– Eriksson gjør lurt i å lytte når en samlet norsk fagbevegelse sier nei til forslagene om svekkelse av arbeidsmiljøloven, sier LO-leder Gerd Kristiansen.
I dag vil Norge stå stille i to timer mens lærere, lokførere, sykepleiere og politifolk streiker mot åpning for midlertidig ansettelse og andre endringer av arbeidsmiljøloven.
Overser
Arbeidsministeren selv sier han har problemer med å forstå hvorfor det blir streik og argumenterer med at midlertidig ansettelser vil gi flere en mulighet til å prøve seg i arbeidslivet. Men få deler denne forståelsen:
Foruten at alle arbeidstakerforbundene har advart mot midlertidig ansettelse, har Arbeidstilsynet, Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Petroleumstilsynet advart om at midlertidige ansettelser kan gi økt sykefravær og økt risiko for ulykker. Likestillingsombudet mener forslaget vil stenge for utsatte grupper.
– Det er meget spesielt at arbeidsministeren overser de massive advarslene, sier LO-Kristiansen.
Påberoper seg støtte
Så hvem støtter Eriksson? Da han la fram forslag om midlertidig ansettelser, sa Eriksson at Akademikerne, Virke, Spekter og NHO, samt ungdommen og Blindeforbundet, ville være positive til midlertidig ansettelser. En gjennomgang Dagsavisen har gjort, viser at dette ikke helt er tilfelle.
Både Spekter og Akademikerne er imot en utvidet adgang til midlertidig ansettelser.
- Vi synes ikke det er grunnlag for å gi en generell utvidelse av adgangen til midlertidig ansettelse. sa Anne Kari Bratten i Spekter.
- Akademikerne ønsker ikke mer midlertidighet i norsk arbeidsliv, sier leder i Akademikerne, Knut Aarbakke.
Dagsavisen har vært i kontakt med Blindeforbundet. Heller ikke de jubler.
- Dersom det ikke ligger noen forutsetninger for hvordan man skal få funksjonshemmede inn i arbeid, er vi imot forslaget. Det hjelper ikke bare å åpne for midlertidighet, gitte betingelser, som tilgang på hjelpemidler på dagen, må på plass på første dag. Er det en bevisst politikk for dette, kan vi være forsiktige optimister, men vi ønsker ikke at endringene skal gå utover norsk arbeidsliv, sier leder av Blindeforbundet, Atle Lunde.
Brukte funksjonshemmede
Også de funksjonshemmede skulle ifølge Eriksson sette pris på hans politikk: «Jeg lytter til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. De sier at det er for få midlertidige stillinger, slik at funksjonshemmede ikke slipper til i arbeidslivet», sa Eriksson på Politisk kvarter da han var fersk minister. Slik er det imidlertid ikke.
– Å åpne generelt for midlertidige tilsetninger, er ikke måten å få flere funksjonshemmede ut i jobb, sier leder Liv Arum.
Parodisk
– At Eriksson dytter foran seg grupper som ikke støtter ham, er alvorlig nok. Men at han undergraver advarslene fra STAMI og Arbeidstilsynet, og framholder endringene i arbeidsmiljøloven basert på anekdoter og «svogerforskning», blir parodisk, sier Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen.
Dagsavisen har funnet en rekke eksempler på debatter hvor Eriksson trekker fram «snekkeren fra Verdalen» og sine rådgivere fra Domus-kafeen, til inntekt for sitt syn.
– Enkeltmennesker han møter kan ikke diktere livene til millioner av arbeidstakere, sier Trettebergstuen.
– Hvis arbeidstakerorganisasjonene ikke lenger skal være representative for landets arbeidstakere, er vi inne i en farlig utvikling for norsk arbeidsliv, sier LO-leder Kristiansen.
– Jeg fikk mulighet til å jobbe og vise hva jeg kunne
Daniel (25) er Robert Erikssons kroneksempel.
Under NRKs Debatten, Civitas frokostmøte og i Dagsavisen har Eriksson den siste uka fortalt om «Daniel fra Hamar» som er for midlertidig ansettelser fordi det ga ham en sjanse til å vise seg fram for arbeidsgiver.
I dag blir Eriksson kritisert av LO og Ap for å drive svogerforskning og sitere enkeltpersoner som deler hans syn. Bak Erikssons eksempel finner man Daniel Ervik (25) fra Klæbu. Han jobber i teknologifirmaet «Making View» som holder til på Hamar.
Bra forslag
Ervik har fått med seg at han har blitt et eksempel i den opphetede debatten om midlertidig ansettelse.
– Jeg har ikke gått igjennom alle tiltakene til Eriksson, men det jeg står for, er at det kan være bra at folk kan prøves ut i 6–12 måneder for så å bli vurdert for fast jobb, sier Ervik til Dagsavisen.
Selv er han utdannet innen animasjon i London og på Høgskolen i Hedmark. Mens han jobbet i en bedrift drevet av tidligere studenter, ble han utleid til «Making View». Etter noen måneder i bedriften ble han fast ansatt.
– Jeg hadde flaks og fikk mulighet til å prøve meg og vise hva jeg kunne. Når man jobber i en liten gründerbedrift, er det en risiko å ansette noen uten å vite hva de er gode for. Derfor mener jeg det er fint å få muligheten til vise seg fram for en arbeidsgiver i en periode.
Snakker med vanlige folk
Arbeidsminister Robert Eriksson fnyser av kritikken fra Ap og LO og sier han vil fortsette å bruke eksempler som Daniel.
– Jeg snakker med vanlige arbeidsfolk som jeg treffer på bedrifter og på gata. Dette vil jeg fortsette med. Som arbeids- og sosialminister er det viktig å lytte til et bredt spekter av folk, i tillegg er jeg like opptatt av de utenfor arbeidslivet som de som er inne, sier Eriksson.
- Det er ingen som organiserer eller går til streik på vegne av de som står utenfor arbeidslivet. For disse er ikke alternativet fast ansettelse, men ingen ansettelse. Når undersøkelser fra OECD viser at midlertidige ansettelser er et springbrett inn i arbeidslivet og til fast ansettelse, er regjeringen villig til å gi denne muligheten til de som er utenfor, sier arbeidsministeren,
Aps Anette Trettebergstuen mener det ville vært bedre om Eriksson erkjente at endringene i arbeidsmiljøloven er til for arbeidsgiveren enn å late som om det er til det beste for arbeidstakeren.
– Det er respektløst og uansvarlig at en statsråd legger fram politikk som vil få så stor innvirkning på folks liv, uten å være redelig på hvorfor han gjør det.