående, skriver Spesialenheten for politisaker i sin tiårsoppsummering – en praksis den europeiske torturkomité, FNs menneskerettighetskomité og Amnesty International mener er brudd på internasjonal lov.

– Når vi har innført et regelverk, må forutsetningen være at det overholdes. Når forholdene ikke legges til rette for dette, er det nedslående, utdyper Presthus.

Spesialenheten stiller store spørsmål ved nødvendigheten av bruk av håndjern i politiarrest og praksisen med å tvinge arrestanter til å vedta forelegg.

Fredag denne uka markerer Spesialenheten sitt tiårsjubileum med et seminar om behandlingen av innsatte i politiarrest. En av innlederne er Latif Huseynov, president i Europarådets torturovervåkningskomite.

– De gjennomfører regelmessige besøk til Norge og har kritisert forholdet i norske arrester, blant annet bruk av fastlenking til vegger. Norge har forsikret om at det ikke skjer. Likevel har det skjedd. Vi har noe å lære av torturovervåkningskomiteen i Norge, sier Presthus.

LES OGSÅ: Barna Norge sviktet

Hindre selvskading på cella

– Hensikten med å lenke arrestanter til ringer i veggen var å hindre utagering og ­selvskading.

Det sier visepolitimester Jan Eril Strøm i Søndre Buskerud politidistrikt til Dagsavisen.

– Ringene i veggen nede mot gulvet var en del av utrustningen på fire av cellene. Etter at Spesialenheten ga oss foretaksstraff på 80.000 kroner ble ringene umiddelbart kappet. Bare metallplatene sitter igjen, sier Strøm.

– Uten ringene er det en utfordring å roe ned utagerende arrestanter, det blir mye baksing og slåssing. Det er risiko knyttet til det også, sier Strøm.

I 2008 døde en arrestant på Drammen politistasjon som følge av narkotikaforgiftning.

– Det er ikke så lett å vite om en person er på oppad- eller ned­adgående rus. Vi kamera­overvåker cellene, men skjermene i Operasjonssentralen er små. Derfor er det ekstra viktig med hyppig tilsyn, sier Strøm.