Nyheter

Haisommer

For kinopublikummet var «Haisommer» en grusom, nervepirrende opplevelse. For regissøren Steven Spielberg var det mye verre.

I våres var jeg på road trip på USAs østkyst. Planleggingen hadde vært av den enkle, gutteaktige sorten: Alt vi trengte var en kafé, to kaffekopper, to rundstykker med gulost og et verdensatlas i A3-format. (Man må planlegge USA-turer i verdenskartmålestokk, det er eneste format hvor det virker overkommelig: «Bare fem centimeter til Philadelphia!»).

Som generaler og keisere delte vi kontinentet mellom oss. Jeg er historieinteressert og ville se åstedet for to av de største slagene under den amerikanske borgerkrigen, Gettysburg i Pennsylvania og Fredericksburg i Virginia, rett sør for Washington. I tillegg til småtteri som New York og Boston. Kameraten min ville se Andy Warhol-museet i kunstnerstjernens hjemby Pittsburgh, men aller viktigst for han: Edgartown. Filmhistorie. Hæ?

Edgartown er en liten, idyllisk by på øya Martha’s Vineyard, ikke så langt fra Boston. Det var hit, til filmens Amity, Steven Spielberg kom forsommeren 1974 for å spille inn «Jaws», som året etter skulle forandre filmindustrien for alltid. Men ingenting tydet på suksess for filmteamet som på alle vis var strandet. Økonomisk, teknisk og kollegialt var innspillingen en total skandale. En katastrofefilm.

Det startet galt og ble bare verre. Mange roller var ikke besatt, og de skuespillerne som hadde kommet seg til øya manglet script. Været var elendig, og tåka rullet inn fra Atlanterhavet. Mange ble sjøsjuke og filmarbeidernes fagforeninger sto på krava. Og hovedrolleinnehaveren Bruce ville ikke prestere: Den mekaniske haien som hele filmen baserte seg på, fungerte ikke. Den tålte ikke saltvann.

Innspillingen var planlagt å ta 55 dager, men regissør Steven Spielberg var ikke ferdig med filmingen før etter 159 dager. Det unge filmtalentet regnet ikke med å jobbe i Hollywood igjen. 100 dager mer enn budsjettert er ensbetydende med sparken, hvilket han ville fått produsentene bare hadde fått tak i han på telefon. Men Spielberg hadde sluttet å svare. Hysteriske produsenter som lurte på hvor det ble av pengene, hadde han ikke tid til.

Siden innspillinga trakk ut og kaoset var åpenbart, begynte skuespillerne å gå hverandre på nervene. Robert Shaw, som spiller den gamle sjøulken Quint, og Richard Dreyfuss, den unge marinbiologen, tålte etter hvert ikke trynet på hverandre. Særlig ikke da Shaw drakk. Noe han gjorde mye av. Og det gikk ut over kortvokste Dreyfuss, som han mente manglet det som skulle til for lykkes i Hollywood. Dreyfuss på sin side forbannet produsenter og agenter for å ha ødelagt karrieren hans med denne åpenbare kalkunen.

Da siste opptak var gjort, hoppet Spielberg i en ventende racerbåt og føyk av gårde, ropende: «Jeg kommer ikke tilbake!». Senere fikk Spielberg panikkanfall, og i mange måneder etter at all jobbing med filmen var over, hadde han mareritt. Det sies at Spielberg aldri igjen har satt sin fot på den populære øya. Filmingen av «Haisommer» var hans verste erfaring, men det var også starten på en eventyrlig karriere.

Filmen hadde premiere i juni 1975 og skapte filmhistorie som tidenes første blockbuster. Den er et tidsskille i filmhistorien, og har per i dag omsatt for 3,5 milliarder. Og definitivt verdt noen centimeters omvei.

lars.west.johnsen@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen