Bilde 1 av 2
Kultur

Gong-gongen går igjen

Gong må være en av tidenes mest merkverdige grupper. Grunnleggeren Daevid Allen døde i vår, men Gong spiller videre, far out i tid og rom, og på Torshov neste lørdag.

Er det jazz? Er det rock? Er det en flygende tekanne?

– Vi vil gjerne få folk til å tro at vi er gale, betrodde Daevid Allen oss før Gong gjorde to utsolgte konserter på So What i begynnelsen av det nye århundret. Da hadde de allerede holdt på i en halv mannsalder med sin helt spesielle form for frihetsmusikk. Gong er et band som med rette kan sies å være umulige å klassifisere. Vi kan godt kalle dem kulthelter, et begrep Daevid Allen selv definerte som «et band som altfor få liker altfor godt».

Gong ble startet av gitaristen Daevid Allen i 1967, etter en kort periode som leder av en frijazztrio med Hugh Hopper på bass og 16 år gamle Robert Wyatt på trommer. De ble senere til Soft Machine, men australske Allen måtte slutte da han ble nektet innreise til Storbritannia etter uoverensstemmelser med myndighetene i forbindelse med et visum. En liten korreksjon fra tidlige saker om Soft Machine er her på sin plass: Hugh Hoppers smellvakre sang «Memories», som langt senere ble den aller første plateinnspillingen til Whitney Houston, kom ikke først ut på plate med Soft Machine, men på Daevid Allens soloalbum «Banana Moon» i 1971 – fortsatt med Wyatt som vokalist.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Daevid Allen slo seg ned i Frankrike med sitt nye band. Gong ble lansert for den store verden da det nye britiske plateselskapet Virgin ga ut «Flying Teapot» som sin andre utgivelse, etter «Tubular Bells», i 1973. Virgin ga også ut albumet «Camembert Electrique», en tidligere franske utgivelse, som de solgte for 59 pence, prisen av en singel den gangen, for å skjerpe interessen for platene som fulgte etter. Vi må minne om at plater med frikere som Gong, Robert Wyatt, Tangerine Dream og Mike Oldfield var med på å legge grunnlaget for Virgin som et av verdens største forretningsimperium i årene som fulgte. Det er også morsomt å lese om Gongs første konsert på Chateau Neuf i Oslo i 1974, da VG fortalte om et Studentersamfunn i økonomisk krise, som ville pynte på budsjettet med å arrangere en konsert med gruppa. Hvordan det gikk inntektsmessig vet vi ikke, men det ligger fine lydopptak på internett, fra en kort periode da Bill Bruford spilte trommer. Gong stormet i hvert fall ikke av scenen i Chateau Neuf etter bare én sang.

Platene Gong laget i denne perioden skulle bli deres beste: Trilogien som er kjent som «Radio Gnome Invisible», med «Flying Teapot», «Angel's Egg» (begge 1973) og «You» (1974). Daevid Allen skapte tidlig en egen mytologi rundt gruppa. Med romfareren Zero The Hero, som i sin flygende tekanne strander på planeten Gong med gnomer, nisser og troll. Vi skal ikke avsløre resten av handlingen. Hadde aldri klart det heller. Disse platene er uansett et uttrykk for Gongs fordomsfrie syn på musikk, med ekvilibristisk spill fra alle kanter, full av svært pussige påfunn, men likevel stramt utført.

Vel spilte Gong svevende musikk, men den ble aldri utflytende. Mange har klassifisert dem som progrock, et begrep Daevid Allen ikke var begeistret for:

– Jeg liker ikke progrocken. Den er bare intellektuell elitetenkning fra middelklassen. De som spiller progrock i dag er yngre menn med rene klær og nyvasket hår. Jeg ser oss selv som et psykedelisk band, med tendenser mot tekno og gammel jazz. Progrock er alvorlig musikk som gjøres kompleks for kompleksitetens egen skyld. Den mangler hjerte, og blir for intellektuell og kald, mente han, og trakk fram Yes som et skrekkeksempel.

Daevid Allen var ikke så gal som han likte å gi inntrykk av. Han understreket at Gong også hadde en politisk agenda:

– Vi prøver å tildekke budskapet med humor, så får de som vil dykke ned i de mer alvorlige delene. Vi har skapt en modell for en annen levemåte, med en ny sosial struktur. Vi har ingen sympati for kunsten å selge saker, sa han.

Samtidig med at Gong spiller i Norge igjen kommer også boksen «The Radio Gnome Invisible Trilogy». En utgivelse gruppa tar avstand fra på sine nettsider. Den baserer seg på en kontrakt med deres første franske selskap, som de aldri har fått noen penger fra. De skriver at de gjenlevende medlemmene derimot fortsatt får utbetalinger fra årene med Virgin, selv om dette selskapet siden er solgt videre til både EMI og Universal. Gruppa melder at Universal forbereder en større plateboks med Gong, denne gang med deres velsignelse. Vi nevner også at «You» ble remikset av The Shamen, The Orb og 808 State for 90-årene, et prosjekt Daevid Allen hadde stor sans for selv.

Et svært virvar av medlemmer har kommet og gått i Gong i årenes løp. Et skjema på Wikipedia, med fargekoder som viser de mange musikernes faser i bandet, ser ut som et moderne kunstverk. Etter suksessen med «You» sluttet både Daevid Allen og gitaristen Steve Hillage i Gong. Hillage var en liten sensasjon som soloartist med albumet «L» i 1976, mens stadig nye utgaver av Gong fortsatte med mer jordnær jazzrock i noen år. Allen fortsatte å dyrke mytene på egen hånd, kom tilbake til gruppa i 1991, og fortsatte sin lange ferd ut i rommet. Han ga ut sitt siste album med gruppa for ett år siden, og skal ha gjort det klart at han ønsket de andre god tur videre før han døde i mars.

Daevid Allen flyttet hjem til Australia på sine senere år, og fortalte oss at han elsket å surfe.

– Da blir du kjent med mønsteret i bølgene. Hvis du treffer en bølge kommer du helt fram til stranda, hvis ikke kommer du ingen steder, sa Daevid Allen. Med Gong kom han far out, både i verden og i verdensrommet.

Mer fra: Kultur