Den store klassereisen

Himmelen er høy og blå over skolegården, og nå midt i juni føles det ennå som om alt er mulig. Eksamen er over, men ennå er det en uke til sommerferien starter for alvor, ennå har ikke 10.-klassingene fått svar på hvilken videregående skole de har kommet inn på. Det skjer først ut i juli en gang.

– Det er litt rart å ikke vite hvor man skal til høsten, medgir 16-årige Erling Aamoth Pettersen, ennå 10.-klassing ved Engebråten skole på Kjelsås. Men fra høsten av håper han at han er elev ved Foss videregående skole, på studiespesialisering.

– Jeg er jo redd for at jeg ikke kommer inn på den skolen jeg vil, sier Jenny Marie Haugland, som håper hun havner på Lambertseter videregående skole, på idrettslinja der. Det vet hun ikke noe om ennå, men hun har i alle fall klart for seg hvilke tre skoler som i år kjemper om å være de mest populære og mest søkte skolene i Oslo: Lambertseter, Nydalen og Elvebakken. Men kanskje særlig de to siste, Nydalen og Elvebakken, som begge har svært høye karakterkrav for å komme inn.

– Jeg har Elvebakken på min topp-tre-liste. Jeg har søkt elektrolinja der, sier Roy Kenneth Redlhammer til Dagsavisen.

– Hvorfor akkurat Elvebakken? Jeg har hørt at det er så fint der!

En gang var Elvebakken en gammel og sliten yrkesskole som lå så unnselig til nede ved Akerselva. Tidlig på 1920-tallet var skolen helt ny og het «Kristiania Fag- og Forskole for Håndverk og industri». Byen og landet var inne i en rivende teknologisk utvikling, og særlig de mange nye industri- og håndverksbedriftene langs elva hadde fått et stort behov for en egen, felles og moderne yrkesskole der alle linjer ble samlet på ett sted. I 1948 skiftet skolen navn til «Oslo yrkesskole», der den unge Sonja Haraldsen en gang utpå 1950-tallet kom trippende for å gå på linja for kjole- og draktsøm. Da hun for lengst var blitt kronprinsesse og mor til to barn, i 1976, skiftet hennes gamle skole navn til Elvebakken videregående skole.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Da nåværende rektor Per Solli kom til Elvebakken i 1997, over 20 år senere, var det gått sørgelig tilbake med den en gang så stolte fagskolen. Den hadde nok sin trangbodde og røffe sjarm, men den lå aller nederst på Osloskolens nådeløse rangstige. Ja, Elvebakken var rett og slett i ferd med å takke for seg. Faktisk var skolen egentlig vedtatt nedlagt, og i lang tid var stadig større deler av virksomheten blitt flyttet over til den nye storebroren i byen, Sogn videregående skole på Ullevål. Elvebakken måtte nærmest overtale lærere til å begynne å jobbe der, elevene slet med lavt karaktersnitt og byens høyeste frafallsprosent. Kort sagt: Elvebakken var en av de dårligste skolene i Oslo-klassen. Men det var før Elvebakken foretok tidenes klassereise, fra bunn til topp på Osloskolens rangstige.

– Elvebakken ble veldig dårlig behandla på den tida, og ble langsomt tappet for ressurser, sier Solli, som forresten har et ganske spesielt rektorkontor: Han sitter under bakkeplan, og fra vinduet stirrer han rett opp på beina til alle elevene som går forbi. Bak der ser man Hausmanias fargeglade graffitivegg.

– Det er noen som blir litt forvirret over beliggenheten. Jeg sitter her nede en meter under bakken for at jeg ikke skal bli høy på meg sjæl, hevder han med et flir.

Han kom til Elvebakken fra jobben som pedagogisk leder ved Sogn videregående skole, og visste ikke helt hva han gikk til. Men han så raskt at mye måtte gjøres. Et nytt, borgerlig byråd kom til makten i januar 1997, ledet av Høyres Fritz Huitfeldt, og det ble bestemt at Elvebakken skulle få leve. Det var likevel et behov for en slik skole i sentrum. Ikke bare skulle skolen få leve, det skulle også bygges et helt nytt skolebygg.

– Jeg tenkte: «Nå blir det bra». Lite visste jeg da at det skulle ta åtte år og 153 dager før dronninga kom og åpna den, sier Solli, som altså greide å lokke den tidligere kjole- og draktsøm-eleven Sonja Haraldsen tilbake til sin gamle skole. Men da var den nok ikke til å kjenne igjen for dronninga. Den nye skolen, som etter hvert reiste seg ved de de gamle verkstedbygningene ved elva, ble et topp moderne, strømlinjeformet bygg i seks etasjer. Det sto ferdig i 2005, med fasader i grått og glass, og var fylt med klasserom, kantine, multimedierom og et auditorium utformet for konserter, TV-sendinger, forelesninger og kino. Høsten 2009 sto i tillegg det nye realfagsenteret ferdig, med laboratorier og bølgebasseng til forskningsformål.

