Bilde 1 av 2
Reportasje

Hvordan døde de? Etter fall i betongen og elektriske sjokk.

I St. Petersburg står verdens dyreste idrettsanlegg. Det har ikke bare kostet enorme summer, men også menneskeliv. Les reportasjonen om slavene i St. Petersburg.

NB! Saken ble publisert første gang i Dagsavisen i juli 2017.

ST. PETERSBURG, RUSSLAND: Fra T-banestasjonen Krestovskij Ostrov ser vi en bred, asfaltert aveny som deler den store parken foran oss i to. På den andre siden, to kilometer unna, ligger Zenit Arena.

Den har kostet over 13 milliarder kroner og tatt 11 år å bygge, er verdens dyreste idrettsarena og sto klar først til prøve-VM i slutten av juni. Den har vært åstedet for systematisk utnyttelse av fremmedarbeidere, slaverilignende tilstander, korrupsjon og dødsfall.

På begge sider av parken står kiosker, campingvogner og karuseller. Det er kaldt, tåken ligger lavt og vinden er skarp. Det er en stille søndag formiddag. Nesten ingen mennesker er å se i det populære turområdet.

I 2006, lenge før Russland søkte og senere fikk tildelt VM 2018 (i 2010), besluttet storklubben Zenit St. Petersburg at de skulle bygge ny hjemmebane. Ærverdige, men utdaterte Petrovskij stadion var fra 1920-tallet og overmoden for utskiftning. Nye Zenit Arena skulle bli Zenit St. Petersburgs nye fort. Planen var at stadion skulle tas i bruk i desember 2008.

I midten av mars 2017 var arenaen fortsatt ikke ferdigstilt. Det elektriske anlegget er sårbart, betongen har slått sprekker, noe som igjen fører til vannlekkasje. Fundamentet under gressmatta sliter med vibrasjoner, og dokumenter vi har fått tilgang til, viser at landets sikkerhetstjeneste (FSO) hadde 22 merknader på Zenit Arena etter en inspeksjon gjennomført i slutten av januar.

Cristiano Ronaldo uttalte seg flere ganger kritisk om den dårlige gressmatta på Zenit Arena i St. Petersburg, da Portugal deltok i prøve-VM i Russland tidligere i sommer.

Cristiano Ronaldo uttalte seg flere ganger kritisk om den dårlige gressmatta på Zenit Arena i St. Petersburg, da Portugal deltok i prøve-VM i Russland. Foto: NTB scanpix

– Prislappen ved prosjektstart tilbake i 2006 var 1,5 milliarder kroner. Elleve år senere er totalsummen kommet opp i 13 milliarder kroner. Disse tallene er hentet fra åpne kilder, fra myndighetenes egne hjemmesider.

I dette beløpet er det ikke inkludert kostnader knyttet til infrastrukturen. Det skal bygges ny vei og ny T-banestasjon. Prislappen vil til sammen bli godt over 20 milliarder kroner, sier Dimitri Sukharev i antikorrupsjonsorganisasjonen Transparency International i St. Petersburg.

Dette gjør nye Zenit Arena til verdens dyreste idrettsstadion. Til sammenligning kostet det dyreste stadion til VM i Brasil i 2014, Mané Garrincha i Brasília, 3,7 milliarder kroner.

– Ifølge våre estimater, basert på retningslinjer, standard og system for kvalitetsstyring, burde kostnaden vært en tredjedel eller mindre, sier Sukharev og legger til: – Korrupsjon er trolig hovedårsak til den enorme totalsummen. En annen grunn til at dette er blitt så dyrt, er at arbeidet ble utført først, deretter kom prosjektbeskrivelsene. Man lagde også budsjettene i etterkant for å forsvare pengene som forsvant.

Hvor mange milliarder som har forsvunnet i korrupsjon, er det trolig ingen som har oversikt over. Men der få har beriket seg selv underveis, har titusenvis av arbeidere til gode å få utbetalt lønna de var lovet.

Nesten hver eneste dag fra 2006 og fram til mars 2017, har det vært flere tusen mennesker i arbeid på stadionområdet. Majoriteten av arbeiderne har vært fremmedarbeidere. De har kommet fra Tadsjikistan, Usbekistan, Kirgisistan, Hviterussland, Moldova, Ukraina og andre tidligere Sovjet-republikker – og Nord-Korea. Minst 110 arbeidere fra Nord-Korea har jobbet på Zenit Arena. Nordkoreanerne blir beskrevet som slaver og gisler av internasjonale eksperter. Én nordkoreansk arbeider ble funnet død i en container utenfor stadion.

De mange nordkoreanske arbeiderne som har vært med på å bygge blant annet Zenit Stadion i St. Petersburg er slaver, har internasjonale humanitære organisasjoner slått fast.

De mange nordkoreanske arbeiderne som har vært med på å bygge blant annet Zenit Stadion i St. Petersburg er slaver, har internasjonale humanitære organisasjoner slått fast. Foto: Denis Sinyakov og Sergej Grachev

– Det har vært minimum 1.500 arbeidere på jobb nesten hver eneste dag siden 2009. Dette vet vi. Svært mange av disse har vært fremmedarbeidere. Og som ved andre byggeplasser i Russland, er det høyst tvilsomt om de ble behandlet på en ordentlig måte. Ingen bryr seg om regler og kontrakter. Fremmedarbeidere har ingen rettigheter, sier Dimitri Sukharev.

Han får støtte av en prosjektleder som har jobbet på Zenit Arena siden 2015.

– Jeg vil si at bortimot 80 prosent av arbeidsstyrken har bestått av fremmedarbeidere mens vi har vært her. Noen har hatt ordnede arbeidsforhold med skriftlige kontrakter, og fått den lønnen som var avtalt. Men jeg har fått høre at mange ikke har fått betalt i det hele tatt. Det har vært altfor mange useriøse aktører involvert. Jeg har jobbet i byggebransjen i 20 år, og aldri opplevd en mer kaotisk arbeidsplass enn Zenit Arena, sier Pavel, tilknyttet en av underleverandørene som har jobbet med stadionet.

Selskapet han jobber for er blant Moskvabasert og blant Russlands største. Pavel snakker med Josimar på betingelse om at han får være anonym.

