Siste mann på post

EDINBURGH (Dagsavisen): – Listen av internasjonale medier som vil snakke med meg er så lang, sier Ian Murray, og strekker armene en meter fra hverandre i høyden.

– Jeg har ikke tid til alle.

Parlamentsrepresentanten fra Labour har likevel tatt imot Dagsavisen i et lite kott av et kontor i lokalene i distriktet Edinburgh South, bare få dager før parlamentsvalget torsdag.

Ian Murray er unik – akkurat denne valgkretsen er den eneste i Skottland med en Labour-representant i parlamentet i Westminster i London. På det politiske kartet over Skottland er Edinburgh South en liten rød øy i et gulfarget land.

Flere pandaer

Det var valget for bare to år siden, i 2015, som endret alt. For Labour var det katastrofalt. Partiet hadde hatt 41 representanter fra Skottland, og mistet 40. Labour var utradert over natten i Skottland. Bastionen hadde falt.

Taper Ian Murray nå, kan det tenkes det ikke lenger er noen som representerer Labour fra Skottland i parlamentet. Er han en truet art?

Skottland var i mange tiår helt rødt. Helt fra 1960-tallet har Labour vært trygg på at skottene i sikret partiet en hel skare representanter til de skotske plassene i parlamentet. Skottland hadde mye arbeiderklasse. Margaret Thatchers politikk på 1980-tallet ble nådestøtet for De konservative i Skottland.

I 1997, da Labours Tony Blair kom til makten ved et valgskred, satt De konservative igjen med null representanter i parlamentet fra Skottland. Etter det har de kun hatt maks én.

Inntil ganske nylig var det De konservative man spøkte om i Skottland.

«Det finnes flere pandaer enn konservative parlamentsrepresentanter i Skottland», lød vitsen. Det var to pandaer i Edinburgh Zoo, og kun én konservativ representant fra Skottland i det britiske parlamentet i London.

Nå kan spøken dras om Labour også. Men for britenes arbeiderparti er det blodig alvor. Partiet sliter generelt i Storbritannia, og spesielt i Skottland. For Ian Murray er dette valget en kamp, ikke bare for egen politisk karriere, men for partiet. Han vil ikke diskutere faren for at Labour går fra en til null.

– La oss ikke spekulere i det, sier Ian Murray.

– Vi kjemper veldig hardt for å beholde dette setet, og bookmakerne sier det er vi som ligger best an her. Når vi står på døra hos folk er vi klare på at hvis de ikke vil ha en ny folkeavstemning om uavhengighet fra Storbritannia, må de stemme Labour, for hvis ikke, vil SNP vinne her, sier Murray.

Fra rødt til gult

Han snakker om Det skotske nasjonalistpartiet. De siste årene har SNP, som er dannet på grunn av drømmen om et uavhengig Skottland, tatt fullstendig overhånd.

I ti år har de skotske nasjonalistene hatt makten regionalt i Skottland. Siden kom effekten også nasjonalt: ved valget i 2015 tok SNP totalt 56 av de 59 skotske setene i parlamentet. De aller fleste ble revet bort fra Labour.

SNP fikk en kraftig oppslutning rundt den skotske folkeavstemningen om uavhengighet i 2014. Selv om de tapte slaget om uavhengighet, ble kampen en boost for SNP. Som et progressivt parti på venstresiden tok SNP over mange velgere som tidligere hadde stemt Labour. SNP tok ikke bare velgere som ville ha uavhengighet, men velgere som var lei av Labour og den tradisjonelle Westminster-eliten. De konservative, Liberaldemokratene og Labour i Skottland fikk kun én representant hver i parlamentsvalget i 2015.

Tory-comeback

De konservative kan derimot snart trolig kvitte seg med pandavitsen som har hengt ved dem i flere år.

Partiet som i mange år var så forhatt i Skottland, er på frammarsj. Statsminister Theresa May ligger svært godt an til å vinne valget i hele Storbritannia, men også Skottland kan bli en opptur for toryene: De kan nå ta flere seter i Skottland fra SNP, viser målinger.

