Byløvene

Så gjør vi bruk av en einerbærbusk

Einerbærbusken egner seg til mer enn å gå rundt ved juletider.

Dagsavisen anmelder

Både bærene, nålene og kvistene på einerbærbusken har utallige spennende, tradisjonelle bruksområder. Tenk på det neste gang du tilfeldigvis har med deg en lommekniv og treffer på en sjenert liten einer!

Tørre fjorårskvister, for eksempel, kan brukes når du skal røyke laks. Dette lyse aromatiske treverket gir den beste og mest særegne røykaromaen på laksen.

De voldsomt eteriske, seige og oljete einerbærene passer til mye. Mest kjent er kombinasjonen med viltkjøtt eller svinekjøtt. Modne einerbær er blå, og har faktisk ikke så mye smak som de umodne grønne. Sistnevnte har både kraftig einersmak og en syrlig tørrhet. Knust og kokt forsiktig i smør gir de magert viltkjøtt en utrolig kledelig smak.

Nålene er lite brukt i krydder eller matlaging generelt. Tuppene på nålene må være noe av det spisseste naturen har skapt. De kan stikke noe helt hysterisk, men heldigvis er de ganske myke, så det er sjelden man stikker seg til blods under sankingen. En fin metode for å «avvæpne» dem er å tørke hele kvisten, med nålene på, i ovnen på lav varme. Deretter rister man nålene av kvisten og støter dem godt i en morter sammen med flaksalt. På denne måten får du grønt og smaksrikt salt til å krydre viltkjøtt med, både før og etter steking/grilling.

Dagens utvalgte viltkjøtt er selveste indrefileten fra reinsdyret. På denne årstiden fås indrefiletene kjøpt ferske, pakket to og to. Har kjøttet fått en runde i fryseren, er det absolutt ikke krise. Viltkjøtt er magert, og med god innpakking før frysing, og rolig opptining, blir resultatet mer enn godkjent.

Husk at mørt kjøtt som indrefilet må grilles/stekes med omhu. Server det helst rått i kjernen, og aldri mer enn medium stekt. Gratinerte poteter er kult og godt tilbehør. Kokt, knust og overøst med fløte og ost er potetene klar for øverste rille og grillfunksjon i noen minutter. Er du redd toppen ikke blir sprø nok, kan du alltids fritere litt potetrasp og drysse på toppen.

Den tidløse smaken av stekt, myk løk passer til alt (kanskje bortsett fra karamellpudding), og smakt til med kreklingsirup blir dette som å spise en fottur over vidda.

Krekling er et lite, syrlig, mørkt bær med mild og søtlig smak, perfekt å koke sirup på. Kanskje har du kjøpt kreklingsirup i en gøyal liten butikk i eufori over at slike kuriositeter faktisk er tilgjengelige, uten å ha klart for deg hva den skal brukes til? Denne sirupen kan faktisk brukes nesten alle steder der det er naturlig å bruke rørte tyttebær. Den gir sødme og syre til retter med kjøtt, noe som nesten alltid en suksess – fordi smakssenteret i hjernen har bestemt at sånn skal det være. (NTB Tema)