Sjefen for sommerferien

På konserten med Foo Fighters i Roskilde forleden gikk en introduksjon av medlemmene plutselig over i en versjon av Alice Coopers «School’s Out». Bare ett vers og refrenget, men da sangen bråstoppet hadde nok flere enn meg ønsket at den bare hadde fortsatt og fortsatt. Selv nå som vi heller feirer at det er veldig mange år siden vi sluttet på skolen. Jeg skriver dette kvelden før min egen sommerferie starter, og føler forventningen allerede. Ingen lærere, blyanter og bøker, følelsen er fortsatt til å kjenne igjen, selv om omstendighetene er litt annerledes i arbeidslivet.

Alle vet at Alice Cooper ikke ser sånn ut på ordentlig. At han heter Vincent Furnier, er avholdsmann i sitt voksne liv, og veldig god i golf. Men den unge Vincent var lei av de største rockeheltene. Han ville bli den første rockeskurken.

– Jeg ville hatet Alice Cooper om han var virkelig, sa Furnier sist vi snakket med ham.

– Alice Cooper er en fryktelig mann. Men jeg liker fortsatt å spille ham på scenen og være denne frastøtende Hannibal Lecter-typen. For at han skal være virkelig skremmende må han være min rake motsetning, sa Furnier.

Som Dr. Jekyll og Mister Hyde?

– Absolutt.

Alice Cooper begynte som et gruppenavn. Frontmannen var basert på figurene til skuespillere som Vincent Price, Boris Karloff og Bela Lugosi. Hans sceneshow var et av rockens første skrekkabinetter, med en giljotin (falsk), slange (ekte) og denne høna som en kveld forvillet seg inn på scenen og ble kastet ut over publikum av en sminket sanger som trodde at alle fugler kunne fly. Den fikk et blodig møte med gulvet. Siden media alltid har skylda, ble dette fort til at Alice Cooper hadde bitt av hodet på høna, og drukket blodet på scenen. Hans første platedirektør, Frank Zappa, ringte umiddelbart og ba ham om å, for all del, ikke benekte opptrinnet.

I det amerikanske valgåret 1972 fulgte Alice Cooper opp «School’s Out» med «Elected». Singelen, og det påfølgende albumet «Billion Dollar Babies», gikk helt til topps, men valgkampen førte ikke fram. Amerikanerne valgte Richard Nixon, for andre gang. Vi vet jo hvordan det gikk. Nixon ble tvunget til å trekke seg to år senere. «Elected» fortsetter å gi gjenlyd i valg etter valg. Alice Cooper fortsatte å lage hitlåter gjennom mange presidentterminer til. Den beste er kanskje den noe selvironiske «Teenage Lament ’74», fra 1973 faktisk: «I looked like a rooster, that was drowned and raised again». En fantastisk flott låt med koring av Liza Minnelli, Ronnie Spector, Labelle og Pointer Sisters.

For Alice Cooper var også damenes mann. Hans mest spesielle hit er «Only Women Bleed» fra 1975, en beskrivelse av en kvinne i et voldelig forhold, et tema som aldri har vært dagligdags på hitlistene. Singeltittelen ble forkortet til «Only Women», visstnok for å unngå assosiasjoner til menstruasjonen, som uansett ville vært en avsporing av innholdet. Sangen er senere spilt inn av så sterke kvinnestemmer som Tina Turner (fortsatt sammen med Ike den gangen, hva han må ha tenkt), Etta James og Tori Amos. Og andre sangere i 13 forskjellige land, ifølge Vincent Furnier selv.

– Folk sier alltid «ta det som en mann», men det er kvinnene som må tåle mest. «Only Women» var en hyllest til kvinnene. Jeg er glad den er spilt inn av så mange av dem, fortalte han oss.

Til tross for sitt outrerte ytre ble Alice Cooper folkekjær nok til å bli invitert til «The Muppet Show». Der den erkeamerikanske moralisten Sam The Eagle misfornøyd fortalte Mr. Cooper: «You, sir, are a demented, sick, degenerate, barbaric, naughty ... freako!». «Oh, thank you» svarte sangeren fornøyd. «Freakos 1 – Sivilisasjonen 0», sukker Sam The Eagle. Men etter å ha sett ham synge «School’s Out» sammen med lodne kosedyr var det definitivt slutt på Alice Cooper som samfunnsfiende.

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

For mange år siden utlyste Alice Cooper skuddpremie på alle som fortsatte å spille tungrock etter at de hadde fylt 50. Nå er han 69, men allerede som 53-åring hadde han forsvaret klart.

– Jeg visste jo ikke at jeg fortsatt skulle være i så god form. Det er viktig å vite at det ikke går an å skrive sanger som en 15-åring lenger, jeg kjenner ikke deres angst eller andre problemer. Jeg kan observere, skrive om dem, men ikke føle det sånn selv. Det ville vært idiotisk om Ozzy Osbourne eller jeg hadde fortsatt å late som om vi var tenåringer, sa Furnier. Og avsluttet med sin virkelige skrekkvisjon for framtida.

– Det jeg vet mer om nå, er de menneskelige svakhetene. Om hykleriet som omgir oss. Hvis vi skal være realistiske, er det største monsteret i virkeligheten apatien. Vi har det så bra, og vi bryr oss snart ikke om noe lenger.

Alice Cooper kommer til Oslo med sitt vanlige show, men senere i år er det klart for en mer spesiell anledning: En gjenforening av det opprinnelige bandet Alice Cooper, for en serie konserter i Storbritannia. Den samme besetningen er også med på to låter på «Paranormal», som ellers er et «normalt» nytt album med artisten Alice Cooper, som vi kjenner ham i dag.