Annonse
Det er ok, kanskje, at vi ser på, men måtte vi ta «Skam» fra dem, fra ungdommen som serien var lagd for, og gjøre den til vår, til noe om og for oss? spør Lars West Johnsen.

Det store «Skam»-tyveriet

KOMMENTAR: Ungdomstyveriet blir bare grovere og grovere. De voksne må vokse opp.

Annonse
West på lørdag

Lunsjpraten rundt de gråstenkte lunsjbordene på jobben dreier seg fortsatt storøyd om eiendomsmarkedet. Men i det siste har +/- 40-åringene fått en ny dille.

Hadde man for noen år siden fortalt i lunsjen at man elsker en serie om tenåringer, ja, så hadde man blitt sett på som pervertert. Jeg kan liksom ikke huske at «Helene og gutta» var noe noen noensinne innrømmet å ha en svakhet for. Men nå skummer ungdommeligheten rundt bordet over skåler med kalorifattig cottage cheese.

Jeg elsker ikke NRKs nye hit-serie «Skam», men alle andre på min alder virker å gjøre det. Ja, det er så populært at selv verdens dølleste TV-program, også kalt TV 2s Frokost-TV, må spinne på det. Så populært at kjendisbloggere i slutten av 30-åra står fram som fans iført egen Skam-genser. Avisene er fulle av halvgamle kjendiser og politikere som innrømmer at de elsker Skam. Hurra, de kjenner seg igjen! De digger William! Ja, selv vi i Dagsavisen har ikke klart å holde våre middelaldrende, lange fingre unna ungdomskilden, men måtte lage en stortingsvri på Skam-persongalleriet. Selv en underleder har vi hatt om serien. Tro ikke at vi ikke er ungdommelige!

Les: Skamtinget: Her er politikerne i «Skam»!

«Det er interessant å se hvordan ungdom har det nå til dags, og om det er slik som da jeg var ung på 80-tallet. Grunnleggende så hadde vi mange av de samme problemene, men nå er det på en helt annen måte, og det er interessant for meg. Dessuten glemmer du litt hvordan det egentlig var å være ung», forteller den 45 år gamle TV 2-værdama Eli Kari Gjengedal til VG. På vegne av utrolig mange andre i midtlivskrise.

Sjøl syns jeg at det er å kikke ungdommen i korta. Å se på «Skam», er litt som å lese noens dagbok eller brev. Serien er jo skapt for tenåringer, på deres premisser, med deres språk. «Skam» hylles som noe så sjelden som en god, troverdig serie for tenåringer. Endelig, sies det. For tenåringer. Ikke for tenåringenes foreldre. Det er ikke ment for meg. Jeg syns synd på ungdommen. De får aldri ha noe i fred. Nå i russetida leste jeg nyhetssaker om foreldre som «rullet» med russen. Ja, om middelaldrende kronprinser og kronprinsesser som iførte seg kule klær og «rullet» med russen. Det er kastrering. Blodig, brutal slakt. Bare å bruke ordet «rulle» eller «hooke» er å skjære ned ungdom med rusten kniv. De voksne plukker opp ungdommens koder og ord, stammespråket deres, som gir «Skam» sin ekthet og troverdighet. Sånn knuser vi ungdommens mystikk og rimelige krav om egne arenaer. Er det ikke en grov utlevering når flertallet som ser på, er folk som var 16 da det fortsatt var noe som het Sovjetunionen? Når det kuleste TV-programmet blant ungdommen, ses på av flere voksne enn unge – hvor kult er det? Akkurat det har ikke forandret seg siden 80-tallet. Eller 90-tallet. Eller 00-tallet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Jeg har skrevet om det før, men «Skam» viser at ungdomstyveriet blir bare grovere og grovere. Det er ok, kanskje, at vi ser på, men måtte vi ta «Skam» fra dem, fra ungdommen som serien var lagd for, og gjøre den til vår, til noe om og for oss? Måtte vi rappe det fra dem, pølsestappe mediene med stoffet og trykke serien til våre slappe bryst? Problemet blir bare mer og mer akutt. Alt ungdommen kommer opp med av egen kultur og uttrykk, alt som kan være spire til opprør eller motkultur eller egenart, blir med lynets hastighet fanget opp av kommersen og solgt til dagens evigunge 40-åringer i hettegensere med snapchat-konto.

Når Anniken Huitfeldt og tenåringene digger samme serie, betyr det at det ikke lenger fins lukkede dører til gutte- og jenterommene. Ja, det er kjipt å være voksen, men det er verre å være tenåring uten eget rom.

Les også: Forsker på «Skam»

Annonse