Etter pipetonen

Summetonen er død, nå er snart pipetonen borte også. For hvem legger vel igjen beskjed? Og ikke minst, hvem sjekker svareren?

For lenge, lenge siden, i en annen tidsalder, var telefonsvareren selve livsnerva. Den hadde samme funksjon som Facebook, Twitter, MMS, tekstmeldinger og Instagram i én og samme tjeneste. Alle disse digitale tilbakemeldingene på oss sjøl (for det er det de handler om i sin kjerne) fikk vi gjennom en liten båndopptaker koblet til fasttelefonen.

I dag sjekker vi responsen på oss sjøl sånn cirka hvert femte minutt. Så ofte at vi ikke er det bevisst engang. Opp og ned av lomma fyker telefonen. Men da vi hadde telefonsvarer, dette var til og med før e-posten, men etter krigen, sjekket vi bare når vi kom hjem. Kanskje bare en gang i døgnet. Og du fortet deg litt bort til hylla med telefonen. Og der blinket det på displayet. En gang, to ganger ... Fem! Det var som å åpne en pakke hver ettermiddag eller kveld. Med den grunnleggende forventningen: Har hun ringt? Som regel var det en altfor innfløkt, kjedelig, omstendelig, korrekt og ikke minst laaaaang beskjed. Neida, så jada. Kan ikke du ringe meg opp igjen, da?

Nedturen når det ikke blinket var massiv. Ikke en eneste telefon?! Du har ingen venner, betydde det. Vondt var det også når det bare var selgeren fra Aftenposten som hadde lagt igjen sin hilsen. Men det var gøy når man kom hjem fra ferie og det blinket tretti ganger. Men til tross for alle sine kvaliteter gikk tida fra telefonsvareren. Og nå går det visst mot slutten også for den digitale versjonen av denne teknologien. Voice mail, den muntlige beskjeden, er på vei til den teknologiske dynga.

Det er litt vemodig, men det er en tid for alt. Spør eggekokeren. Tida er inne for å ta farvel. For i dag rekker du ikke engang å høre et innspilt «hei!» før du har revet telefonen fra øret, klemt inn rød knapp og begynt å skrive en tekstmelding i stedet. Eller gjort en annen digital purring på vedkommende. Å ikke få tak i noen, er ikke lenger et alternativ. Og du vet at de som ikke svarer jo ser at du har ringt. Ringer de ikke opp igjen ... Ja, da er du åpenbart ikke prioritert. Du er da sannsynligvis i nær familie.

Ingen legger igjen beskjed, og legges det igjen, er det ingen som sjekker. Og skulle man sjekke (i desperat mangel på nyankomne tekstmeldinger etc.), er det sannsynlig at det eneste som er å høre er innsida fra en lomme eller ei veske. De er også så klønete å bli kvitt, disse talebeskjedene. Det involverer ofte en instruktiv stemme fra Telenor og tasting av både # og *, og så går det i ball for oss. Nok et argument for ikke å sjekke.

Framskrittet har en pris. I dette tilfellet er den svært lav.