On Christmas Night
Armonico Consort
Christopher Monks
SIGNUM SIGCD 386
Litt i seneste laget kanskje, men det hører med til årets rutiner å informere litt om spaltistens personlige preferanser når det gjelder såkalt «klassisk» julemusikk.
Det er mulig man blir mer konservativ jo eldre man blir. Det kan nesten virke som om repertoaret er mettet. Samtidig må jeg innrømme, siden jeg til daglig ikke står midt oppe i det hele lenger, at tilgangen på nyheter er blitt kraftig redusert. Men det må også sies at en viss fare for gjentakelse av standardrepertoaret ikke er til å komme bort fra. Og da lurer de innspillingene som i mange år har festet seg i hjernebarken min. For så å dukke fram fra glemselen noen få uker i året. I år kan jeg rapportere om en nyutgivelse som er så god at den tåler å bli sammenlignet med de allerede eksisterende favorittene. Den kommer jeg tilbake til mot slutten av ukas spalte. Men først gjør jeg som vanlig, bringer nostalgien fram. Men faren ved det, er vel at noen av dem etter hvert har blitt forholdsvis vanskelig tilgjengelige.
Øverst på de fleste lister står selvfølgelig Bachs gigantiske «Juleoratorium». I gamle dager var dette min absolutte favoritt, en innspilling på Philips med Eugen Jochum der blant andre Elly Ameling var en vidunderlig sopransolist. Jeg kan ikke begripe, mitt oppi alle gjenutgivelser, at de synes å ha glemt den. Men, i alle fall er Harmonia Mundis versjon med René Jacobs utgave fortsatt å få tak i. Og det er ingen dårlig erstatning.
Likeledes har jeg fått en bekreftelse på at min andre uttalte yndlingsjule-CD: «Noel» med Kings College Choir på Decca, fortsatt er å finne. De lysende guttesopranene fra det ærverdige koret skaper julestemning, selv om du midt på sommeren skulle trekke for gardinene, putte ribba i ovnen og legge de to CD-ene i skuffen på spilleren. Herlig.
Jeg liker de litt ujålete juleutgivelsene. En sådan, kom for noen år siden, fra Kirkelig Kulturverksted. «Jul i gammel tid», der vår store luttspiller Rolf Lislevand hadde fått plukke ut noen personlige favoritter. Selv om, eller kanskje nettopp derfor, arrangementene var litt utenom det vanlige, så har den utgivelsen en intimitet og ro, som er høytida verdig. Alt julestress til tross.
En annen gjenganger hos meg, er den uvanlig sjarmerende lille tsjekkiske julemessen av Jakub Jan Ryba. En søt sak fra Mozarts tid. Den er en slags klassisismens svar på «Misa Criolla». Der det kan virke som om hele landsbybefolkningen møtes på det lille torget, for å hygge seg og kanskje gå rundt juletreet. Et lite smykke av en jule-CD. Naxos er utgiver. De er også ansvarlig for Menottis rørende historie om den handikappede gutten Amahl og hans mor som får uventet besøk av noen fremmede karer, som viser seg å være de hellige tre konger. Takket være deres godhet, blir lønna at lille Amahl til slutt kan kaste krykkene.
En annen perle av en jule-CD som dukket opp for et par år siden var «Sæle jolekveld» med vår fine mezzosopran Marianne Beate Kielland. En vakkert dandert julebukett av kjent og ukjent. Nydelig assistert av pianist Nils Anders Mortensen og LINN-ensemblet. LAWO bør ha laget en klassiker der. I fjor kom det også en flott og litt annerledes sak med Det Norske Solistkor «ROS», der repertoaret spenner fra ellevehundretallet ved Hildegard von Bingen til vår egen tid. Med utmerkede solister, Berit Opheim, sang, Gjermund Larsen, fele, Bjørn Kjellemyr, på bass og Lislevand, også her med sin lutt. Grete Pedersen dirigerer på vanlig myndig vis. BIS er ansvarlig.
Men CD-en over alle jule-CD-er, som kom for noen år siden, og ble en bestselger, er «Stille Nacht» med Hassler Consort. Der vi fikk høre originalversjonen av «Glade jul». For fire solister, orgel, to horn og strykere. Jeg blir like forført hver gang jeg hører de rene stemmene og ikke minst hornene som jodler seg vei i alpelandskapet. En genistrek som MDG har æren for.
Så var det årets nykommer. En utgivelse på det lille britiske merket SIGNUM, «On Christmas Night», med et ensemble som kaller seg Armonico Consort. En middels stor vokalbesetning, det meste a cappella, men med harpehjelp i Brittens «A Ceremony of Carols». Meget vakre framførelser. Med mange av sangene som finnes på klassikeren «Noël», men som ikke utklasser denne. Likeledes synes jeg Britten-verket får en vel så fin framførelse med bergensjentene i Voci Nobili, under Maria Gamborg Helbekkmo på SIMAX. Innspillingen ble laget i 1995, og holder fortsatt fortet. Men SIGNUM-utgivelsen er absolutt hørverdig, dersom du føler for en viss fornyelse av samlingen med god julemusikk.