Annonse
Lan Marie Nguyen Berg.

Grønnskollingen

Miljøbyråden Lan Marie Nguyen Berg ble en utskjelt politiker på rekordtid. Hun liker visst å kaste seg ut på dypt vann.

Annonse
Portrettet

 

– Nå må vi faktisk gjøre det.

Lan Marie Nguyen Berg skjærer gjennom.

Åtte miljøpolitikere treffer Oslofjorden med et plask, etterfulgt av triumferende jubelrop. 

– Ikke svelg vannet, nå da. Vi vet hva som er i det, sier en av badenymfene.

Hver mandag møtes Miljøpartiet De Grønne til morgenbad kl. 08.00 på Sørenga. Denne utveksten ved siden av Operaen og Barcode, symbolet på det moderne Oslo. Dette er en årelang tradisjon i det noen liker å kalle Miljøpartiet De Galne.

– Hvorfor gjør dere det her?

– Se hvor godt samhold det skaper da! Sier Nguyen Berg entusiastisk.

– Og så kommer vi nærmere naturen. Det minner oss om hva vi vil bevare, sier byrådssekretær Daniel Rees.

– Ja, dette kalde vannet, sier Nguyen Berg og ler.

Den lave morgensola legger et slør av optimisme over hovedstaden.

Miljø- og samferdselsbyråden skal rekke morgenmøtet i Rådhuset om en knapp halvtime, og rasker på seg Ulvang-sokkene, svarte dressbukser og en vinrød strikkegenser. Rees, som raver minst et hode høyere enn henne, trekker på seg frakk og grønn topplue, og partisekretær Lars Gaupset sin blå finskjorte og beige dressbukser. Miljøpartiet De Grønne er for alvor tatt inn i varmen, maktens korridorer. I fjor gjorde partiet sitt beste valg noensinne. De gikk fra en oppslutning på 2,3 til 8,1 prosent i hovedstaden. I bydelen de er i nå – Gamle Oslo – var de oppe i 14,4 prosent.

– Det har egentlig vært en fantastisk reise i ordets rette betydning, sier Nguyen Berg.

For ett år siden kunne hun stolt gå ut av forhandlingene med samarbeidspartiene SV og Arbeiderpartiet på Østmarksetra, og inn i Oslo rådhus som byråd for miljø og samferdsel. Bare ett år før det hadde hun meldt seg inn i Miljøpartiet De Grønne.

Hun var ukjent for de aller fleste, også i partiet, da hun i 2014 sa seg villig til å stå på topp ti på bystyrelista. Likevel ble hun valgt som førstekandidat, og ledet MDG til et drømmevalg i hovedstaden.

Partiet kom i den attraktive vippeposisjonen det selverklærte blokkuavhengige partiet, og satset alt. Plutselig hadde Nguyen Berg ansvar for et milliardbudsjett, og at 618.000 kom seg til jobb og skole hver dag.

Egentlig skulle hun bli danser. Mens andre barn som vokste opp på Kolbotn drev med fotball, var Nguyen Berg mest interessert i piano og dans. Interessen var så stor at musikk, dans og dramalinja ble naturlige valg på videregående.

– Jeg ville egentlig danse, men fikk så store skader første året. Jeg måtte slutte og startet på musikk i stedet. Men det er noe av det jeg fortsatt bærer med meg. Jeg elsker dans, og noe av det som fascinerer meg mest er hvordan dansere bruker kroppene til å uttrykke følelser og stemninger. Jeg skulle jo ønske jeg kunne ha danset videre.

Musikk og dans måtte legges på hylla. I stedet gikk hun inn i det politiske dramaet. På veien skulle hun ende opp som en av Norges mektigste miljøparti-politikere i posisjon.

Hun pleide å være som de fleste av oss, en som tenker: Ja, klima og miljø er viktig, men jeg orker ikke å sette meg inn i det.

– Det var viktig, men det var så stort. Så jeg bare utsatte det litt, sier miljø- og samferdselsbyråden, og ler.

