Annonse
Gutter i klasse 7B ved Kjelsås skole snakker om bøker. F.v.: Carl Arrestad, Tobias Haugen, Mads Falck Rekstad, Eirik Olsen, Theodor U. Risan (med bok) og Marcus Johansen.

Gutteproblemet

Når man snakker om gutter og lesing er det sjelden med positivt fortegn. De leser for lite og feil ting. Men fortjener virkelig unge gutter sitt dårlige rykte?

Annonse
Reportasjen

- Hva? Leser gutter mindre enn jenter? Det tror jeg ikke noe på. Jentene bare synger og prater når læreren går ut av klasserommet, sier Mads Falck Reckstad (12) til Dagsavisen.

De andre guttene i klasse 7B på Kjelsås skole holder på å nikke av seg hodet. Oppe ved tavla står to jenter og skriver «Justin Bieber» i store hjerter mens læreren rister på hodet.

- Det kan godt hende at jenter leser mest generelt, men sånn er det i alle fall ikke i klassen vår, sier Carl Aarrestad (12).

På pulten foran ham ligger andre bok i fantasyserien «Gone». En murstein skrevet av den amerikanske forfatteren Michael Grant.

 

Forventninger

Programme for International Student Assessment (PISA) er en internasjonal undersøkelse av skolesystemene i ulike land i regi av OECD, som blir gjennomført hvert tredje år. Målet med undersøkelsen er å kartlegge 15-årige skoleelevers kunnskaper i matematikk, naturfag og ikke minst lesing. Skal vi tro tall fra siste PISA-undersøkelse er ikke guttene i klasse 7B helt etter normen. Undersøkelsen viste at 50 prosent av alle norske gutter på 15 år leser frivillig hver dag, mens det blant jenter er hele 70 prosent som gjør det samme.

- Barn og ungdom er ekstremt sosiale vesener, som er flinke til å fange opp forventningene storsamfunnet har til dem, sier leder i Foreningen !les, Wanda Voldner, til Dagsavisen.

I foreningens lokaler i Oslo sentrum er det ikke mangel på lesestoff. Bokhyllene står fra gulv til tak, proppfulle av bøker for de yngste lesehestene. Voldner mener at myten om gutter som ikke-lesere er med på å holde leseinteressen nede, og at foreldre, lærere, bibliotekarer og andre voksne må forandre sin holdning til gutters lesevaner for å øke leselysten.

- En undersøkelse gjort av National Literacy Trust i England viser at gutter sjeldnere får bøker i gave, de blir ikke tatt like mye med på biblioteket eller i bokhandelen og de har færre lesende rollemodeller. Grunnen til dette er at vi ikke forventer at gutter er interessert i bøker. Det er viktig å gjøre noe med holdningene i samfunnet. Ingen blir leser ved at man gir dem en bok med beskjeden: «Jeg vet at du ikke liker å lese, så her har du en enkel bok.» Vi må prøve å utfordre dem og møte dem med forventningen om at dette er noe de vil ha glede av, sier Voldner.

 

Aksjon

Utfordringen med å få barn og unge til å lese tas på alvor i Norge. Det er flere organisasjoner som jobber aktivt for å formidle kultur i skolen og andre arenaer hvor ungdom møtes. Blant tiltakene er leselyst-aksjoner i barne-, ungdoms- og videregående skole som skjer i regi av Forleggerforeningen, Bokhandlerforeningen og Foreningen !les, med drahjelp fra Norsk barnebokinstitutt og bibliotekene. I november hadde Kjelsås skole leselystaksjon hvor alle elevene fikk i lekse å lese litt hver dag. Noen syns det har vært gøy, mens andre gjerne skulle brukt tida til noe annet.

- Jeg liker egentlig ikke å lese, innrømmer Marcus Johansen (12).

Akkurat nå leser han «Gjenferd» av Jo Nesbø, men han har bare kommet noen sider inn og syns egentlig ikke det er så veldig spennende.

- Basket er morsommere enn å lese, men jeg gjør det fordi vi har det i lekse. For meg er det andre interesser som er viktigere, sier han.

Det er han ikke alene om. Flere gutter velger bort lesing. Men er det egentlig så farlig?

- Lesing er viktig for oss som mennesker og samfunn. Det er en kilde til kunnskap og en vei til å forstå samfunnet vi bor i. En ting er at ikke alle liker å lese, men det er viktig å sørge for at alle får muligheten til å bli lesere, sier Voldner.

 

Ingen tvang

Tidligere i høst sto den britiske forfatteren Tim Bowler foran en fullsatt sal på Deichman hovedbibliotek. Unge jenter og gutter fulgte storøyd med mens hans fortalte om sitt liv som forfatter og gleden man kan finne i å lese. Bowler snakket høylytt og engasjert mens han henvendte seg til sine unge publikummere. Den 59 år gamle forfatterens største suksesserie er bøkene «Blade», som handler om en ung, hjemløs gutt. Den actionfylte serien har blitt en bestselger i Amerika og i år kom den ut på norsk. Med denne ser Bowler ut til å knekke guttekoden. Fanbrevene han får er for det meste fra unge, leselystne gutter.