Om dette slår til, blir det den sterkeste prestasjonen for De konservative siden før 1980-tallet, da Margaret Thatcher gjorde seg mektig upopulær.

Selv om det er SNP som taper på toryenes framgang nå, kan valget bli bekreftelsen på den dramatiske kollapsen i Skottland.

Da Ian Murray vant i 2015, var det i stor grad takket være taktisk stemmegivning. Edinburgh South har mange velgere som er imot løsrivelse fra Storbritannia, og de har tradisjonelt stemt både Labour, De konservative og Liberaldemokratene. Mange av dem så med skrekk på SNP, og konservative og liberaldemokratiske velgere gikk med på å stemme på Murray fordi han var den som hadde best sjanse mot SNP.

Murray selv mener han ble belønnet for innsatsen sin også. Han hadde vært i parlamentet siden 2010. Han er kjent for å være hardtarbeidende, for å være svært aktiv i kontakten med velgerne, og får veldig gode skussmål av mange velgere.

Han har tre budskap til velgerne: at han har gode resultater, at han vil jobbe for et forent Storbritannia, og for en så god tilknytning til EU som mulig for Storbritannia når landet nå skal ut av unionen.

– SNP har presset på for en folkeavstemning nummer to om uavhengighet. Vi er klare på at en stemme på Labour er å sende en klar beskjed om at vi ikke vil ha enda en folkeavstemning om uavhengighet, sier Murray.

Også brexit er et viktig tema. 62 prosent av skottene stemte for å bli i EU. I Edinburgh South var tallet hele 78 prosent.

– Mange vi møter er usikre på hva statsminister May ønsker å oppnå med brexit. Vi aksepterer brexit-resultatet, men vi aksepterer ikke regjeringens harde brudd, og jeg mener de fleste i Labour er temmelig klare på at vi trenger tilgang til det indre markedet, sier Murray.

Reddet av middelklassen

Men ute i gatene tror enkelte at toget er gått for Labour i Skottland.

– Jeg tror Labour vil miste sitt siste sete i Skottland, sier David Fraser, pensjonist og beboer i Edinburgh South.

Valgkretsen består både av arbeiderklasseområder og velstående nabolag. Bydelen har en av de rikeste gatene i landet, og det er i det velstående nabolaget the Grange vi treffer David Fraser.

Her er gamle murvillaer med fine biler oppstilt utenfor, i stille og brede gater omkranset av trær. Med en beliggenhet sentralt i Edinburgh, og like ved to universiteter, er nabolaget et område med akademikere og finansfolk.

Politiske motstandere har gjort et poeng av akkurat dette: at på det eneste stedet Labour klarte seg sist gang, ble det reddet av den kulturelle middelklassen, i en krets med eliten. Det er jo i arbeiderklassen Labour har hatt sin kjernebase.

Meldte seg ut

David Fraser er svært politisk interessert og orientert. Han gir sin stemme til De konservative i år, men har stemt både Labour og Liberaldemokratene tidligere. Bare ikke SNP. Han stemte på Labours kandidat Ian Murray sist gang, men denne gang er det nasjonale forhold som gjør at Labour ikke får stemmen hans.

– Murray har gjort en fantastisk jobb, jeg kjenner ham. Jeg var til og med medlem av Labour inntil for kort tid siden. Men da Jeremy Corbyn ble partileder, meldte jeg meg ut etter en time. Det er på grunn av Corbyn jeg ikke kan stemme Labour i år, selv om jeg er aldri så fornøyd med den lokale kandidaten, sier Fraser til Dagsavisen.

Labour sliter også i andre deler av Storbritannia. Det er det flere årsaker til, men leder Jeremy Corbyn er svært kontroversiell, og ble forsøkt kastet av sine egne partifeller i parlamentet i fjor. Corbyn er omstridt både fordi han ligger langt til venstre i partiet og fordi han ble oppfattet som vag i brexit-spørsmålet; at han ikke var klar pro-EU.