Som 22-åring ble hun med i miljø- og utviklingsorganisasjon Spire, og fulgte klimaforhandlingene i København i 2009. Det ble kalt «verdens viktigste møte». Nå skulle Kyoto-avtalen følges opp. Og hvem sier vel nei til en København-tur rundt juletider?

– Det var en veldig optimisme den første uka. Vi tenkte at dette klarer vi. Det blir en avtale som kan redde klimaet vårt. Men så ble det en skikkelig nedtur den andre uka. Da begynte det å gå dårlig.

Skuffelse, svik, fiasko og katastrofe var ord som gikk igjen om klimaforhandlingene. Det ble ingen avtale. Mange ville blitt desillusjonerte og pessimistiske. Ikke Lan Marie Nguyen Berg. Dette var hennes vendepunkt.

– Jeg tenkte at her var det mange land som ikke hadde gjort leksa si, og jeg skjønte at vi måtte gjøre en jobb på nasjonalt plan. Så ble jeg vegetarianer og begynte å handle kun brukt. 

Året etter fikk hun Fritt Ord-stipend for å bo og blogge fra stillehavsøya Tuvalu i et halvt år. Der så hun virkningene av klimaendringer på nært hold. Etterpå skrev hun masteroppgaven i miljø- og utvikling, i den fattige kenyanske landsbyen hun bodde en kort periode.

Nå har hun løsnet litt opp. Hun blander brukt og nytt, og har begynt å spise litt kjøtt. Samtidig har hun fått makt til å gjøre noe med klimaproblemet i større skala.

Nylig la byråden fram Norges første klimabudsjett med planer for hvordan Oslo skal halvere utslippene. Det vakte internasjonal oppmerksomhet, og byråden kunne si til nyhetsbyrået Reuters: «Om vi kan finne løsninger i Oslo, kanskje vi da også kan hjelpe andre byer».

– Det viser at det nytter å stille til valg og virkelig ville gjøre noe med byens klima- og miljøpolitikken. Mye har frustrert oss i De Grønne lenge. Sykkelplanene gikk for tregt, og Oslo trengte en ny t-banetunnel.

Miljøbyråden har hjørnekontor øverst i vestre tårn av Rådhuset. Det har utsikt mot småøyene i Oslofjorden.

– Dette har vært samferdselsbyrådens kontor i alle år. Det var her Raymond Johansen satt da han var samferdselsbyråd, forteller Nguyen Berg.

Da var Johansen omtrent like gammel som hun er nå, og han ble kjent for å ha oppfordret Oslos befolkning til å «måke sjæl» under det store snøfallet i 1994.

Som byråd for miljø og samferdsel har hun det overordnede ansvar for miljø, veier, kollektivtransport, trafikksikkerhet, offentlig parkering, havn, kommunens skoger og parker, brann og redning, energigjenvinning, enøktiltak, vann, avløp og renovasjon i Oslo. Puh! Heldigvis er hun ikke alene.

Hver morgen møtes kommunalråden, kommunikasjonssjefen og hennes to byrådssekretærer rundt møtebordet på byrådens romslige kontor. Der diskuterer de dagens agendaer.

Denne morgenen er ganske rolig. Byråden sitter avslappet og tilbakelent ved møtebordet på kontoret. Hun er fortsatt våt i håret. De svarte tøyskoene ligger under bordet. Hun prøver å kna varme i tærne på en ullsekkledd fot.

Dette er en god nyhetsdag for De Grønne. På radioen forteller de at elsykkel-støtten som MDG har fått pepper for faktisk virker. Flere bruker elsykkelen for å komme seg fra A til B, og lar bilen stå. Da støtten ble innført fikk Nguyen Berg høre at dette var «det dummeste som har skjedd siden eggerøre på kartong». Mange påpekte at de som fikk denne sykkelstøtten var folk med god råd. P4 lurte på hva Nguyen Berg vil si til kritikerne.