Les også: Når E18 legges i tunnel kan Filipstad omsider bli en integrert del av Oslo sentrum

Men før Elvebakken kom så langt, var det mye rektor Per Solli måtte ta tak i. Som det dårlige miljøet i og rundt skolen ved Akerselva. Økonomisk og politisk fikk han drahjelp av det såkalte «Handlingsprogrammet for indre Oslo øst», som i en ti års tid kom med ekstramidler også til Elvebakken. Med hjelp fra politi og miljøarbeidere ble det slått en ring rundt skolen.

– Vi ville ikke lenger ha uønska elementer inn på skoleområdet, sier Solli, som nok også har hørt klengenavnet som folk tidligere brukte om Elvebakken: «Hasjbakken». Eller: «Stinky River College». Inspektører ble sendt ut for å få kontroll på det som skjedde i skolegården.

– Vi ville også ha kontroll på det som skjedde inne i klasserommene, så vi jobba mye med klasseledelsen, sier Solli, som også så at elevmassen hadde lavt karaktersnitt, høyt fravær og høy frafallsprosent.

– Vi hadde 22 prosent frafall på den tida. Det var høyest i byen og høyest i landet også, tror jeg, sier Solli, som ikke kunne si det høyt, men skolen trengte rett og slett flere og bedre elever.

– Vi kunne jo ikke si det. Det ville ikke vært så ålreit gjort overfor de elevene vi faktisk hadde her, og som gjorde så godt de kunne. Men det vi sa, var: «Vi skal være den beste skolen for de elevene som til enhver tid går her». Vi skulle gi dem det aller beste vi hadde. Det var vårt samfunnsoppdrag.

– Hvordan skaffer man «bedre elever», da?

– Du må ha linjene på plass, og ha mer harmoni i studietilbudene. Vi trengte flere linjer. Vi fikk grini oss til ei linje for medier og kommunikasjon, og vi fikk også studiespesialisering hit. Og med nye typer linjer kom det nye foreldregrupper inn. Rundt 1999 kunne det komme 14 stykker på et foreldremøte. I dag må vi bruke auditoriet vårt i to omganger, med 300 hver gang.

I dag har Elvebakken vokst til Oslos største skole med 1.350 elever.

– Det har jo vært et eventyr, sier Solli.

Han føler at det snudde for Elvebakken før det nye praktbygget sto ferdig, kanskje sånn rundt 2003–2004.

– Det var noen som sa: «Når den nye skolen står ferdig, da blir alt bra, da faller løvet ned i ferdige hauger». Men vi tenkte at det nytter ikke å sitte og vente på at velsignelsen skal komme til deg, du må skape noe sjøl. Det var selvsagt viktig at vi fikk en kombinasjonsskole, med både allmennfag og yrkesfag, sier rektor Solli.

– Den nye medielinja ga vel også en skikkelig boost?

– Jo, og vi har tatt vare på de sjansene vi har fått. Du må bygge stein for stein. Vi har krabba oss oppover – og jeg har ikke tenkt å rulle nedover igjen. Hvis en skole først har havna i en dårlig spiral, da går det fort nedover. Der var Elvebakken. Nå er vi inne i en god spiral, sier Solli, vel vitende om at Elvebakken gjerne befinner seg på toppen av lista over Oslos mest søkte skoler, og gjerne har det høyeste karakterkravet for å komme inn, godt over 5-eren i snitt.

– Dere Oslo-rektorer som har så sterkt konkurranseinstinkt – i år ble Elvebakken «bare» nummer tre på lista over Oslos mest søkte skoler, etter Nydalen og Lambertseter?

Rektoren fortrekker ikke en mine, men viser straks til Oslo Katedralskole – populært kalt «Katta».

– Se på Katta: Der er det ikke veldig stor søkning nå, men karaktergrensen for å komme inn der er likevel veldig høy. Vi har i to år på rad hatt karakteren 5 som laveste grense for å komme inn, og da sier kanskje rådgiveren: «Ikke kast bort søknaden din der». Jeg syns det er fint at flere skoler får stor søkning, jeg, men det er klart at det er konkurranse om elevene i Oslo. Og vi blir aldri fornøyde!

– Jeg har hørt rykter om at nå er det blitt så mange strebere her på Elvebakken, så nå er ikke miljøet så bra?

Rektoren blir tydelig urolig og virker litt overrasket. Han forteller om alt som gjøres ved skolen for at elevene skal trives. De drar på tur med de nye 1.-klassingene ved skolestart, og har en rekke andre tiltak.