Ian Murray er selv ikke særlig fornøyd med partilederen. Han trakk seg fra Labours skyggeregjering (opposisjonens «liksomregjering»).

– Han dreper Labour, etter min mening, har Murray sagt til The Financial Times.

David Fraser vil gjøre alt for at Jeremy Corbyn ikke blir statsminister, men tror samtidig at det er uaktuelt.

– Han er ekstremt venstrevridd, og representerer så få av britiske velgere. Labour vil aldri vinne med ham som leder. Labour er i et stort hull, sier David Fraser.

Har snudd

I en annen del av valgkretsen, i bydelen Gracemount, finner vi en velger som tenker helt motsatt av David Fraser.

– Jeg skal stemme Labour for aller, aller første gang, sier Audrey Phillips, som står ute i forhagen og graver i jorda rundt bugnende blomsterklynger.

– Jeg synes Ian Murray er en veldig god mann, men jeg stemmer normalt konservativt, så denne gangen stemmer jeg Labour først og fremst av taktiske årsaker: Jeg vil for enhver pris ikke ha SNP, sier Phillips.

Uavhengighetsspørsmålet skulle avgjøres en gang for alle i den skotske folkeavstemningen i 2014. Men SNP har fortsatt uavhengighet fra Storbritannia som mål, og etter brexit-avstemningen kom debatten opp igjen. Allerede dagen etter sjokkavstemningen i juni i fjor var Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon fra SNP på banen, og varslet at uavhengighet var på agendaen igjen.

Sturgeon lovet i mars i år å presse på for en ny folkeavstemning om uavhengighet mellom høsten 2018 og våren 2019. Sturgeon ønsker seg et Skottland uavhengig av Storbritannia, men som en del av EU.

Siden har det vært ganske tyst rundt temaet fra Sturgeon. Oppslutningen om uavhengighet har ikke økt, så SNP har fortsatt ikke de skotske velgerne bak seg. Da Sturgeon la fram valgkampprogrammet denne uka, var budskapet endret: en folkeavstemning bør holdes først etter at brexit-prosessen er ferdig.

I trøbbel

Så hva slags skjebne venter Labour?

– Labour i Skottland er i alvorlig trøbbel, fastslår Michael Keating, professor ved Universitetet i Aberdeen og direktør for Centre on Constitutional Change.

– Det er vanskelig å se hvordan Labour skal gjenreises i Skottland. Den eneste måten Labour vil kunne sanke mange stemmer på er å bli for uavhengighet, for velgerne som verdimessig er mest troende til å stemme på Labour, er også de som vil at Skottland skal være selvstendig. Men det vil ikke skje, Labour vil ikke gå inn for en oppløsning av Storbritannia, sier Keating i et intervju med Dagsavisen.

Keating mener Labour kommer tapende ut på alle de viktige spørsmålene for skotske velgere.

– Den skotske velgermassen er delt i to på tre ulike akser: høyre/venstre, uavhengighet/unionisme og mellom pro-EU og anti-EU. Labour kommer galt ut på alle av dem, sier Keating.

Han sier Labour-leder Jeremy Corbyn oppfattes som for ekstrem ute på venstresiden i økonomiske spørsmål.

– I uavhengighetsspørsmålet har Labour mistet mange stemmer til SNP, fordi Labour vil bli i unionen. Og når det gjelder brexit, er budskapet vagt, sier Keating.

De fleste sentrale Labour-politikere, og særlig de skotske, var for å bli i EU. Men Jeremy Corbyn overbeviste ikke under EU-kampen, mener mange.

Toryene friskmeldt

Den viktigste politiske skillelinjen i Skottland går mellom de som ønsker uavhengighet og de som ønsker å bli i den britiske unionen, sier Michael Keating.