- Vi bør konsentrere oss om å skrive gode bøker og slutte å bekymre oss for gutta, sier Bowler bestemt.

- Jeg tror ikke man kommer noen vei med å tvinge gutter til å lese. En gang prøvde en venn å overbevise meg om at jeg skulle løse «Sudoku». Han sa det ville øke min forståelse for tall, regneferdigheter og logikk. Det er helt sikkert sant, men jeg hater Sudoku. Jeg tror ikke-lesende barn og ungdommer føler det på samme måte når vi prøver å fortelle dem hvor fantastisk det er å lese bøker, sier han.

Likevel står han foran en fullsatt sal med unge gutter og jenter nok en gang og gjør akkurat det - forteller dem hvor fantastisk det er å lese.

- Altså. Vi bør jo likevel oppmuntre dem. For tallene lyver ikke. Jenter leser mer skjønnlitteratur enn gutter, men sånn har det vært lenge nå. Jeg ville blitt mer bekymret om det hadde forverret seg, sier Bowler.

 

Myte

«Blade»-forfatteren mener myten om unge gutter går langt ut over leseferdigheter.

- Egentlig tror jeg gutter har et ufortjent dårlig rykte. Folk sier at gutter ikke leser, men bare spiller fotball. De samme menneskene sier at gutter ikke er like følsomme som jenter. Det er rett og slett ikke sant, sier Bowler.

I tillegg til å være forfatter jobber Bowler med å veilede skoleelever i å skrive. Han blir stadig imponert over innsikten og tekstforståelsen unge gutter viser i arbeidet med dikt og noveller.

- Tenårene er en interessant alder. Fra du er 13 til 16 år går du gjennom større forandringer enn noen annen periode i livet. Det er klart dette har innflytelse på hva og hvordan du skriver, sier han.

Dette ga seg til uttrykk da han ga en gjeng 14 år gamle gutter oppgaven om å fullføre en sonette av poeten Johan Keats, som begynner med verselinjen: «Når jeg har angst for å slutte å eksistere».

- Plutselig måtte 14-åringene ta stilling til hva de ville gjort om de skulle dø om kort tid. Svarene som kom var fantastiske. En muslimsk gutt svarte: «Før jeg møter gud ansikt til ansikt». Er ikke det vakkert, spør Bowler engasjert.

- En annen gutt hadde et mer humoristisk svar: «Før jeg får kline med Becky Bristo», forteller han og ler.

- Jeg tror gutten var veldig forelsket i den jenta, Becky, så det var kanskje det som var viktigst akkurat da. Men det er jo dette som er så flott med å arbeide med gutter. De er veldig forskjellige, men alle er følsomme vesener på sitt vis, sier han.

 

God tilgang

- Se her stjeler han en ape, sier Theodor U. Risan og holder opp boken «Iqbal Farooq og kronjuvelene» av Manu Saaren foran de andre guttene i klassen. De studerer bildet før de stolt viser fram bøkene de holder på å lese akkurat nå. De forteller om flinke bibliotekarer som har hjulpet dem å velge hva de bør bryne seg på. Noen låner bøker av hverandre, mens andre får tips fra foreldrene. Likevel er det flere gutter som setter andre interesser foran bibliotekbesøk og våkenetter over åpne bøker.

- Fotball er min største interesse. Det er ikke alltid man har tid til å gjøre begge deler hver dag. Da velger jeg helst fotball, sier Jakob Emblem-Olsen.

Voldner tror den beste måten å formidle litteratur til gutter på er ved å treffe dem der de er.

- Det handler om å synliggjøre mannlige rollemodeller, som for eksempel fotballspillere. Det er ikke alle som har litteratur hjemme eller frivillig henger på biblioteket på fritida. Vi har hatt aksjoner på for eksempel skoler og fotballtrening. En del i Toppidretts-Norge snakker negativt om lesing, og derfor er det kjempeviktig at folk som Stig Inge Bjørnebye går ut og forteller at han er en leser, sier Voldner.

Foreningen !les står blant annet bak prosjektet «Hat trick», som har som mål å øke engasjementet for lesing blant fotballinteresserte tenåringer. Gjennom det har de fått flere fotballspillere til å ta til orde for lesing, og gjort litteratur tilgjengelig på fotballtreninger.

 

Serier

På Kjelsås skole er det noen bokserier som er spesielt populære og blir lest av nesten alle. Jentene har blant annet kost seg med «Hunger Games», mens guttene nå er i full sving med å lese bøkene om «Percy Jackson.»