Han forteller at firmaet hans har bistått med 120 arbeidere fra Armenia på stadionområdet. Ifølge ham var Zenit Arena en relativt trygg arbeidsplass, fram til sommeren 2016.

– Men da Igor Albin (viseguvernør i St. Petersburg, red.anm.) kom inn med sine menn, var kaoset et faktum. Ukentlig var det alvorlige ulykker. Bare fra august og fram til jul døde fire arbeidere, hevder Pavel.

– Hvordan døde de?

– Etter fall i betongen og elektriske sjokk.

Dagsavisen/Josimar har forsøkt å få ansvarlige i kommunen, og pressesekretær for byens ambulansetjeneste i tale, uten å lykkes.

Den lokale, uavhengige journalisten Sergej Kagermazov i avisen MR7 har fulgt byggingen av Zenit Arena nøye gjennom år.

– Myndighetene nekter å snakke om fremmedarbeidere, ulykker og dødsfall, sier han.

I september i fjor gikk han undercover som arbeider på Zenit Arena. Det viste seg at den viktigste oppgaven var å tette vannlekkasjer. Overalt var det små hull i betongen – og vannet fosset ut.

– Min tropp besto av 20 arbeidere. Vi ble delt inn i to grupper, den ene skulle tette hull, den andre plukke søppel. Jeg jobbet fra åtte til fem.

De nordkoreanske arbeiderne leies ut av landets myndigheter i bytte mot valuta. I St. Petersburg bor arbeiderne isolert og overvåket.

De nordkoreanske arbeiderne leies ut av landets myndigheter i bytte mot valuta. I St. Petersburg bor arbeiderne isolert og overvåket. Foto: Denis Sinyakov og Sergej Grachev

Arbeidsmiljøloven vår sier at man ikke skal jobbe mer enn åtte timer om dagen. Formennene forklarte at de som ønsket å jobbe lengre dager, ville få ekstra betalt. Noen jobbet til ti, andre fram til siste metro gikk. Jeg spurte formannen om arbeidskontrakt. Han mente at det ikke var noe å stresse med, sier Kagermazov.

11. februar var det en slags åpning av Zenit Arena med sang, dans og akrobatikk.

– Putin forlangte det, selv om stadion ikke var ferdig, hevder Kagermazov.

Overalt på stadion hang det advarsler: «Hvis du ser vannlekkasjer, vannskader eller problemer med dreneringen, må du umiddelbart ringe følgende vakttelefon».

10.000 tilskuere var til stede på åpningen.

– Det var mer en test enn en åpning, for å se hvordan arenaen taklet så mange tilskuere. Det var musikk, sanger og en syklende bjørn.

– En ordentlig bjørn?

– Ja, dette er Russland.

Sommeren 2016 besluttet Igor Albin, tidligere statsråd i Vladimir Putins regjering, i dag St. Petersburgs innflytelsesrike viseguvernør, at Transstroj – eid av den styrtrike oligarken Oleg Deripaska fram til i fjor – måtte fjernes som hovedleverandør på Zenit Arena.

Deretter «oppmuntret» viseguvernør Igor Albin, ifølge Pavel, en rekke firmaer i bygg- og anleggsbransjen i St. Petersburg til å jobbe gratis på Zenit Arena ut året i bytte mot fremtidige oppdrag og færre kontroller.

Bakgrunnen for viseguvernøren Albins «oppmuntring» var at ferdigstillelsen av Zenit Arena for lengst hadde blitt en kamp mot klokka. Alt på dette tidspunktet var prosjektet nesten åtte år på overtid. Det var under et år igjen til Zenit Arena skulle være ett av fire stadion som skulle tas i bruk ved prøve-VM, nå i sommer.

Det ville blitt en stygg ripe i lakken for Russland som VM-arrangør om Zenit Arena, selve flaggskipet blant de nye, kostbare stadionene ikke ville være ferdig i tide. Sentrale personer i den politiske ledelsen, president Putin, statsminister Dmitrij Medvedev og visestatsminister (VM-sjef og tidligere klubbpresident i Zenit St. Petersburg) Vitalij Mutko er alle fra St. Petersburg. De to sistnevnte er også erklærte supportere av byens storlag.

Ett av byggefirmaene som fulgte viseguvernør Igor Albins «oppfordring» var Dalpiterstroj, spesialister innen bygging av gigantiske leilighetskompleks i og utenfor St. Petersburg. I slutten av august troppet firmaet opp med 60 nordkoreanske arbeidere på Zenit Arena. Nordkoreanerne skulle gjøre kosmetisk arbeid på stadionområdet.

– Dalpiterstroj gjorde et arbeid verdt mange millioner rubler på arenaen gratis. Det var «en gave til vår vakre og storslåtte by», sier Pavel.

– Hva mener du egentlig når du sier at viseguvernør Igor Albin «oppmuntret» firmaer i bygg – og anleggsbransjen til å gi «en gave til vår vakre og storslåtte by»?

– Hadde disse firmaene takket nei til Igor Albin, kunne de glemme å få fremtidige offentlige oppdrag i denne byen. De hadde også blitt jevnlig utsatt for inspeksjoner og revisjoner, hevder Pavel.

Et annet byggefirma som takket ja til viseguvernørens «invitasjon», var Seven Suns, som har spesialisert seg på å bygge luksusleiligheter til byens overklasse. De stilte med 50 nordkoreanere som utførte malingsarbeid på stadion. Omtrent på samme tid som en rekke nye selskaper i bygg – og anleggsbransjen begynte å jobbe gratis på Zenit Arena, fikk Pavel besøk av en nordkoreansk mellommann på kontoret.

– Han kunne skaffe meg 100 dyktige nordkoreanske arbeidere, som kunne «jobbe døgnet rundt» ut året. Prisen var seks millioner rubler. Han fortalte at fire millioner rubler skulle sendes til myndighetene i Nord-Korea, mens de resterende to skulle fordeles mellom selskapet han representerte og arbeiderne. Han fortalte meg at arbeiderne fikk 600 rubler i dagslønn (drøye 80 kroner dagen red.anm.). Vi takket nei til tilbudet. Vi manglet ikke arbeidskraft, sier Pavel.

Han forteller at de nordkoreanske arbeiderne jobbet sent og tidlig. De bodde i konteinerne på et eget avgrenset og inngjerdet område utenfor stadion.

