Kultur

Amazing Grace

Om jeg skal lese en biografi i høst så må det bli selvbiografien til Grace Jones.

Bilde 1 av 5

Da jeg gikk på Westerdahls på åttitallet og vi skulle lære å tegne med airbrush kjøpte jeg en bok med illustrasjonene til japaneren Pater Sato. Arbeidene hans var hyperrealistiske og så glossy at modellene så ut som om de nettopp var blitt klemt ut av en tannkremtube. Og ett motiv gikk igjen: det firskårne ansiktet til Grace Jones.

Som en som er over middels interessert i både mote og illustrasjon hadde jeg sett kreatører hylle henne før. Ikke minst var tegningene til den kanskje aller mest legendariske illustratøren Antonio Lopez månedlige innslag i magasiner som VOGUE, Lui og Harper’s Bazaar – og som den som fanget tidsånden best av alle hadde Antonio ofte Grace Jones som motiv.

Grace Jones blir ofte nevnt som en slags gudmor for Madonna, Lady Gaga og Rihanna, og en androgyn diskodronning i New Yorks vogue-klubbmiljø. Men den utagerende prestedatteren fra Jamaica er også en av de virkelig største motepionerene, og de aller første ikke-hvite modellen som ble kjent i kraft av sitt eget navn og sin egen stil. Yves Saint Laurent bare elsket henne, og fotoshooten hun gjorde for La Perla, der hun poserte både som mann og kvinne, er blitt motehistorie.

Kanskje var det oppveksten i et strengt religiøst hjem på Jamaica som skapte ekshibisjonisten Jones. Hun flyttet tidlig hjemmefra fordi hun ikke så noen framtid i et samfunn der kvinner skulle holde kjeft og være dydige. «Min mormor ble irettesatt av sin egen sønn og måtte tie i forsamlingen. Han kunne avfeie henne med en håndbevegelse og hun måtte føye seg.» har hun fortalt i intervjuer. Så Grace Jones bestemte seg for å søke lykken som modell.

Dette var lenge før lenge før Naomi Campbell og Tyra Banks tok sine vaklende skritt på catwalken og historiene om Jones’ inntog i modellbransjen er det stoffet legender er smis av. Hun flyttet tilført til New York, og så Paris der hun bodde sammen med Jerry Hall og Jessica Lange. Og når de gryende modellspirene festet med fiffen gikk det ganske vilt for seg. Jones, som ikke var fremmed for å stille naken på fest, skal blant annet ha møtt opp på en mottakelse for franske politikere kun iført et halsbånd laget av kjøttbein. Slå den, Lady Gaga!

Da Antonio Lopez så henne danse på en klubb i New York ble hun hans favorittmotiv for jobbene han gjorde for amerikanske VOGUE. Det var også på en klubb i New York hun møtte Jean-Paul Goude, som ble både samarbeidspartner og kjæreste og var med å skape den formsterke åttitallslooken og imaget til Jones som en svart amasone som spiste både kvinner og menn til frokost. Men motebransjen ble for trang for Jones som skapte seg et navn som sanger og performanceartist, og filmskuespiller. Og Andy Warhol-muse. Nå, når hun har bikka 67 fortsetter hun å opptre og sjokkere med sine mange fantastiske antrekk og et utseende som enhver 35-åring kan misunne henne. Den hemmelige ungdomskilden? Rødvin, ifølge Jones selv.

Så kommer den endelig da, selvbiografien. Den kan bestilles på Amazon fra 24. september og har fått den trassige tittelen «I’ll Never Write My Memoirs». Det er bare å trykke på handlekurven og glede seg. Og sprette rødvinsflaska.

Mer fra Dagsavisen