– Jeg nøyde meg med å si at: Ja, dette var jo et forskningsbasert tiltak, sier byråden lattermildt på morgenmøtet.

De fem diskuterer helgas medieoppslag. Er tallene forstått riktig? Hvordan sto byrådens sitater seg? Var saken vinklet negativt?

For den 29 år gamle byråden har vært en del i hardt vær siden hun entret den politiske scenen.

«Lan Marie Nguyen Bergs troverdighet er omvendt proporsjonal med gliset», mente Trygve Hegnar etter de langdryge forhandlingene om Oslopakke 3 og nye E18.

«Oslo-byråd Lan Berg (29) har på rekordtid utviklet seg til å bli en stilstudie i hovenhet og tro på egen storhet.» skrev PR-rådgiver Jarle Aabø i et blogginnlegg hos Nettavisen, blant annet om det nye parkeringsregimet i byen.

Det sistnevnte innlegget ble klaget inn til Pressens Faglige Utvalg, men klagen ble ikke tatt til følge.

I sosiale medier har 29-åringen blitt referert til både som jentunge og «feministkommunist hore».

Blant dem som har tatt byråden i forsvar er Rasmus Hansson, nasjonal talsperson for partiet.

– Akkurat når det gjelder Lan har hun vært utsatt for en type hets som er knyttet til at hun er ung kvinne, som er eksempel på det mest ufyselige som finnes i det norske offentlige ordskiftet, sa han til Dagbladet i sommer.

– En del av kritikken som reises vendes ikke mot politikken du fører, men deg som person. Hvordan opplever du det?

– Selvfølgelig er jeg ikke uberørt av det. Hvis jeg har en dårlig dag så kan det treffe meg litt. Men jeg tror ikke jeg blir like lei meg som om det hadde kommet til meg mer personlig, og hvis jeg ikke var en profilert person. Den frustrasjonen mange har er ikke egentlig rettet mot meg, men mot partiet og politikken MDG fører. Jeg blir bare et sted hvor de kan få utløp for det, fordi jeg er en representant for partiet. Det gjør det annerledes. Det hadde nesten vært verre om jeg ikke vakte noen reaksjoner, for da hadde jeg kanskje ikke gjort jobben min, sier Nguyen Berg.

På den dårlig dagen der kommentarene kan komme under huden, har byråden mange å støtte seg til.

– Som jeg ofte har spøkt med etter noen påpekte at MDG nærmeste framstår som et klekkeri for unge taleføre kvinner: Bak enhver talefør kvinne i MDG står det et kobbel av flinke unge menn.

De viktigste mennene for Nguyen Berg er byrådssekretær Rees, lederen av Oslo MDG, Torkel Vederhus, og selvsagt samboer Eivind Trædal, som også jobber i MDG. Men den viktigste pålen i livet hennes er familien. Hun bor i dag kun 100 meter fra lillesøsteren sin i Gamlebyen. Forholdet til hele familien er svært tett.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hennes aller første minne er at hun sitter på fanget til faren sin, mens de koker havregrøt. Den putrer og koker og en klatt glovarm grøt treffer henne på nesa. Det gjør vondt, og hun lurer på hvorfor pappaen ikke gjør noe, før hun kommer på at han ikke kan vite at hun har vondt, og sier: Pappa, jeg tenker en tanke ingen vet.

Det filosofiske utsagnet er blitt gjenfortalt innad i familien.

Faren Khanh Thanh Nguyen sitter i rullestol, og kom til Norge som 14-åring fra Vietnam i 1968, for å få medisinsk behandling. Tross skaden, minner fra krig og fattigdom og bare ett års skolegang fra Vietnam, tok han hovedfag i statsvitenskap på Universitetet i Oslo. Han jobbet en lang yrkeskarriere og er i dag en engasjert pensjonist i Framtiden i våre hender og SV i Oppegård. For MDG-byråden kommer egentlig fra en SV-familie. Noen vil si at moren Mari Ann Berg «er Sosialistisk Venstreparti i Oppegård».