I november ble det omtalt på noen få russiske nettsider at en nordkoreansk arbeider hadde dødd ved Zenit Arena. Ifølge politiet døde han av et hjerteattakk.

– Folk har fortalt meg at nordkoreaneren ble funnet død i en av konteinerne de bodde i, sier Pavel.

Flere internasjonale organisasjoner tok kontakt med FIFA og uttrykte sin bekymring etter at dødsfallet ble kjent. FIFA lovet å undersøke omstendighetene rundt dødsfallet nærmere, men organisasjonene som hadde tatt kontakt fikk aldri noen tilbakemelding.

En kraftig bygd russisk bygningsarbeider med munnen full av blasse gulltenner, forteller om sine arbeidskollegaer på byggeplassen i Shushary, noen kilometer sør for St. Petersburg.

– De er som roboter. Alt de gjør er å jobbe, jobbe, jobbe. De jobber fra sju om morgenen til midnatt. Hver eneste dag. De har aldri fri. De er veldig gode arbeidere, men ser ulykkelige ut. De har ikke noe liv.

Entreprenørselskapet Dalpiterstroj bygger enorme leilighetskomplekser i området, og en stor del av arbeidsstyrken består av nordkoreanere. Det er lørdag og klokka har så vidt passert ni, men arbeiderne er allerede på plass. Bak murgjerder med piggtrådsperringer på toppen, er det arbeidere høyt og lavt. Vakter med hunder overvåker inngangspartiene på byggeplassen. De fleste arbeiderne er fra Nord-Korea. De andre er fra Russland, Tadsjikistan og Usbekistan.

Bygningsarbeideren vil ikke si hva han heter og vi får heller ikke lov til å ta bilde av ham.

– Jeg ønsker ikke å havne i bråk. Jeg vil råde dere til å reise herfra før vaktene jager dere.

Utenfor anleggsplassen er det satt opp en provisorisk kiosk som selger piroger, alkohol, sigaretter og andre kioskvarer. Kvinnen bak kassaapparatet forteller at det hender nordkoreanerne kommer innom og handler.

– De kjøper stort sett bare sigaretter.

Hun sier hun synes synd på dem.

– De gjør ikke noe annet enn å jobbe. De er her når jeg kommer til kiosken om morgenen og de er på byggeplassen når jeg forlater kiosken om kvelden. Det virker som et hardt liv.

Senere møter vi to nordkoreanere på vei ut av byggeplassen. De bærer store plastbaljer som skal fylles med drikkevann. Nordkoreanerne snakker verken engelsk eller russisk, og blir tydelige irriterte når fotografen tar bilder. To-tre hundre meter unna byggeplassen, befinner vi oss utenfor campen. Det er her de bor. Bak piggtrådgjerdene som omkranser en del av et snødekt jorde, står gamle konteinere, nordkoreanernes midlertidig hjem. Det er her de om lag 100 nordkoreanerne hviler og sover mellom de mange og lange arbeidsøktene.

Klokka er blitt litt over tolv og den ene nordkoreaneren etter den andre rusler gjennom jernporten. Noen gliser, mens de fleste knapt enser oss der de sakte og i taushet vandrer mot den daglige hvilen.

Nå, i midten av februar, jobber de på denne byggeplassen. Men fra august i fjor og ut 2016, jobbet nordkoreanerne på Zenit Arena.

Flere internasjonale humanitære organisasjoner beskriver dem som slaver og gisler. De blir fratatt opp til 90 prosent av lønna og overvåkes døgnet rundt. De har ingen rettigheter, konseptet «fridag» er ukjent for dem, de blir misbrukt av regimet i hjemlandet og ofte også av arbeidsgiverne i utlandet. Mange av arbeiderne jobber utenlands på 10-årskontrakter.

Som en konsekvens av den omfattende internasjonale boikotten av Nord-Korea i kjølvannet av landets hyppige atomprøvesprengninger, har regimet de siste årene sendt stadig flere arbeidere ut av landet. Disse arbeiderne gir store inntekter til et land med få inntektsmuligheter. FN antyder 20 milliarder kroner i årlige inntekter, andre, som NK Watch, en humanitær organisasjon i Sør-Korea, opererer med høyere tall. Dette er penger som, ifølge internasjonale eksperter, er med og finansierer landets atomvåpenprogram.

Før jul vedtok FNs generalforsamling en resolusjon om menneskerettighetene i Kim Jong-uns rike. Der kritiserer de blant annet «utnyttelsen av arbeidere som blir sendt utenlands av regimet i Nord-Korea som jobber under forhold som minner om tvangsarbeid». Marzuki Darusman, FNs spesialetterforsker for menneskerettigheter i Nord-Korea fram til 2016, beskriver de nordkoreanske arbeiderne i utlandet som slaver. Flere humanitære organisasjoner jobber nå for at også landene som bruker nordkoreanske arbeidere må stilles til ansvar.

De nordkoreanske arbeiderne er fullstendig utslitt, både mentalt og fysisk, forteller advokat Olga Tseitlina, som jobber utelukkende med saker knyttet til menneskerettigheter.

– De jobber og lever under forferdelige forhold, får konfiskert passet og blir dermed i praksis slaver. De vet at hvis de klager, får det konsekvenser både for dem og de der hjemme. Og dette er den største forskjellen mellom dem og andre fremmedarbeidere, sier hun. I fjor fikk hun en nordkoreansk klient, Kim. Av hensyn til hans sikkerhet, vil hun ikke fortelle etternavnet.

Olga Tseitlina er advokaten til en nordkoreansk mann som rømte fra en arbeidsleir i Sibir.

Olga Tseitlina er advokaten til en nordkoreansk mann som rømte fra en arbeidsleir i Sibir. Foto: Denis Sinyakov og Sergej Grachev

– Han ble beordret av det nordkoreanske regimet til å jobbe i tømmerindustrien i en liten landsby helt øst i Russland. Han ble fortalt at han det var hans plikt å hjelpe sitt kjære moderland – og at det ville komme familien til gode.

– Dette skjedde ganske kort tid etter at han hadde avtjent ti års militærtjeneste, noe som er minimum i Nord-Korea. I militæret fikk han og mange andre jevnlig juling av overordnede offiserer. Og ingen turte å klage, da ventet tøffere avstraffingsmetoder, sier Tseitlina.

