Bilde 1 av 4
Nye takter

Stilig band

Walter Becker og Donald Fagen gjorde Steely Dan til et av verdens høyest elskede band. Etter Beckers død hører vi gjerne igjen hvordan det skjedde.

– Vi hadde en visjon om musikk som kombinerte den harmoniske spenningen i jazzen, de melodiske elementene fra klassisk musikk i det 20. århundre, og de rytmiske fortrinnene fra rock, soul og funk, sa Walter Becker om oppskriften som gjorde Steely Dan til en av 70-tallets mest spennende grupper. I det nye århundret kom de tilbake, og før konserten i Oslo Spektrum i 2000 snakket vi med Becker om gruppas fortid og framtid.

Steely Dan var hovedsakelig to mann – Donald Fagen og Walter Becker. Sammen med de beste musikerne de kunne finne, til enhver tid. Gruppa ga ut sitt første album i 1972, og fikk raskt to hitsingler, med «Do It Again» og «Reelin’ in The Years». Gradvis utviklet de uttrykket med mer jazzinspirerte toner. «Rikki Don’t Lose That Number», deres tredje mest kjente sang, hadde for eksempel en intro tatt rett fra Horace Silvers «Song For My Father». Denne finnes på albumet «Pretzel Logic», der Steely Dan spiller sin eneste coverlåt, av Duke Ellington. Det skal også nevnes at tittellåten på albumet «Gaucho» er så inspirert av saksofontemaet Jan Garbarek spiller på Keith Jarretts «Long As You Know You’re Living Yours», at Jarrett etter hvert ble kreditert som komponist.

Tekstene til Becker og Fagen ble stadig mer intrikate i sine beskrivelser av amerikanske særtrekk, kynisk selvopptatthet og overfladiske liv i storbyene. Becker ville ikke gå i detalj om tekstene da vi snakket med ham, men fortalte at målet var å lage interessant og morsom lyrikk inspirert av litteraturen. La det bare være sagt at Steely Dan var oppkalt etter en dampdrevet dildo i William S. Burroughs «Naked Lunch». Becker fortalte at sangene var inspirert av deres pendling mellom New York og Los Angeles.

– Vi kom fra New York, måtte dra til LA for å få platekontrakt, fikk hjemlengsel, og begynte å flytte fram og tilbake.

Stadig flere musikere ble involvert i Steely Dan. I begynnelsen nøyde de seg med nøkkelspillere som gitaristene Elliott Randall og Jeff «Skunk» Baxter i spissen for et tett band. På «Aja» og «Gaucho» var over 40 studiomusikere involvert på hver av platene, navn som Larry Carlton, Lee Ritenour, Joe Sample, David Sandborn, Wayne Shorter, Jeff Porcaro, Steve Gadd, Brecker-brødrene og en lang rekke andre flinkiser. Det var umulig å turnere. Til slutt ble det for mye av det gode.

Walter Becker la ikke for stor vekt på de 20 årene mellom de store slagene da vi snakket med ham. Men selv om Steely Dan forsvant fortsatte Becker og Fagen samarbeidet. – Gruppa vokste ut av vennskapet vårt. Det er alltid morsomt å jobbe med en partner. Sånn som vi jobber sammen er det lettere å artikulere ideer og hjelpe den andre, mente Becker. Begge var med på et ufortjent glemt album med Rosie Vela i 1985, og produserte soloalbum for hverandre.

Steely Dan-tilhengere deler seg ofte i to leire, de som foretrekker det tidlige utgangspunktet fra albumene «Can’t Buy A Thrill» og «Countdown To Ecstacy», og de som vil ha den senere sofistikerte perfeksjonen fra «Aja og «Gaucho». Med mellomperiodens «Pretzel Logic» og «Royal Scam» som de beste kompromissløsningene. Kanskje er kompromissløsninger egentlig de beste for alle parter etter så mange år? Jeg tilhører nok den første leiren selv. Den elegante perfeksjonen var ikke like attraktiv på slutten av 70-tallet, og det tok meg ti år å lære å like «Aja». At de ga seg etter «Gaucho» i 1980 gikk nærmest upåaktet hen.

Men Steely Dans status bare økte i årene som gikk etter bruddet i 1980. Ikke minst etter at de ble et yndet samplingsobjekt for en ny generasjons musikere – først og fremst manifestert på De La Souls utstrakte bruk av «Peg» i «Eye Know», fra det banebrytende hip hop-albumet «3 Feet High And Rising». Det vakte også en viss oppsikt da Gatas Parlament måtte makulere førsteopplaget av albumet «Holdning over underholdning» etter en uklarert sample av «Home At Last». Kanye West var derimot så oppsatt på å få bruke «Kid Charlemagne» i sin «Champion», at han skrev et håndskrevet brev til duoen for å få deres velsignelse.

I 2000 kom Steely Dan omsider tilbake med albumet «Two Against Nature». De gamle kunstene ble belønnet med Grammy-prisen for årets beste album, selv om de bare fortsatte der de slapp med «Gaucho» 20 år før. Sånn skulle det være, forklarte Becker: – I løpet av 70-årene utviklet vi en stil som lignet stadig mer på det vi egentlig ville oppnå. Vi ble flinkere til å utnytte alle musikalske og teknologiske virkemidler, og kom stadig nærmere vår opprinnelige visjon.

– Vi trenger lang tid til å finpusse detaljene. Det er en både tøff og kostbar arbeidsmetode. Jeg tviler på at vi kommer til å ha ressurser til å jobbe sånn i framtida. Vi taper penger på hver plate, fortalte Becker. Kanskje var det derfor det bare kom ett album til fra Steely Dan, «Everything Must Go» i 2003. Men de fortsatte å spille sammen. I 2007 var de på jazzfestivalen i Molde: «Flinkiser kan de godt være, men her er de faktisk ganske så rå, og en fryd for øret. Og for kroppen, for dette går det faktisk an å danse til også, i 2007. Det samme hadde vært skam og skandale i 1977, da Steely Dan var popmusikkens intellektuelle alibi. I går var de gamle frontlinjene forsvunnet for godt», skrev jeg i anmeldelsen her i avisa.

Walter Becker produserte også album for andre. Så forskjellige artister som den amerikanske sangeren og låtskriveren Rickie Lee Jones og den britiske synthduoen China Crisis. For ikke å snakke om Nesoddens egne Fra Lippo Lippi, som dro til Los Angeles for å lage albumet «Light And Shade» i 1987. Vi spurte også Becker om hans minner om Fra Lippo Lippi. Han husket dem som gode bordtennisspillere, og var oppriktig interessert da han hørte at Rune Kristoffersen i dag driver et plateselskap (Rune Grammofon) for mer alternativ musikk. – I like weird music, utbrøt Becker.

I et følelsesladet minneord på sin Facebook-side skriver Donald Fagen at han kommer til å holde musikkens de to skapte sammen i live så lenge han kan med Steely Dan. Steely Dan spiller i Dublin 28. oktober, London dagen etter, med Doobie Brothers som oppvarmingsband.

Mer fra: Nye takter