– Jeg tror vi har et veldig godt miljø, jeg, sier rektor Per Solli.

– Vi er alltid på alerten, og liker ikke å høre at noen ikke trives.

Les også: Alle mot en i bikkjeslagsmål om Akerselva-tomt

Rykter, ja. Ungdomsgjengen i skolegården på Kjelsås har også hørt rykter om de forskjellige skolene i Oslo. De har snakket med eldre venner som går på de ulike skolene, de har gransket karakterkravene for å komme inn, og de dannet seg sine egne inntrykk da skolene i vinter arrangerte sine åpne dager. Jenny Marie Haugland, for eksempel, mistet helt interessen for Elvebakken etter at hun var på besøk der, selv om ryktet på forhånd virket godt.

– Jeg likte meg ikke så godt der, skolen ga et uryddig og uorganisert inntrykk, sier hun, vel vitende om at det er Elvebakken og Nydalen som i øyeblikket framstår som de mest populære skolene. Gamle, ærverdige Oslo katedralskole fra 1200-tallet har begynte å dale nedover på «mest søkt»-lista, på tross av at de kan skryte av tidligere elever som er blitt både biskoper, statsministre og konger. (Men det er fortsatt like vanskelig å komme inn).

– Katta var nok mest populær før, men så begynte Nydalen og Elvebakken å bli veldig populære, så alle de 10.-klassingene som har et bra karaktersnitt begynte å søke seg dit. Men på åpen dag i vinter likte jeg meg aller best på Lambertseter, sier Jenny.

Hun har derfor søkt idrettslinja på Lambertseter videregående skole, idrettslinja på Bjerke og studiespesialisering på Kongshavn på sin topp-tre-liste. Klassekameraten Roy Kenneth Redlhammer har søkt elektro på Kuben, Elvebakken og Etterstad, mens Erling Aamoth Pettersen har søkt studiespesialisering på Foss og Edvard Munch. Felix Wikstrøm vil også ta idrett på Lambertseter, men har også søkt på Blindern videregående skole og Ullern videregående skole.

– Søsteren min går på Lambertseter, og hun sier i alle fall at det er veldig bra der, sier Felix.

– Der går det folk som både er opptatt av idrett og skole, så da tror jeg det blir et litt blandet miljø, legger han til.

Mads Falck Rekstad, som vi også treffer i skolegården, har Nydalen, Lambertseter og Bjerke på sin topp-tre-liste. Men egentlig har han allerede kommet inn på håndballinja på den private skolen Wang, så han er ikke fullt så spent som de andre.

– Jeg fikk beskjed allerede i vinter om at jeg var kommet inn på Wang, så jeg har det ikke så stressende, sier Mads.

– Jeg stresser heller ikke, jeg tar det som det kommer, hevder Roy, og virker absolutt veldig avslappet der på benken.

– Man håper jo selvfølgelig at man kommer inn på førstevalget sitt, men det er jo ikke alltid det skjer, sier Erling.

– Jeg syns det siste halve året har vært stressende, med prøver og eksamener. Jeg har brukt mye energi på skolearbeidet, og på det å tenke på hva jeg må gjøre for å komme inn på de skolene jeg har søkt på, sier Jenny.

– Nå i eksamensperioden har jeg bare lagt meg til å sove når jeg kommer hjem fra skolen. Jeg har vært mye sliten.

– Men hvilke skoler ville dere absolutt ikke søkt på?

Svarene kommer raskt og kontant fra gjengen:

– Persbråten!

– Stovner!

– Ulsrud!

– Skoler som har lavt snitt, oppsummerer Jenny.

– Snittet ligger rundt 2 på Persbråten, og 1 på Stovner. Der kommer alle inn, sier Roy.

En gang var det altså dagens populære Elvebakken som lå nederst på lista på Osloskolens rangstige. På 1990-tallet var skolen så definitivt et sted «alle» kom inn, og som myndighetene faktisk vurderte å legge ned. Ingen er mer klar over hvordan dette var enn rektor Per Solli.

– Det er en styrke for oss at vi veit hvordan det er på begge sider av skalaen. Vi veit hva som kreves sier han.

– En skole kan dessverre komme inn i en dårlig spiral med lite søkning, og så går det nedover. Vi kom oss inn i en god spiral.

– Nå ligger Hersleb nederst på søkerlista. Hva skal Hersleb gjøre?

– Jeg vil ikke belære min kollega på Hersleb, jeg vet at de jobber hardt der med å snu det. De kommer til å få det til, men ting tar tid, mener rektor Solli.

– Er det så sikkert at skoler med høyt snitt er de beste skolene, spør Dagsavisen – og tenker på rapporten som kom tidligere i vår, der Senter for økonomisk forskning hadde målt skolekvaliteten. Der vant helt alminnelige Hellerud videregående skole i Groruddalen klart over prestisjeskolene Elvebakken, Katta og Oslo Handelsgymnasium.