Hun forteller at Kim fikk fem dollar i måneden, resten av lønnen gikk til regimet i hjemlandet. Som tømmerarbeider i skogsindustrien i Sibir var arbeidsdagene tunge og lange. Og fridager ikke-eksisterende.

– De fikk et eple, et egg og litt ris i løpet av arbeidsdagen. Det var alt, forteller Tseitlina.

Kim og de andre bodde i en arbeidsleir uten springvann eller dusjmuligheter. Kroppen var full av insektbitt og alle hadde lus. I tre år levde Kim som slave, før han til slutt fikk nok og gjorde noe de færreste nordkoreanske arbeiderne gjør: Han rømte. Knapt med penger og uten ID-papirer, la Kim på tur vestover. Etter noen måneder på rømmen, møtte han en russisk kvinne. De ble kjærester og har fått to barn sammen, en sønn på fem og en sønn på tre år.

I fjor høst ble Kim arrestert, og kort tid etter kom rettsavgjørelsen: Han skulle sendes tilbake til Nord-Korea. På grunn av en prosedyrefeil ble Kim likevel ikke deportert. Vi spør om det er mulig å få snakke med ham.

– Han er redd og vil ikke gi intervjuer. Han er redd for at et intervju vil bli ansett som høyforræderi og at det kan få fatale konsekvenser for hans nordkoreanske kone og sønn. Myndighetene i Nord-Korea kjenner identiteten hans og vet hvor han bor. Han blir stresset bare ved at jeg snakker med kona hans på telefonen, sier Tseitlina.

Kim har siden han rømte fra arbeidsleiren i Sibir livnært seg gjennom diverse strøjobber i St. Petersburg-området. For tida jobber han på bilvaskeri.

– Drømmen hans er oppholdstillatelse i Russland. Det blir nok vanskelig. Vi håper å få til en avtale med FNs høykommissær for flyktninger, slik at han og hans russiske familie kan få permanent oppholdstillatelse i et trygt land, sier advokat Tseitlina.

I en by med bortimot 500.000 fremmedarbeidere er det i dag bare tre organisasjoner som jobber med fremmedarbeideres saker. Frem til 2013 var de kanskje ti. Hjelpeorganisasjoner i Russland har de siste årene vært under et konstant press fra myndighetene. Mange av dem er blitt beskyldt for å samarbeide med utenlandske etterretningsagenter, de har mistet den økonomiske støtten eller blitt lagt ned. St. Petersburg-kontoret til Bellona ble i januar anklaget for å være et skalkeskjul for utenlandske agenter.

Dimitri Sukharev i Transparency International St. Petersburg regner med at milliarder av kroner har havnet i korrupte hender i forbindelse med fotball-VM i Russland.

Dimitri Sukharev i Transparency International St. Petersburg regner med at milliarder av kroner har havnet i korrupte hender i forbindelse med fotball-VM i Russland. Foto: Denis Sinyakov og Sergej Grachev

Å få fremmedarbeidere i tale, eller det å i det hele tatt få møte dem, skulle vise seg å bli en krevende oppgave. To organisasjoner som fremdeles eksisterer, som St. Petersburgs Røde Kors-avdeling, ønsker ikke å møte oss. Regimevennlige journalister snakker man gjerne med. Uavhengige russiske journalister kan også få «audiens», mens utenlandske journalister gjør man klokt å holde seg unna. Likevel sier Andrej Jakimov i PSP Foundation nølende ja til et møte.

Kontorlokalene hans er på loftet i en luthersk kirke i sentrum av byen. PSP Foundation har fem-seks ansatte, i tillegg til et titalls frivillige feltarbeidere. Organisasjonen mottar halvparten av støtten fra det offentlige Russland, resten kommer fra en rekke mindre donorer, blant dem Nordisk råd. Jakimov er utdannet jurist og sosialantropolog, spesialfeltet er etniske minoriteter og fremmedarbeidere. Han forteller at en av ti arbeidere i St. Petersburg er fremmedarbeidere. Hvor mange som kommer til Russland henger nøye sammen med valutaens verdi. Er rubelen svak, drar mange hjem, når rubelen blir sterkere, kommer de tilbake.

– Hovedproblemet er mangel på rettigheter på arbeidsplassen. Her syndes det grovt. De jobber for lenge, får for dårlig betalt, signerer falske arbeidskontrakter, men vanligvis jobber de uten kontrakter. Mange får ikke lønn i det hele tatt. Særlig gjelder det på store byggeplasser, sier Jakimov.

– Men dette problemet knytter seg ikke bare til byggeplasser, det samme skjer i rengjørings- og transportbransjen. Også kommunen utnytter fremmedarbeiderne.

Rapporten til Ombudsmannen i St. Petersburg fra 2014 bekrefter dette: Fremmedarbeidere har dårligere lønnsavtaler, mindre sikkerhet og sjelden kontrakter.

Hvordan fremmedarbeiderne blir behandlet, er Russlands lakmustest, mener Andrej Jakimov.

– Slik at vi ikke blir en slavestat, sukker han.

– Det er ingen tvil om at Russland trenger både immigranter og fremmedarbeidere. Fremmedarbeiderne er gode arbeidere, men blir utnyttet hele tida. Av arbeidsgiverne, av mellommenn, av formenn.

Han forteller at han har hørt skremmende historier om hva arbeiderne fra Nord-Korea har blitt utsatt for.

– De er under nærmest konstant overvåking, og er en svært lukket gruppe. De får minimalt betalt, og det er ingen ende på utakknemlige arbeidsoppgaver. Dette er ukvalifisert arbeidskraft med liten eller ingen kunnskap om moderne arbeidsredskaper. De blir vervet gjennom lovnader om større risrasjoner, og Kim Jung-uns evige takknemlighet, sier Andrej.

Det er fredag formiddag og tid for bønn. Maurtuer med mennesker marsjerer mot St. Petersburg Moské som har en kapasitet på fem tusen troende.

På en kafé i nærheten drikker vi svart te med Alisher. Han vil ikke oppgi etternavnet sitt. Han sier han må være forsiktig. Alisher er 50, fra Usbekistan og har lovlig opphold i Russland for ett år om gangen. Han er i St. Petersburg for å jobbe. I hjemlandet bor kona og deres fire barn.

