Bilde 1 av 5
Reportasje

Høyre om i Danmark

Maktskifte og stor valgframgang for høyrepopulistiske Danske Folkeparti, som nå er Danmarks nest største parti, skaper uro blant landets flyktninger og asylsøkere.

Etter en lang valgkamp, og en mildt sagt dramatisk valgdag, kan det nå konstateres at det borgerlige Venstre får oppdraget med å danne regjering. Dette på tross av det er Danmarks tredje største parti og sto for et katastrofevalg. At dette likevel i det hele tatt er mulig, staves «Danske Folkeparti», som gikk fram med så mye som ni prosentenheter, og som kommer til å støtte regjeringsdannelse for Venstre i bytte mot stor innflytelse på dansk politikk de kommende fire årene.

Valgkampen fram til valget har ellers for en stor del handlet om om det er Venstre eller Socialdemokraterne som står for den strengeste asyl- og flyktningpolitikken. På valgplakater og - brosjyrer rundt om i Danmark har begge partiene hatt tydelige og slagkraftige påstander om at nettopp deres politikk kommer til å være den som stiller de tøffeste kravene, og dessuten er mest villig til å begrense innvandringen til Danmark. I Danske Folkeparti har man derimot sittet rolig og tilbakelent og satset på budskapet: «Du vet hva vi står for». Et like tydelig som treffsikkert budskap som forteller om hvem som endret dagsordenen for dansk politikk for 17 år siden, og som ennå i dag har den ubestridte posisjonen som den mest innvandringskritiske stemmen i dansk politikk. En stemme som nå har gjort dem til det nest største partiet i Danmark.

I tida fram til valgdagen har det vært stor aktivitet på Trampolinehuset i København, et uavhengig samfunnshus der flyktninger og asylsøkere kan komme for å treffe andre, drive med ulike aktiviteter og få rettslig rådgivning. Valget er viktig her fordi grunnleggeren Morten Goll har fått beskjed om at den borgerlige blokken planlegger å fjerne den statlige støtten huset får for å hjelpe flyktninger og asylsøkere i København.

– Uten finansiell støtte fra staten er det umulig for oss å drive virksomheten videre. Vi kan bli tvunget til å legge ned, sier Goll samtidig som man kan hører de første besøkende ankomme utenfor kontoret.

– Katastrofe om huset legges ned

Alt står nå på spill, ikke bare for de få ansatte og det store antallet frivillige, men også for de mange flyktningene som daglig besøker huset. De ser det som det eneste stedet de føler tilhørighet til, utenom asylmottaket som ligger like utenfor København.

– Vi vil bryte isolasjonen for asylsøkere og flyktninger i København. Den lange ventetida på å få svar på asylsøknaden gjør mange passive, deprimerte eller sinte. For å motvirke dette tilbyr vi danskundervisning, rådgivning og en sjanse til å få ta del i det danske samfunnet. Vi vil integrere disse så fort og smidig som mulig, og gi dem en framtid der de ikke trenger å være avhengige av statlig hjelp for å overleve. Dette er nøyaktig det systemet tvinger dem til i dag, med sine utilstrekkelige verktøy til å gjøre flyktninger til en del av samfunnet, fortsetter Goll.

Utenfor kontoret sitter Niyo Joseph (27), asylsøker og flyktning fra Kongo, og titter på to andre som spiller bordtennis.

– Jeg har ventet på beskjed om asyl i to år, og bodd på fire ulike asylmottak rundt om i Danmark, forteller han.

– Livet på asylmottaket er veldig vanskelig, mest på grunn av det stresset du kjenner over å ikke vite hva som kommer til å skje i framtida. Det eneste du kan gjøre er å vente på å bli bosatt, uten å ha sjanse til å ta del i det som skjer utenfor.

De fire timene med danskundervisning i uka som den danske staten tilbyr er langt fra nok, mener Joseph, som er veldig takknemlig for muligheten Trampolinehuset gir ham til å lære seg språket raskere. Språket er kanskje den største barrieren for integrasjon.

– Skulle dette huset bli tvunget til å legge ned, vil det være en katastrofe for meg og mange andre flyktninger. Dette huset har gitt meg et fellesskap, og bedre forutsetninger for å lykkes i Danmark.

I løpet av 2015 regner man med at om lag 14.000 mennesker søker seg til Danmark. Krigssoner som Syria og Irak er de landene flest flykter fra. Tallene er høyere sammenlignet med tidligere år, men likevel bare en åttendedel av hva for eksempel Sverige forventes å ta imot.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Kjenner uvelkomne i Danmark.

I løpet av valgkampen snakket begge de politiske blokkene om midlertidig oppholdstillatelse som skal forlenges med bare ett eller to år, i stedet for at de skal revurderes hvert femte år slik tilfellet er i dag. Den borgerlige blokken vil også se «kraftige tiltak» for å stoppe flyktningflommen, og vil satse store ressurser på å gjøre Danmark «mindre attraktivt» å søke asyl i. I samme stil som Sverigedemokraterna vil man i stedet «prioritere hjelp i nærområdene» og, som danske Folkeparti understreker, sende flyktninger tilbake til deres naboland. Det er en skremmende tanke for Niyo.

– Det ville være umulig for meg å tvinges til å vende tilbake. Livet mitt ville være i stor fare om visse mennesker ble gjort oppmerksomme på at jeg har kommet tilbake. Det er umulig, og det det å tenke på at partier mener det er greit, skremmer meg.