– Jeg pleier å si det til 10.-klassingene jeg møter på åpen dag: «Dere er heldige. For alle skoler i Oslo er gode skoler. Det finnes ingen dårlige skoler i Oslo», sier rektoren, som likevel forsvarer systemet med fritt skolevalg, som gjør at det alltid vil være skoler på toppen og skoler på bunnen. Tidligere ble opptaket til videregående skole hovedsakelig styrt av hvor du bodde i byen.

– Hva mener du er bra med det systemet vi har i dag?

– Jeg tror det er bra fordi det tar vare på elevenes motivasjon. Jeg blir veldig ydmyk når jeg hører at det er 9.-klassinger som allerede jobber hardt for å komme inn på den skolen de ønsker seg. Jeg vet ikke om jeg har vært enig i dette bestandig, men jeg tror likevel det er den beste måten å gjøre dette på. Det gamle soneinntaket kunne også slå ugreit ut. Jeg har vært igjennom begge deler, og jeg ser at karakterinntak og skolevalg fungerer best.

På vei ut av Elvebakken videregående skole, som altså i en fjern fortid het Kristiania Fag- og Forskole for Håndverk og industri, treffer vi to elever som snart er ferdige etter tre år, begge på linja for studiespesialisering. Onsdag 21. juni skal Rikke Sjøhelle (18) holde «Elevenes tale» på avslutningen, foran et fullsatt auditorium. For tre år siden kom hun hit fra Årvoll skole i Groruddalen, men hun hørte om Elvebakken allerede da hun gikk i sjuende klasse. Hun skjønte at det var en populær skole med et høyt snitt, og visste allerede da at hun ville jobbe for å få gode nok karakterer til å komme inn. Hun følte seg også tiltrukket av Elvebakken-revyen, som hun gikk og så både i 9. og 10. klasse.

– Jeg hadde også noen venner som gikk her fra før, så da ble jeg enda mer keen på å komme inn her, sier Rikke.

– Mamma syns det var et litt «dogdy» område her ved elva ... Men jeg tenkte at det er bra med en byskole, med folk fra hele byen, slik at det ikke ble for sossete og ikke for nerdete, sier Rikke, som altså selv kommer fra østkanten.

Christophe Boulmer er vokst opp på Smestad på vestkanten, og hadde hele livet gått på den franske skolen. Han visste lite om de norske skolene.

– Jeg ville inn på en av skolene med høyest snitt, og tok matematisk for meg de tre «øverste». På den tida var det Katta, Elvebakken og Oslo Handelsgym. Jeg valgte meg ut Elvebakken lenge før jeg hadde helt oversikt over fagtilbudene her, sier Christophe, som syns det er vanskelig å forestille seg at Elvebakken en gang var en liten, sliten yrkesskole.

– Jeg kom hit på åpen dag, og hadde inntrykk av at dette var alt annet enn en gammel skole. Dette er et helt nytt Elvebakken, med et helt nytt miljø, sier han.

– Vi har nye tradisjoner, og jeg tror ikke det er så mye som henger igjen fra den gamle yrkesskolen. Jeg har hørt voksne snakke om «Stinky River College», men for vår generasjon er nok det inntrykket sletta.

– Var det et riktig valg, da, å begynne på Elvebakken?

– Ja, jeg vil si det. Men det er uansett for seint å angre nå, er det ikke? sier Christophe med et smil.

Les også: Private skoler kaprer elever og tilskudd – ødelegger for yrkesfag

I skolegården på Kjelsås er himmelen fortsatt blå, og årets 10.-klassinger, født i 2000, sitter og lurer på hva de neste tre årene på videregående skole vil bringe. Kanskje vil de forandre seg på de nye skolene? For skolene i Oslo framstår som svært så ulik når det gjelder miljø. En titt på de siste skolevalgresultatene viser for eksempel at et massivt flertall på Oslo handelsgym stemmer Høyre, mens på Foss stemmer de fleste rødt.

Erling tror ellers den typiske Foss-eleven er «positiv og glad, ja, nesten litt uskyldig».

Mads syns det virker som om Katta er en «snåling-skole» der alle er veldig fokusert på skole.

Felix syns elevene på Oslo Handelsgym virker sossete, kaksete og «cocky».

Jenny tror elevene på Lambertseter er avslappede, men også opptatt av skole.

Roy tror Kuben-elevene er litt sossete og litt «getto» (særlig de fra Stovner).

– Jeg kan jo tenke meg at vi kommer til å forandre oss, i klesstil og slikt, sier Jenny til slutt.

– Men jeg tror man kommer lengst ved å være seg selv.