Alisher kom hit første gang tidlig på 2000-tallet og har kommet tilbake hvert eneste år. Underveis har han hatt forskjellige jobber. Tidligere jobbet han mest på byggeplasser, de siste årene har han livnært seg som buss- og taxisjåfør.

I juni 2010 jobbet han i en måned som formann for en tropp på 32 arbeidere på Zenit Arena.

– En mellommann fra Tadsjikistan kontaktet oss i et område hvor det bor mange fremmedarbeidere. Han lurte på om vi var interessert i jobb. Vi sa ja.

Vi ble fraktet til Zenit Arena. Utenfor stadion var det flere hundre konteinere. Noen av dem brukt som kontorer. I en satt en russer bak et skrivebord, kopierte passene våre, tok bilde av oss og ga oss et id-kort. Alle som jobbet på stadion måtte ha id-kort for å få adgang.

Alisher ba om å få en arbeidskontrakt, men fikk beskjed om at det kunne de løse senere.

– Vi fikk en liste med arbeidsoppgaver og hva slags betaling vi skulle få når oppdragene var utført. Vi ble oppfordret til å jobbe så fort som mulig. Jo raskere vi ble ferdig, jo bedre betalt skulle vi få.

– Jeg hadde 32 arbeidere i min tropp. Vi jobbet 10 timer om dagen, sju dager i uka. Vi jobbet så raskt som vi kunne, for å få bonusen vi var lovet. Vi skulle få 4.000 rubler for hver kvadratmeter betong vi støpte, sier Alisher.

Han og arbeidskameratene bodde i konteinere utenfor selve stadion.

– Vi var opptil 14 personer som bodde i konteineren. Alle hadde en madrass, men det var trangt og ukomfortabelt.

Han vil anslå at det var mellom tre og fire tusen arbeidere på stadion. De fleste var fremmedarbeidere.

– Det var altfor mange som jobbet samtidig. Det var kaotisk.

– Så du arbeidere fra Nord-Korea?

– Ja, eller jeg tror de var fra Nord-Korea. Helt sikker kan jeg ikke være. Jeg snakket ikke med dem. De holdt seg for seg selv.

Alisher tror nesten samtlige arbeidere fikk betalt i kontanter.

– Nesten hver eneste dag kjørte armerte biler fulle av kontanter inn på stadionområdet. De ble eskortert av tungt væpnede politifolk. Pengene ble brakt til et spesielt rom på stadionområdet. Dette var lønningskontoret.

– Som formann for vår tropp var det jeg som skulle hente lønna. Første gangen jeg var der, signerte jeg først et papir der det sto at jeg hadde mottatt 50.000 rubler. Så signerte jeg et nytt ark der det sto at jeg hadde fått 25.000 rubler. Deretter fikk jeg 25.000 rubler i kontanter, sier Alisher.

– Det var umulig å krangle. Bevæpnet politi passet på og det var lang kø. Så fort jeg hadde fått pengene, ble jeg dyttet ut gjennom en annen dør enn den jeg kom inn.

Etter en måned innså Alisher at han og arbeidskameratene hadde blitt lurt.

– Da dette gjentok seg for fjerde gang på fire uker, fikk jeg nok. Jeg gikk til sjefen og sa at jeg ville slutte. Han lovet meg at om jeg ble en måned til, så skulle jeg og de andre få lønn som avtalt. Jeg hadde ingen grunn til å tro på det han sa. Noen av de andre arbeiderne jobbet så lenge som fire måneder, men ingen fikk betalt i nærheten av det de ble lovet.

– Klaget du til noen?

– Hvem skulle vi klage til? Det ville bare ført til ubehageligheter for oss.

– Hva skjer med familien i Usbekistan når du ikke får lønn? Får det konsekvenser?

– Nei. Kona hamstrer. Hun kjøper kanskje 400 kilo poteter og 400 kilo løk, slik at hun alltid har mat i huset. Hun kjøper mat for et halvt år av gangen.

Ved en T-banestasjon i sentrum møter vi Rustam, Ibe og Kockhor fra Kirgisistan. Alle er gift og har barn. Ibe kan fortelle at han ble far for tredje gang fire dager tidligere. Etter to sønner, fikk han ei lita jente.

– Det er klart jeg skulle ønske jeg var hjemme nå, men jeg får se henne til høsten når jeg skal hjem på ferie.

– Har du et bilde av henne?

– Nei, men jeg håper hun ligner moren, sier han og smiler.

De tre kameratene er i slutten av 20-årene og i Russland for å jobbe og forsørge familien i hjemlandet. De flyktet fra hjembyen Osh på grunn av politisk og etnisk uro. Fra august 2016 til januar i år, jobbet de i en tropp på 45 arbeidere på Zenit Arena.

– Vi ble fortalt at vi skulle få 2.000 rubler i dagslønn. At vi skulle få lønna utbetalt hver dag. Den første uka fikk vi det vi var lovet, 2.000 rubler i kontanter hver eneste dag. Og da tenkte vi at disse menneskene kan vi stole på. Så gikk det et par uker uten at vi fikk lønn i det hele tatt. Etter hvert begynte vi å få betalt igjen, men mye mindre enn det som var avtalt. De fleste dagene fikk vi mellom 500 og 800 rubler. Vi klaget, og fikk beskjed om at vi ville få hele lønna senere. Men det skjedde aldri, sier Rustam.

– Hvorfor sluttet dere ikke?

– Hver måned skiftet de ut formannen, og erstatteren lovet at nå skulle alt ordne seg. Dessuten var det ingen andre jobber der ute. Vi følte vi ikke hadde noe annet valg enn å bli og håpe på det beste. Når vi er i full jobb kan vi sende opp til 30.000 rubler i måneden hjem til familien, sier Ibe.

– Hva er konsekvensene når dere ikke får lønn?

– Vi trenger å forsørge familien. Hvis vi ikke sender penger, går barna sultne, sier Rustam.

Han, Ibe og Kockhor deler sammen med tre andre bekjente fra Kirgisistan ett rom i en treromsleilighet. De to andre rommene blir disponert av fremmedarbeidere fra Usbekistan og Tadsjikistan. De beskriver jobben på Zenit Arena som tøff og vanskelig.