Den harde tonen mot innvandrere i dansk integreringspolitikk har gjort at mange flyktninger ikke kjenner seg velkomne i Danmark. Politikken har flyttet seg mot høyre i det politiske landskapet og retorikken som Danske Folkeparti la til grunn er i dag det gjeldende toneleiet i integrasjonsdebatten for mange partier.

Ranja Ajineh, praktikant på Trampolinehuset, forteller at mange spør ham om hvorfor tonen mot innvandrere er så hard.

– Jeg vet ikke hva jeg skal svare, og kan bare beklage at vi har havnet i det debattklimaet vi har i dag. Det er veldig trist, sier hun oppgitt.

«Vi asylsøkere takker det danske folket for deres hjelp», står det trykket på baksidan av Niyos T-skjorte. En gruppe flyktninger på Trampolinehuset har i timene før valgurnene ble åpnet samlet seg for å gjøre en siste anstrengelse for å møte velgere som ennå ikke har stemt. Gjennom å dele ut godteri og flygeblader vil de gi velgerne en siste sjanse til å møte dem innen de foretar et valg som vil besegle Danmarks framtid – og deres.

– Vi vil vise det danske folket at de ikke har noe å være redd for, at vi setter pris på å få komme hit og bli en del av dem, sier Juan Mahmood (28), flyktning fra Syria som sammen med andre besøkende kom på ideen om å gå til valglokalene.

– Siden vi ikke kan stemme selv vil vi gjøre det vi kan for å påvirke på andre måter. Vi vil at folk skal treffe oss før de stemmer for en mer restriktiv asyl- og flyktningpolitikk, fortsetter han.

Vil legge press på asylsøkerne

På møtet dagen i forveien har Morten Goll forklart alvoret i valget, og det faktum at huset kan tvinges til nedleggelse om de borgerlige vinner. Mange av husets brukere har for lengst forstått alvoret, men at det skulle få en så direkte konsekvens for huset kommer som en overraskelse.

– Det ville være en katastrofe om Trampolinehuset ble nedlagt. Dette er en plass jeg kjenner meg trygg på og hvor jeg får en rolle i det danske samfunnet, sier en av deltakerne på vei ut etter at møtet er slutt.

Det er nettopp det å bryte ned isolasjonen fra samfunnet som gjør at huset spiller en så stor rolle. De borgerlige partiene var allerede under valgkampen tydelige på at de ville stille harde krav til flyktninger som får opphold i Danmark. Ett av kravene er å arbeide. Ett av virkemidlene for å nå dette målet er å kutte i statlige bidrag for å legge press på asylsøkerne til å komme i arbeid.

Det er en strategi som Morten Goll stiller stiller seg tvilende til.

– Jeg tror dette kommer til å forsterke den åpenbare følelsen av utenforskap som disse menneskene kjenner. Problemet ligger ikke i å stille hardere krav til at de skal skaffe seg jobb, det er et ønske de har allerede, det er ikke noe de heller vil enn å jobbe. Det handler om muligheter til ansettelse. I dag tvinges de til å sitte på et asylmottak i måneder, noen av dem i flere år, langt utenfor København der de en gang i uka får undervisning i dansk. De møter få utenfra og gis ikke sjansen til å bli en del av felleskapet. I stedet blir de deprimerte og passive av utenforskapet. Å skape en enda verre fattigdomshverdag for disse allerede utsatte menneskene vil snarere gi motsatt effekt av den de ønsker.

– Vil bare vise vår takknemmelighet

Morten legger til at han tror de borgerlige egentlig ikke vil at de skal komme seg ut på arbeidsmarkedet. I stedet utgjør de et verktøy for det politiske budskapet.

– Slik kan de rette en finger mot asylsøkerne og si «se, de verken gjør noe eller vil gjøre noe – de er en byrde for fellesskapet». Men hvilke sjanser gir vi dem egentlig? Å sitte fast i et asylmottak uten penger gir ingen store muligheter, avslutter han.

Utenfor valglokalene nordvest i København deler Niyo ut flygeblader til forbipasserende mens Juan har en stor skål med sjokoladepraliner som mange forsyner seg grådig av. De aller fleste ønsker initiativet velkomment og setter pris på møtet med guttene og informasjonen de deler ut om Trampolinehusets virksomhet.

Etter å ha stått på plassen i om lag en time kommer en skeptisk eldre mann fram til Joan og spør om hva hensikten er med å stå der, og at det ikke er tillatt og formidle politiske budskap utenfor valglokalene.

– Vi har ingen politiske budskap, og vi sier ingenting om hva folk skal stemme, svarer Juan forsiktig. – Vi vil bare vise vår takknemmelighet for det danske folket og fortelle at vi vil være en del av fellesskapet selv om vi ikke har mulighet til å stemme ved valget selv.

Den eldre mannen går litt bort, men snur snart og kommer tilbake til Juan. Han sier at de må forsvinne ettersom man må stå minst 100 meter fra valglokalene hvis man har til hensikt å påvirke velgerne til hva de skal stemme. Argumentet med at de vil være en del av Danmark biter ikke mannen på. I stedet tvinges Juan og Niyo til å pakke sammen og forlate stedet. På veien derfra passerer de en valgplakat fra Danske Folkeparti: «Du vet hva vi står for». Begge vet hva det betyr.

I dag er det virkelighet.

Mer fra: Reportasje