- Barn og ungdom er krevende lesere som vi ha kvalitetslitteratur som omhandler det de er interessert i. Når det kommer en serie som treffer, så treffer den til gagns. Jeg tror nok timene barn og unge brukte til å lese var ekstra mange de årene «Harry Potter»-bøkene var på topp, sier Voldner.

Emblem-Olsen er en av dem som har slengt seg på Percy Jackson-bølgen. Han legger ikke skjul på at han er blitt inspirert av kameratene sine.

- Jeg begynte å lese bøkene fordi Carl og Mads hadde lest dem og sa at de var veldig bra. Nå holder jeg på med bok nummer to og har planer om å lese hele serien, sier Jakob Emblem-Olsen.

- Når er det du leser mest?

- Da jeg var på ferie leste jeg bok hele flyturen og da jeg lå på stranda og solte meg. Det var fint, sier han.

 

Lesende foreldre

Tim Bowler husker godt den første boken han leste som barn. Boken het «Tim til sjøs» og er en engelsk barnebokklassiker av Edward Ardizzone.

- Mamma leste den for meg da jeg var fem år. Boken har fine tegninger og er en spennende historie, sier Bowler, som tror voksnes kjærlighet til bøker kan smitte over på barn og ungdom. I Norge er de fleste foreldre flinke til å lese for barna sine, og så mange som 70 prosent sier at de leser høyt for de minste i familien. Det er også flere mødre enn fedre som leser for barna sine.

- Noen voksne syns det er vanskelig å lese. Derfor er det bra å vite at det ikke er viktig å lese riktig, men å lese sammen. Hvem vet? Kanskje de også vil finne ny leseglede? sier Voldner.

- Går det dårligere med barn som ikke leser frivillig hver dag?

- De som leser dårligst leser ikke frivillig, og de som ikke leser frivillig vil også lese dårligst. Det blir en selvforsterkende effekt. Det er flere gode grunner til å legge til rette for lystlesing tidlig.

- Hvordan forplanter lesevanene man har i ungdommen seg videre i livet?

- Lesevaner settes når du er ung. Du får en grunnleggende forståelse for hvordan en historie er bygget opp. Ved å lese lengre tekster blir du ikke bare god til å lese setninger, men også til å forutse en historie og forstå en utvikling, sier Voldner.

 

Donald og Fantasy

Guttegjengen i 7B er store nok til å lese selv, men det hender fortsatt at mor og far leser høyt.

- Det første jeg leste selv var Donald-blader. Ved siden av fantasybøker er Donald det jeg liker best, sier Carl Arrestad.

- Jeg begynte visst å lese ganske sent. Det sier i alle fall mamma, sier Emblem-Olsen og ler.

- Husker dere de tynne bøkene vi leste da vi akkurat begynte på skolen? Jeg syns det var kjempevanskelig å komme gjennom dem, men nå hadde det sikkert gått som en lek, sier Eirik Olsen.

Han er i gang med science fiction-serien «Animorphs» av A.K. Applegate, som består av 52 bøker. Så langt har han lest 30, og har planer om å komme seg gjennom alle.

 

Fakta eller fiksjon

Når det forskes på gutter og lesing handler det ikke bare om hvor mye de leser, men også om hva de leser. For mens jenter leser mer skjønnlitteratur, viser flere studier at gutter leser mer sakprosa. En studie gjort på Høyskolen i Vestfold for to år siden som omhandler lesing av fagtekster i skolen, slår også fast at jenter leser mest skjønnlitteratur. Samtidig viste den at gutter er flittige lesere av fagtekster, bruksanvisninger og blader. For når det gjelder sakprosa er det flere gutter som blir interessert, men denne interessen fører likevel ikke til at de identifiserer seg selv som lesere.

- Hvorfor er det så viktig at unge leser akkurat skjønnlitteratur?

- Det er både og. Det er bra å lese sakprosa. Av og til slår det meg at vi kanskje bør slutte å snakke om hvorfor gutter leser så lite skjønnlitteratur, og heller diskutere hvorfor jenter leser så lite sakprosa, sier Voldner.

Likevel mener hun det er viktig å oppfordre sakprosalesende gutter til også å ta fatt på fiksjonen.

- Skjønnlitteraturen åpner også for andre fortolkningsmuligheter om hvem man er og hvem andre er. Du kan hente kunnskap og forståelse om livet, sier hun og stopper seg selv.

- Det blir lett mye patos når man snakker om skjønnlitteratur, men vi må våge å ta de store ordene i munnen av og til. Hvis ikke risikerer vi å få en generasjon med ungdommer som vokser opp og tror at å lese er noe vi gjør fordi det gjør oss flinke, ikke fordi det er stort.

inga.semmingsen@dagsavisen.no

Annonse