– Vi håndterte store mengder betong. Det ble mange tunge løft. Jeg var utmattet når arbeidsdagen var over, sier Ibe.

De fikk utdelt uniformer og hjelmer.

– Men det er aldri ufarlig på sånne enorme byggeplasser. Vi så mange arbeidere uten sikkerhetsutstyr, særlig er arbeiderne fra Tadsjikistan kjent for å ta sjanser. De står på stillaser høyt over betongfundamentet uten sikring, sier Rustam.

Ulykker skjedde hele tida.

– Det sto alltid minst en ambulanse på stadionområdet. Vi så noen stygge ulykker, men vet ikke om noen døde. Det var ingen av formennene som fortalte oss noe.

– Det så ut som det var flest arbeidere fra Tadsjikistan og Usbekistan. Vi så også mange nordkoreanske arbeidere. De bodde i konteinere på et område som ingen andre arbeidere hadde tilgang til. De var for seg selv. De kan ikke russisk og vi kan ikke snakke koreansk. Men de jobbet mye. Mer enn noen andre.

– Fotball-VM er et av verdens mest lukrative idrettsarrangement. Hva tenker dere om at dere ikke fikk betalt i den konteksten?

– Vi har ikke tid til å tenke på dette. Vi er stolte av jobben vi har gjort. Når VM begynner, skal vi slå på TV-en og si: Dette stadion har vi vært med og bygge. Vi er ikke engang sinte på dem som ikke betalte oss.

– Hvorfor ikke?

– Det er tøffe tider rundt omkring i verden, også her i Russland. Vi lever i en tid der alle lurer alle, der bror lurer bror. I sånne tider kan slike ting som dette skje.

– Russiske skattebetalere trenger ikke dette mesterskapet.

Maksim Reznik, den ledende opposisjonspolitikeren i St. Petersburg og en god venn av Boris Nemtsov, Russlands fremste opposisjonspolitiker inntil han ble skutt og drept på åpen gate i Moskva for litt over to år siden, tar en ny slurk av teen. Vi sitter på en armensk restaurant og over høyttaleranlegget spilles russisk popmusikk.

– Jeg liker fotball, men Putin bruker VM som propagandaverktøy. Dette er en måte å vise at vi er størst og best, samtidig er det en måte å maskere de mange og gjennomgående problemene i det russiske samfunnet. Men sport er den beste måten å vende fokuset vekk fra reelle problemer. Som under Sovjet-tida, da det var utrolig viktig å være best i sjakk og ishockey: Sjakk fordi vi er verdens smarteste. Ishockey fordi vi er verdens tøffeste, sier Reznik.

– Hovedgrunnen til at vi har disse store idrettsarrangementene er PR. Putin vil demonstrere for hele verden hvor mektige og kapable russere er. En annen grunn er naturligvis at han og vennene hans kan tjene store penger. I Sotsji var ikke det viktigste å stjele penger, men å vise til fremragende idrettsresultater. Selv om det betydde statsstøttet doping, konstaterer Reznik tørt.

– Hvor involvert tror du Putin var i dopingprogrammet?

– Jeg tror han bare hadde gitt klar beskjed om at vi måtte vinne. Hvordan betydde mindre. Han var ikke den som byttet ut dopingprøvene om natta, sier Reznik og legger til:

– Fotball-VM er annerledes. Alle skjønner at det russiske landslaget ikke kommer til å vinne. Her var de økonomiske aspektene, altså muligheten for å berike seg selv, viktigere enn i Sotsji. Selv om vi ikke vinner, vil noen bli svært rike på grunn av dette mesterskapet.

Zenit Arena har så langt kostet mer enn 13 milliarder kroner. Dette har gått på bekostning av andre prosjekter i St. Petersburg. Nye sykehus, skoler og barnehager er blitt utsatt på grunn av at pengene har blitt overført til stadionutbyggingen.

– Seks ganger har bystyret innvilget nye, store tilskudd til arenaen. Jeg har stemt nei seks av seks ganger, men jeg og de andre uavhengige politikerne er selvsagt alltid i mindretall. Nå prøver jeg å få en føderal vaktbikkje til å etterforske byggingen. Vi må gjøre det vi kan for å finne ut hvor pengene har blitt av, sier Reznik.

– Totalbeløpet er uhørt. Og det er umulig å skjønne hvorfor dette har blitt så dyrt.

En rekke rettsprosesser er igangsatt. Tidligere hovedleverandør Transstroj og St. Petersburg by er involvert i flere rettssaker. Viseguvernør Igor Albins forgjenger, Marat Oganesyan, er tiltalt for å ha svindlet mer enn 200 millioner rubler (om lag 30 millioner kroner). Og dette er trolig bare begynnelsen.

I august i fjor ble Metrostroj valgt til ny hovedleverandør på Zenit Arena. Et overraskede valg for mange siden Metrostroj først og fremst bygger T-baner.

– Ingen vet hvorfor de fikk kontrakten. Men vi kan spekulere. Trolig er det snakk om nære forbindelser med noen med innflytelse i St. Petersburg, sier Dimitri Sukharev i Transparency International.

Zenit Arena er plassert på øya Krestovskij, et område der mange av byens besteborgere bor. I tilknytning til stadionet, er VM-vertsbyen St. Petersburg pålagt til å bygge en splitter ny T-banestasjon, for å imøtekomme FIFAs krav til sikkerhet.

– Vi trenger ikke denne T-banestasjonen. Dette er i et velbeslått nabolag, hvor nesten alle har privatsjåfør. Andre steder i byen bor det flere hundre tusen mennesker, uten tilgang til adekvat kollektivtrafikk. Denne helt unødvendige T-banestasjonen må vi bygge for tre fotballkamper, sier Maksim Reznik oppgitt.

Vi spør om hvordan livet som opposisjonspolitiker i Russland er.

– Det er vanskelig å gi et kort svar på det. På den ene siden kan jeg gjøre mer, jeg har mer innflytelse, jeg blir hørt av flere. Samtidig får jeg mye oppmerksomhet fra FSB og andre som tror jeg er agent for andre land og så videre. De overvåker telefonen, hacker datamaskinen min og sjekker alt veldig nøye for å finne kompromitterende materiale. Jeg ble fengslet i en periode. Alt kan skje. Å være opposisjonspolitiker betyr at du utsetter deg selv for risiko, sier Reznik.

