Bilde 1 av 3
Nye takter

Tilbake til Joshua Tree

U2 feirer 30-årsjubileet til «The Joshua Tree» med å spille hele albumet på turné. Siden gruppa for lengst er for store for Norge, får tilhengerne trøste seg med en av de nye luksusutgavene av plata.

The Joshua Tree kom ut 9. mars 1987, så feiringen i disse dager kommer litt i etterkant. Noen måneder fra eller til spiller liten rolle i et 30-årsperspektiv. Viktigere er det at «The Joshua Tree» låter friskere enn antatt, siden U2 er blitt et ømt punkt i rockehistorien for mange. For lengst for store for sitt eget beste, men med en fortid som det kan være verdt å rehabilitere.

I 1987 var U2 allerede er stort rockeband. Men de var også fortsatt relativt nye, og deres posisjon i den store femtiden var ikke sikret. Det nærmet seg tre år siden utgivelsen av det ikke helt pålitelige albumet «The Unforgettable Fire», en liten evighet i popmusikken den gangen. Men «The Joshua Tree» solgte 25 millioner på verdensbasis. Siden har U2 vært et av verdens største band, bare med The Rolling Stones over seg på adelskalenderen.

Området som heter Joshua Tree i California var lengde mest kjent i musikkretser for å være der Gram Parsons døde og asken hans ble spredt. Nå er det først og fremst U2 som blir assosiert med stedet, der bildenetil omslaget også ble tatt, Anton Corbijns ikoniske fotos i svart/hvitt, mørke og dystre som mange av sangene. «The Joshua Tree» er lyden av fire fortsatt relativt unge gutter fra Dublin som har reist rundt i verden, spesielt i Amerika, og sett hvordan gamle drømmer forholder seg til nye realiteter. De innesluttede låtene ble igjen presentert i et såkalt «lydlandskap», designet av Brian Eno og Daniel Lanois. En estetikk som altså ble enormt populær, men likevel ikke var like populær hos alle.

I dag er det lett å få et sympatisk inntrykk av albumet. Til være et sentralt 80-tallsverk er det lite tidstypisk over lyden. Men det er noe med at selvhøytideligheten har satt inn. som også ble antydet i den samtidige anmeldelsen til Hasse Farmen i Nye Takter: «Et forsiktig, men for U2 vågalt, skritt ut på amerikansk musikkterritorium. For øvrig er alt ved det gamle. Det monumentale, det svevende og bombastiske dominerer fortsatt helhetsinntrykket på de 11 låtene. Det største savnet på U2-LPer nå for tiden er sanger av lyst og glede».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Like før før utgivelsen fikk noen av Oslos musikkjournalister høre albumet hos distributøren Sonet, der direktør Terje Engen skulle presentere noen låter før det ble øl og pizza. Som seg hør og bør sukket de utsendte fra pressen lettet da den første platesida var spilt. Bare Arild Rønsen fra Puls insisterte på å høre resten også. Det var nok ikke her Rønsen fikk sitt problematiske forhold til mange kolleger, men som så ofte ellers hadde han både litt rett og litt feil. Det vi nettopp hadde hørt skulle vise seg å være en av 80-tallets definerende platesider. Men den andre sida er ikke like umiddelbart slående som den første, ikke i et selskap som både er sultne og ikke så rent lite tørste.

Forklaringen på denne utviklingen på albumet er spesiell: Gruppa overlot låtrekkefølgen til kona til deres forrige produsent Steve Lillywhite – selveste Kirsty MacColl. Hun satte dem rett og slett opp rangert etter hvor godt hun likte hvert spor. «The Joshua Tree» begynner med tre av U2s største kvalifiserte hitlåter: «Where The Streets Have No Name», «I Still Haven’t Found What I’m Looking For» og «With Or Without You». Tre så storslåtte spor at de alltid har satt resten av albumet i skyggen. Derfor er det mest spennende med jubileumsutgaven til «The Joshua Tree» å høre igjen alle de nesten «glemte sangene». Som «Bullet The Blue Sky», om USAs innflytelse i mellomamerika generelt, og i San Salvador spesielt. «Running To Stand Still», om narkotikaproblemer i hjembyen Dublin. «Red Hill Mining Town», en betraktning om gruvearbeiderstreiken i Storbritannia i 1984. Og «Mothers Of The Disappeared», tilegnet Mødrene på maiplassen i Argentina, og alle andre ofre for undertrykkelse.

Bono og The Edge under åpningen av «The Josuha Tree Tour» i USA i 1987. Opptak fra en av konsertene er nå med på jubileumsutgaven av albumet.

Etter mellomspillet «Rattle And Hum» viste U2 en beundringsverdig vilje til å gå videre på 90-tallet, da «Achtung Baby» ble noe helt annet igjen, og suksessen bare fortsatte. Likevel har noe gått litt galt, siden U2 er blant de fremste kandidatene til å være verdens verste band. Som kjent, jo større et band er, jo bedre må de være for ikke å være verdens verste. Det er noe med de overdrevet store konsertene, bildene av Bono med alle verdens største statsledere, sist sett med George W.Bush: Vel og bra om det kommer noe ut av alt dette, men det blir ikke veldig rock’n’roll. Det forrige albumet, «Songs Of Innocence», ble sendt ut gratis til alle kundene til Apples iTunes, men den forventede gleden over dette ble fort overskygget av forakten fra alle de mange misfornøyde som ikke hadde bedt om å få den.

På den nye CD-utgaven av «The Joshua Tree» er omslagsfotoet i farger. De største boksene (på vinyl eller CD) inneholder ei mappe med flere av Anton Corbijns fargebilder, men også ei stor bok med svart/hvitt-bilder som gitaristen The Egde tok selv. Her er også opptak fra en konsert i Madison Square Garden på «Joshua Tree»-turneen, ei plate med nye remikser gjort av deres gamle produsenter, og ei plate med samtidige B-sider og «outtakes».

U2 er på en turné der de spiller «The Joshua Tree» i sin helhet. Forskjellen er at de spiller på enda større steder i 1987, slik at vi ikke får se dem i Norge denne gangen heller. De har typisk nok utsatt sitt nye album enda en gang, siden de vil at sangene skal forholde seg til at USA fikk en uventet ny president. De jobber imidlertid igjen sammen med sin første produsent Steve Lillywhite, noe som kan være et godt tegn. Det aller siste er at albumet kanskje kommer ut i løpet av året. Inntil videre kan man heller høre U2 synge «I can’t live /with or without you» enda en gang til. Dette er lett å identifisere seg med for de fleste, uansett hvem som er president I USA.

Mer fra: Nye takter