Annonse
Illustrasjonsfoto: NTB scanpix

Kvadratgalskap

«Nå kan du bli en boligvinner». Å bo har visst blitt et spill.

Annonse
West på lørdag

Dagbladets forside torsdag hadde budskap om at vi nå kan bli boligvinnere. På innsida var det oppskrift på hvordan du skal ordne deg (spare som bare helvete) for å få råd til å bo i Oslo og Drammen om 1, 5 og 10 år. Dette er ikke et angrep på Dagbladet, det er selvsagt naturlig å skrive om bolig da det er det eneste folk har i hodene om dagen. Vi skal skrive om det folk er opptatt av, helt klart. Men må mediene omtale prisrekordene som om det var sportsresultater? Og i Dagbladet framskrives boligprisene over ti år med samme prisutvikling som det har vært det siste året og leserne presenteres for prisen 13,5 millioner kroner for 50 kvadrat i 2026. Rolig nå! Det er ikke rart man overbyr.

Jeg aksepterer at populært betyr dyrt, men mentaliteten, mekanismene, underholdningen, sporten, meglerindustrien? På TV her om kvelden var det ikke mindre enn to konkurrerende programmer hvor det å kjøpe leilighet var gjort til underholdning. På TV3 kunne man i «Boligjakten» følge ei ung svensk alenemor og et par i jakten på en treroms på vestkanten, veiledet av sympatiske meglere i stjernerollene, som de livgivende gudene. De kunne coache de unge, spyferdige kjøperne i budrunden med støttende erklæringer som «tøft at dere kjører på». Nesten samtidig kjørte TV2 på med det elegant titulerte «Budkrigen» (erstattet ”Bolig til salgs”). I forhåndsomtalen het det om programlederne at «de følger kjøpere, meglere og selgere tett på under budrundene. Hvilke taktikker er smarte å velge? Hva bør du vite før du hiver deg ut i en budrunde?». Som om det er mulig å være smartere enn motparten, du må bare være villig til å gå lengre, ha mer å blø. Og på NRK har det i en årrekke gått et program som heter «Solgt!» som kjapt oppsummert er boligporno med meglere i hovedrollen.

Disse programmene har selvsagt ikke snev av skyld for at ettroms i Oslo sentrum går for hodeløse summer, men alle monner drar når løp og kjøp og massepsykose blåser luft i bobla. Den psykosen som tar næring fra nettopp slike programmer, fra koko prisprognoser og en oppjaget tro på at husrom må hamstres som hermetikk i møte med atomvinteren som truer, kler oss ikke. Hvordan kom sosialdemokratiet Norge hit? Hvordan ble vi et «den sterkestes rett»-land, og hvor kom disse rå, hjerteløse budrundene fra? Kunne ikke vi alle bare lagt et bud i en konvolutt?

Det samme sirkuset får vanlige folk til å miste all sans for moral og måtehold. Framtidsangsten suger i brystkassa da middelklassen ser for seg gullungene sitte i en toroms et sted i Omland, langt hjemmefra. Priset ut av sitt naturlige habitat. Psykosen får vanlige middelklassinger til å låne for å kjøpe og leie ut. Kare til seg mens man kan, mens renta er null. De peker på de som har penger i banken. Idiot! Aksjer? Ha! Fond! Haha! Bolig, gutten min, bolig. Den får vanlige folk til å bli bolighaier og profitører på andres desperasjon. Klart det lønner seg hvis man har penger, men det går ut over de som ikke har. Samme galskap gjør at man i middelklassemiddagsselskaper får investeringstips over kjølig Chablis om at det er NÅ man må kjøpe på Jessheim, i Moss eller Ski. I Oslos randsone. Der vil det øke mest framover, der er prisene relativt lave nå, og der er det mest gevinst å hente. Kjøp første byggetrinn, invester 3000 kroner i boligstyling og selg da bygget står klart, og vips har du tjent en halv million. Det er visst nå man skal gjøre det. Hva har vi blitt om vi alle er spekulanter i et vilt jag mot mer?

For hver av oss som blir «en vinner i boligmarkedet» er det en taper. Det spiller visst ingen rolle, bare vi får avkastning på kapitalen.

Annonse