Han er forsiktig optimist med tanke på framtida.

– Alle politiske institusjoner er svake i Russland. Opposisjonen er svak, fordi den blir utsatt for sterkt press. Makten til regimet er ganske svak, fordi det kun later som at det har mye makt og innflytelse, som i alle autoritære regimer, fordi det mangler støtte i majoriteten av befolkningen.

Det er presidenten i det europeiske fotballforbundet (UEFA) Aleksander Ceferin som er øverste ansvarlig for alle turneringer i FIFAs regi. Russlands daværende sportsminister, nå visestatsminister, Vitalij Mutko, var sammen med de nordiske landene den viktigste pådriveren for å få Ceferin valgt. Mutko er også leder i arrangementskomiteen for Russland VM 2018.

Da vi spurte Aleksander Ceferin om åpenhet og menneskerettigheter under en pressekonferanse i København september i fjor, understreket han at dette var svært viktig for ham. På vårt oppfølgingsspørsmål om han hadde noen betenkeligheter rundt VM i Russland i 2018, svarte han (med et oppgitt ansiktsuttrykk): «Hvorfor?»

– På grunn av dopingavsløringene, kampfiksingsskandalene, de voldelige supporterne i Frankrike, rettighetene til de som skal bygge stadionene, gjerne fremmedarbeidere fra fattige, tidligere Sovjet-republikker som ikke får lønn etc., er det trygt for homofile supportere å reise, Ukraina, Syria?

Oppsummeringen kjedet den kommende UEFA-presidenten.

Til slutt svarte Ceferin: «Det finnes to typer mennesker. Positive og negative. Jeg er positiv».

– NFF må på banen!

Vi intervjuet daværende LO-leder Gerd Kristiansen om funnene i Russland. Hun var ikke overrasket.

– I store mesterskap, som i Sotsji og Qatar, vet vi at grunnleggende rettigheter for arbeiderne ikke blir ivaretatt. Og slavearbeid er ulovlig.

– På spørsmålet om Russland bør fratas VM i 2018, er jeg veldig fristet til å svare ja. Men vi har mer tro på dialog. Vi må kreve inspeksjoner og vi må legge press på FIFA. Jeg vil følge opp at NFF tar et initiativ overfor FIFA, sier LO-lederen.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland skriver følgende i en e-post til Josimar.

– Dette er ukjent for meg, men dersom opplysningene stemmer er dette alvorlig.

– Arbeidsforholdene i Russland er i først rekke et ansvar for russiske myndigheter, men jeg forutsetter at myndighetene overholder sine egne arbeidsmiljøregler og internasjonale forpliktelser. Jeg legger til grunn at FIFA, som har tildelt mesterskapet til Russland, vil følge opp om VM-arrangøren har skikkelige arbeidsforhold på arenaene. NFF bør, som medlem i FIFA, sørge for at spørsmål om arbeidsforholdene hos VM-arrangører er på dagsordenen i fotballorganisasjonen. I tillegg vil jeg invitere NFF til et møte hos meg for å høre hvordan de følger opp dette videre med FIFA.

Sven Mollekleiv er president i Norges Røde Kors og leder av etisk komité i Norges Fotballforbund (NFF).

– Det må være en forutsetning at fotballens organisasjoner – som NFF, UEFA og FIFA – følger internasjonale retningslinjer når det gjelder grunnleggende menneskerettigheter som arbeidernes vilkår. Fotballen har et samfunnsansvar i forhold til gjennomføringen av internasjonale mesterskap. Debatten har vært oppe knyttet til Qatar, og det er utrolig viktig at alt kommer på bordet om hva som har skjedd i Russland, sier Mollekleiv.

– NFF har et selvstendig ansvar og må utvise direkte press på UEFA og FIFA og bidra til full åpenhet om alle slike forhold. Det er ikke godt nok å si at vi bare er et av 208 FIFA-land. Her har alle et selvstendig ansvar. Det er helt avgjørende for fotballens troverdighet og jeg vil utfordre styret i NFF på at dette blir tatt opp på en skikkelig måte.

Denne saken har tidligere stått på trykk i Josimar.

Svarene fra UEFA/FIFA og Russlands VM-komite

Josimar sent nine questions regarding our discoveries in Russia to the UEFA President. After a week we got an answer, from a spokesperson at FIFA, which amongst other things, said:

“FIFA condemns any human rights violations and, if identified, would not tolerate such conditions on any of the FIFA World Cup stadium construction sites. Lastly, the link you make between North Korean migrant workers in Russia and FIFA contributing to the nuclear weapons programme in their home country is, to say the least, far-fetched and outrageous.”

Josimar also sent questions to Mr Vitaly Mutko and after a week, and coincidentally two minutes before the answer from FIFA, we got a reply from Russia LOC Media Office.

How will you describe the construction process of the new Krestovsky stadium?

“The construction of the ’Saint Petersburg Stadium’ has certainly been very challenging and required our fullest attention. Together with the federal government, both Prime Minister Dmitry Medvedev and President Vladimir Putin have been appraised of the work as it progressed. On a number of occasions, when serious problems occurred they have also intervened. In July 2016, the St. Petersburg municipal government replaced the general contractor over repeated delays and cost overruns.

However, such issues are not unusual in a project of this magnitude and complexity as countless other cases around the world show. A number of factors that are unique to this stadium must be taken into consideration. It is a multipurpose arena with very sophisticated architectural features, such as the retractable roof and the sliding pitches. What is more, the climatic conditions in St. Petersburg have impacted the project as well.

At present, it is being finalised to host the opening and final matches and other games of the 2017 FIFA Confederations Cup. And in 2018 it will be one of the key stadiums for the FIFA World Cup.”

The work on the stadium started in 2006 and was supposed to be completed by December 2008. Can you explain the massive delay?

“Work was started under entirely different assumptions, but there were never plans to finish it by 2008. Originally, the stadium was planned to be built for the purposes of FC Zenit. However, the project was soon revised due to the long-term plan Russia developed with respect to hosting major sports competitions. From the original inception, its design and layout was amended three times: in 2008, 2010 and 2013 to accommodate events such as the FIFA World Cup and EURO 2020.”

