«Himmel og Helvete» satte søkelyset på narkotikabruken i hovedstaden på slutten av 60-tallet. Med Lillebjørn Nilsen og Sigrid Huun i hovedrollene som det unge paret fra vestkanten som på kort tid går til grunne med sitt hurtig eskalerende forbruk. Dette ble så karikert framstilt at det kanskje er mer riktig å si at filmen har kalkunstatus enn kultstatus. Musikken har likevel holdt seg mer enn godt nok til å omsider få sin fortjente plateutgivelse. En staselig LP som ser ut som den kunne vært utgitt for nærmere 50-år siden, med et omslag som er basert på et opprinnelig programhefte for filmen.
Hovedrolleinnehaver Lillebjørn Nilsen hadde ikke noe med musikken å gjøre. Tittelsangen i «Himmel og helvete» framføres av Inger Lise Andersen, i ferd med å bli Inger Lise Rypdal. Først over åpningstekstene, senere i egen person på Club 7, lett forkledd som Club 13 i filmen, akkompagnert av blant andre Terje Rypdal og Jan Garbarek. «We have a heaven to sell/Join in and be a rebel», synger hun. Rimet krever at «rebel» uttales på norsk, ikke engelsk, men dette er en del av den nostalgiske sjarmen. Jan Garbarek blåser enda mer liv inn i låten på slutten, slik at den må kunne kalles en underkjent norsk klassiker.
Musikken var komponert, arrangert og produsert av Egil Monn-Iversen. For å fange tidsånden fra det sløyeste Oslo fikk han hjelp av eliten av musikere i grenselandet mellom jazz og rock. Det har dessverre vært vanskelig å finne detaljerte opplysninger om besetning på hvert spor, de eneste medvirkende som kan bekreftes er Garbarek, Rypdal og trommeslager «Svein «Chrico» Christiansen. «Dette er et stykke norsk kulturhistorie, med flere av våre største musikalske kunstnere noensinne involvert», skriver Thomas Felberg i omslagsnotatene. Det var han som først fant fram musikken igjen, for sitt radioprogram «Felbergs loft» på P13. Ikke bakgrunnsmusikken slik den framkommer i filmen, men opptakene rett fra originale mastertaper fra Nasjonalbiblioteket, remastret etter alle kunstens regler. Heter det forresten remaster når det ikke har vært mastret før?
Musikken til «Himmel og helvete» fungerer altså utmerket på egen hånd. Først og fremst to spor som har fått titlene «Zateks tema» og «Zateks tema 2», på hver sin plateside, den første en tilbakelent jam for saksofon og gitar, den andre med mer saksofon i front. Låten med tittelen «Møte med hasj» er mer oppglødd enn man kunne tro, mens «Syretripp» må sies å være rimelig speisa. Med filmen kom en ordliste over slanguttrykk fra disse nye miljøene. «Flippeskjønt» betød visst «helt topp». Det er i alle fall dekkende for musikken, som i sin helhet oppleves som en slags luksuriøs salongjazz med et eksklusivt preg.
«Himmel og helvete» var en av 62 filmer som Egil Monn-Iversen lagde musikk til. Han hadde spilt jazz, produsert og arrangert plater fra begynnelsen av 50-tallet, og fikk en sentral posisjon som bransjemann etter hvert, så sentral at han fikk et Gudfar-stempel som ikke bare var positivt ment. I «Norsk pop & rock leksikon» omtales han som «utvilsomt norsk kulturlivs største markante maktperson», og er en av dem som har fått mest plass i dette omfattende bokverket. (At plateselskapet EMI skal være oppkalt etter ham er derimot en misforståelse)
Egil Monn-Iversen arrangerte «La meg være ung» for Wenche Myhre, men opererte ellers på siden av den nye popstrømmen på 60-tallet. Det kunne vært en idé å sette sammen et samlealbum med noen av de mest flippeskjønne filmsangene hans – fra Grynet Molvig som synger «Se i min hånd» fra «Stompa forelsker seg», til Wenche Myhres «Le selv» fra «Mannen som ikke kunne le». Det var aldri tidsriktige nok til å bli store pophits i sin samtid, men har et sofistikert snitt av jazz og underholdningsmusikk som gjør at de har holdt seg godt.
[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]
Mens hovedstrømmen i musikkbransjen blir stadig mer konform blir andre deler av markedet stadig mer spesielt. At man kan gi ut filmmusikk for første gang nærmere 50 år etter filmen tyder på sære interesser som kommer flere til gode. «Himmel og helvete» kommer ut på selskapet Moving Music, en divisjon av Preservation Records, som vi har omtalt før i forbindelse med en pågående serie nyutgivelser av gruppa Lava, og Jazzaggression Records, som spesialiserer seg på nyutgivelser av sjelden jazz, ofte fra landene rundt Østersjøen. De har allerede planer om å gi ut musikk fra filmene «Kanarifuglen» (av Egil Monn-Iversen igjen, mye framført av Popol Ace), «Operasjon Cobra» og «Carl Gustav og gjengen» (begge av Pete Knutsen fra Popol Ace.)
Hele filmen «Himmel og helvete» ligger på YouTube i relativt god teknisk stand. Å se den igjen er kuriøst, men også forstemmende, fordi holdningene den representerer fortsatt er rådende ruspolitikk etter alle disse årene. Dette var ikke uproblematisk den gangen heller: «Det er blitt snakket mye om «budskap» i forbindelse med «Himmel og helvete». Joda filmen har et budskap. Kort og fyndig uttrykt lyder det, «klyng dem opp»», skrev Harald Kolstad i Dagbladet, og kalte filmen «fascisme med statsstøtte». Han ba de involverte ta avstand fra den. Det gjorde også faktisk Lillebjørn Nilsen i et svarinnlegg etterpå. «Ja, Harald Kolstad, jeg finner å måtte ta avstand fra filmen. Jeg vil gjerne være den første av skuespillerne til å innse det», sto det der. Filmmusikken er det derimot grunn til å anerkjenne etter alle disse årene.