– Dette skillet oppsto rundt folkeavstemningen om uavhengighet i 2014. SNP har sikret seg alle som var for uavhengighet, mens De konservative i Skottland nå får støtte fra skotter som ikke vil ha en ny folkeavstemning, sier Keating.

Han sier De konservative har moderert seg i Skottland.

– De skotske konservative framstår som mer progressivt sosialt enn den konservative regjeringen i London. De konservative har friskmeldt imaget sitt, bort fra koblingen til Thatcher som gjorde partiet så upopulært for noen tiår siden, sier Keating.

Tim Bale, professor i politikk ved Queen Mary-universitetet, er også pessimistisk på Labours vegne. Han sier det enkelt:

– Det er håpløst. Labour kommer aldri tilbake i Skottland. Det historiske øyeblikket er passert. Å prøve å vinne tilbake Skottland er bortkastet, og partiet bør ikke bruke mer tid på det, sier Bale til Dagsavisen.

Han mener Labour er inneklemt på viktige områder.

– De konservative er blitt den naturlige opposisjonen til SNP nå, for de to partiene er det motsatte av hverandre på to viktige punkter: SNP er et progressivt parti som vil ha uavhengighet, mens De konservative er høyreorientert og vil at Skottland skal bli i Storbritannia. De er yin og yang i Skottland. Labour kommer i klemme her, sier Tim Bale, som blant annet har skrevet en bok om Labour.

Men det betyr ikke at Labour som sådan er uten håp, sier han.

– Det skal sies: Når Labour har vunnet valg i Storbritannia, har det ikke vunnet på grunn av Skottland. Partiet har vunnet så stort i England, at det har vunnet uten de skotske stemmene. Så Labour kan fortsatt vinne britiske valg uten å vinne Skottland, sier Bale.

Våknet

Men Labour har også håp og entusiasme på bakken i Skottland. Professorenes dystre spådommer på Labours vegne føles langt unna denne ettermiddagen ved Labours lille stand i Summerhall i Edinburgh South.

Der står ekteparet Rosi og Gus MacKenzie sammen med flere Labour-aktivister. De jobber for Ian Murray hele året, ikke bare under valget. Engasjementet hos ekteparet våknet under folkeavstemningen om uavhengighet.

– Det gjorde oss rasende: Vi vil ikke ha et uavhengig Skottland. Jeg kan ikke bare sitte her og klage, tenkte jeg. Det er en veldig viktig sak for meg å holde unionen sammen, men jeg er også opptatt av å kjempe mot De konservatives økonomiske kutt. Og her i Skottland tenker SNP bare på uavhengighet, mens økonomien går nedover for Skottland, sier hun.

Hun husker tapet sist gang som grusomt.

– Da vi tapte så masse, var det fordi folk var lei av Westminster-eliten. Men det skotske Labour er blitt mer selvstyrt, det skotske Labour er annerledes selv om vi er en del av hele Labour, sier hun.

Hun har et todelt syn på Jeremy Corbyn.

– Corbyn er et problem for en stor del av Labour. Samtidig ser vi at mange ble med i partiet nettopp for å få ham som leder. Noen sier de aldri vil stemme Labour så lenge Corbyn er leder. Andre sier de bare stemmer Labour på grunn av ham. Han har sine kvaliteter og gode ideer, og klarte seg veldig bra i utspørringen på TV denne uka. Og jeg mener pressen er svært urettferdig mot ham. Men personlig ville jeg helst hatt en annen leder. Han har bare ikke helt lederkvalitetene, syns jeg, sier MacKenzie.

Hun håper og tror SNP får et mindre flertall enn sist.

– Ingen steder bør ha kun ett stort parti. Og det virker som SNP er i ferd med å svekkes. Jeg tror stjernestøvet over SNP er i ferd med å legge seg, sier hun.

Det tror hun vil åpne veien for Labour etter hvert.

– Jeg tror vi kommer tilbake. Det er det politiske partier gjør. Det går opp og ned. Vi vil bygge oss opp igjen.