Will the stadium be ready for the Confederations Cup, and will the opening match be played in April (between Zenit St Petersburg and FC Ural) as planned? If the answer is no, will the stadium be ready for the World Cup 2018?

“Yes. The stadium was formally commissioned by the St. Petersburg authorities on 29 December 2016 and a first test event was held on 11 February 2017. 10,000 spectators, media and other guests attended an opening event which put the facility through its paces for the first time. The second test event was held on 22 February with more than 30,000 spectators attended music festival. The opening match pitting Zenit St Petersburg and FC Ural will go ahead as scheduled – on 22 April. There is no doubt that ‘Saint Petersburg Stadium’ will successfully host 2017 FIFA Confederations Cup upcoming summer.”

Krestovsky stadium is the most expensive arena for sports in the world: Can you elaborate on the total cost?

“We beg to differ with you. The stadium in Saint Petersburg is by far not the most expensive sports arena in the world. According to the latest figures released by the city authorities, final costs will amount to 43.8 billion roubles (some $728.3 million at the current exchange rate). You will note that the construction costs for quite a number of sports arenas was higher, in some cases exceeding one billion, notably in the USA for American football. Also, Wembley Stadium in London is said to have cost 1.25 billion US dollars, and the Olympic Stadium in London built for the Summer Games in 2012 was said to have cost some 775 million US dollars.”

Many others projects in the city of St Petersburg, like building new hospitals, schools, kindergarten etc, has been postponed by the city council due to the cost of the new stadium. Is the total price of Krestovsky Arena money well spent or does hosting the World Cup come at too big a cost?

“Municipal budgeting falls under the competence of the municipal authorities. We are not in position to comment on such decisions.”

There has been a series of problems with the vibration under the playing field: is this fixed?

“Climatic conditions in Northern Europe are very demanding and pose additional challenges when such sophisticated solutions are used. Our engineers are addressing this issue and the playing field will be stable.”

According to our sources there has been many serious accidents, and also several deaths, during all these years of construction at Krestovsky stadium. How many people have been involved in accidents and how many workers has died?

“Health and safety as well as decent working conditions of all workers involved in the construction and renovation of the 2018 FIFA World Cup Russia stadiums are of major importance to FIFA and the LOC. These principles are an integral part of the Sustainability strategy for the 2018 FIFA World Cup in Russia and one of the key strategic objectives.

Not being in charge of construction matters nor having direct supervisory competences, the LOC does not have precise information regarding the number of accidents during the entire period of the construction work at “Saint Petersburg Stadium”. However, it goes without saying that the LOC very much regrets any incident that occurs on a construction site for the 2018 FIFA World Cup, especially so the four fatal accidents which unfortunately happened at Saint Petersburg stadium construction site starting from September 2012.

To address such risks as well as health and safety concerns and to contribute to the decent working conditions at the 2018 FIFA World Cup stadiums, FIFA and the LOC have, for the first time in the build-up to a FIFA World Cup, developed and implemented a unique tailor-made system for monitoring working conditions of workers engaged in the construction and renovation of ten 2018 FIFA World Cup stadiums, including the arena in Saint Petersburg. Our monitoring system is being implemented with substantial involvement of the Russian Trade Union of construction industry and Building and Woodworkers International (BWI). Their participation and monitoring contribute a lot to ensuring that rights and concerns of workers are duly considered and addressed.”

How many workers in total have worked at the stadium during 11 year of construction?

“The number of workers involved in the stadium construction very much depends on the construction stage and the types of construction works. Therefore, it may vary significantly during a year and over the construction period. In 2016, the largest number of workers at the stadium reached almost 4,200 (end of November 2016). At present, about 1,700 people are working on the site.”

And how many of the workers have been migrants workers?

“The total number of migrant workers involved in the stadium construction very much depends on the construction stage and the types of construction works. Therefore, it may vary significantly during a year and over the construction period. For example, in February 2017 this number was approximately 55%. These workers mainly came from Ukraine, Tajikistan, Uzbekistan, Kyrgyzstan, Serbia and Belarus.”

We have been informed that the majority of the migrant workers didn’t have any contracts, didn’t receive the pay they were promised, many didn’t receive any pay at all. Are you concerned about the fact that the fundamental rights for works hasn’t been in place?

“Information received following visits and surveys by national and international experts, including trade union representatives, do not corroborate your findings.  In 2016, these experts performed on four occasions two-days inspection visits to the stadium in Saint Petersburg to ensure that decent working conditions are in place. The focus was laid on checking the labour agreements, timely payments of salaries, health & safety issues as well as workers’ living conditions. During these visits, said experts and trade union representatives interviewed close to 100 workers. We did not get any evidence of the issues you are referring to. However, as a result of the visits and their findings, all incompliances with respect to labour law and other inconsistencies were reported to the stadium and city authorities together with the recommendations for measures to remedy them.

For FIFA and the LOC, the respect of human rights of all workers involved in the construction of the 2018 FIFA World Cup stadiums are of utmost importance. We are committed to making the working conditions compliant with all applicable international standards as well as Russian legal requirements.”

Do you think it is okay to use workers from North Korea? If yes, feel free to elaborate.

“On average, almost 50% of the workers involved in the construction of the ten 2018 FIFA World Cup stadiums are migrant workers. It is very important to stress that for FIFA and LOC the respect of human rights of ALL workers involved in stadiums construction is very important, regardless of the workers’ nationality or citizenship. Within the framework of our decent working conditions monitoring system we monitor and assess working conditions of all workers at the stadium construction sites, independently of their migrant status. It is also being checked that migrant workers are legally employed, received all relevant permissions and are treated in accordance with the applicable legal requirements and standards.”

Did you know that there have been hundreds of North Korean workers at Krestovsky stadium?

“As far as we are aware there were only few workers from North Korea and they performed finishing works during a short period of time.“

People with knowledge of the working conditions at Zenit Arena describes the workplace as “a complete mess”. In your opinion; Is this a correct description?

“The construction of the stadium in Saint Petersburg has not progressed without hitches. That is why the situation was taken under control at the highest level of governance and government. As you know, the stadium is in the final stage of preparation and will host FIFA Confederations Cup matches in June/July this year. A FIFA delegation has recently conducted an inspection visit in the stadium and was pleased with the progress. We have no doubt that all site works will be completed on time.”

Mer fra: Reportasje