Nyheter

Ernæringstæring

Jeg hater internettet. Mitt splitter nye livsstilsvalg fikk terningkast 2.

Jeg savner før. Det vil si alt før 2000, kanskje 1995. Men før, da man faktisk kunne være lykkelig uvitende.

Nå i 2016 er det ikke lenger mulig å komme unna med et aldri så lite «ante ikke» eller «nei, jøss sier du det?».

Det var ikke sånn at jeg trodde mitt nye valg for en sunn start på dagen var fantastisk helsebringende, jeg mistenkte vel kanskje at det var litt for godt, faktisk, men jeg visste ikke. Ikke før nettet rullet terningen.

Billig var den også, boksen med frokostblanding jeg plukket ned fra hylla hos min lokale langer. Litt billig design hadde den, men lilla og med bær, og det sto noe om havregryn. Det kan jo ikke være så gærnt? Sprø müsli. Det kan jo ikke være såååå gærnt?

Jeg helte kald melk over en dyp tallerken med crunchy müsli. Det var sykt godt, nydelig rett og slett. Med noen små bomber av tørkede bær. En tallerken til frokost, ja kanskje to. Og da fysen kom et par-tre timer etter middag, en tallerken til. Det kan jo ikke skade, fortalte jeg meg selv. Havregryn og bær?

Mitt lille sidesprang kunne endt der, med relativt god samvittighet. Jo da, det ante meg at denne boksen ikke akkurat brakte helse i hvert fiber, men satan så digg. Og jeg visste jo ikke. Det kunne jo faktisk være littebittegrann sunt? Det ville jeg tro.

Og det trodde jeg, det valgte jeg å tro, helt til dag fire i mitt nye kostholdsregime med sunn crunchy müsli morgen og kveld. Da rullet dagbladet.no ut sin store test av müsli, crüsli og granola – «Store forskjeller i sukkerinnholdet – se hvilke du bør velge!»

Jeg begynte å scrolle nedover. Optimistisk begynte jeg å scanne 6’erne. Nei. Nei. Nei. Nei. Nei. 5, da? Nei. Nei. Nei. Nei. Nei. Nei. Nei. Nei. Nei. Nei. Nei. Nei. Nei. Ikke blant de 13 nest beste, heller. 4? Ikke blant de ti. Det begynte å verke i scrollefingeren. 3? Nei. Det virket ikke som om min nye venn var med i testen.

«Ikke spesielt mye fiber, mye sukker og kalorier». Dommen var brutal, uten rom for tvil eller tolkning. Det jeg hadde trodd var gull var dritt. I gamle dager hadde jeg blitt enda feitere i ro og mak og i mental balanse. Helt uten å ane. Lykkelig uvitende. Ignorant og glad. På grunn av internetts uendelige tester og tilgjengelighet var festen spolert, og toeren gikk rett i dass. Uten å ta veien via meg.

Mer fra Dagsavisen