– Jeg kommer fra en veldig klimaengasjert SV-familie, understreker Nguyen Berg før hun skynder seg å legge til:

– Jeg synes SV gjør en veldig bra jobb, og trives godt med å samarbeide med dem i byråd.

Rundt middagsbordet på Kolbotn varierte temaene fra krigen i Afghanistan, og norsk bidrag i Irak til historie og religion. Denne SV-familien er nemlig katolsk. De er en familie som går i kirken på julaften, og gjerne leser høyt fra evangeliet. Selv gikk Lan Marie Nguyen Berg på både lørdagsskole og søndagsskole og hadde en konfirmasjonsundervisning som startet allerede da hun gikk i første klasse. På sommeren dro hun på katolsk sommerleir, og var engasjert i Norges unge katolikker.

– Det har preget mye av oppveksten, og det har vært bra. Vi var mye i St. Hallvard kirke på Tøyen, og der fikk jeg innblikk i Oslo-hverdagen. Det å bli kjent med folk med ulik bakgrunn var en naturlig del av oppveksten.

– Vil du si at du er katolikk i dag?

– Både ja og nei. Jeg er ikke veldig religiøs, men jeg ser at kirken gjør veldig mye bra, blant annet på integreringsfeltet. Samtidig har katolisismen vært en viktig del av oppveksten min. Det jeg fikk gjennom å være katolikk, får mange andre ved å være medlem av et ungdomsparti, sier Nguyen Berg.

I motsetning til mange av kollegaene i byrådet har ikke Nguyen Berg gått den klassiske partiskolen, og læringskurven har vært bratt. Spissformuleringen om at MDG ville trekke seg fra byrådet dersom det ble bygget en eneste meter E18 til, har hjemsøkt henne. Den hang over milliardforhandlingene om Akershus og Oslos samferdselsplaner.

Byråden har selv innrømmet at forhandlingene var nær ved å bryte sammen. Det var ikke i alles interesse at dette skulle lykkes for byråden. 

– Jeg har lærte at tillit og den personlige kjemien mellom aktørene betyr veldig mye, sier hun.

Byråden gikk rett fra komplekse forhandlinger om Oslopakke 3 og den omstridte E18, til omfattende budsjettforhandlinger.

Likevel var det kanskje foran Østmarka-forhandlingene hun hadde mest sommerfugler i magen. Der skulle hun møte sluggerne Raymond Johansen (Ap) og Marianne Borgen (SV) på den andre siden av bordet. I motsetning til henne var ikke nye ved et forhandlingsbord. Borgen hadde jobbet fram Tøyen/Munch-avtalen får Munch-museum med knekk på toppen. Raymond Johansen hadde nylig gått av som partisekretær i Norges største parti. Så hva gjør man som ganske grønn i et sånt forhandlingsrom?

Jo, du begynner med å sykle deg varm opp bakkene til Østmarksetra, og så bader du for å kjøle hodet. Så går du inn i forhandlingene med visjoner der andre ser detaljer, og faglig tyngde.

– Vi forberedte oss godt til forhandlingene i mange måneder før valget, og hadde gode fagfolk med oss. Det lønnet seg, mener Nguyen Berg.

– Vi var veldig tydelige på hva vi prioriterte og hvordan vi ville ha det. Så hjelper det veldig godt å være på vippen da, sier Nguyen Berg og ler.

Foran henne smelter en sjokolade­sorbé. En perfekt frokostdessert. Hun kjenner fortsatt endorfinene i kroppen etter å ha badet, men tørr bak ørene begynner hun bli.

 

5 favoritter

Musikk: Den nye plata til Solange Knowles er superbra.

Film: Jeg så akkurat Zootopia og digga den.

Bok: «Alle dør alene» av Hans Fallada.

Mat: Sushi, men det er som oftest knekkebrødpakka på kontoret som redder meg.

Sted: Familiehytta på Tromøya

Annonse