Telefonen ringer ofte. Det er hektiske dager for daglig leder i C. Ludens Stiftelse, Ina Johannessen, som viser Dagsavisen rundt i Ekebergparken som åpner førstkommende torsdag. Da kommer det til og med presse fra Kina og USA for å overvære åpningen.
- Jeg kan vise dere en del av parken, men klokken 14 må jeg ned og møte kommunen, sier hun. Utformingen av parken har vært gjort i samarbeid med ulike etater i Oslo kommune, og da er det viktig at alt er på stell når representanter fra kommunen kommer på befaring.
Avis på do
Når Dagsavisen er på besøk er det fortsatt en del ting som må falle på plass, lastebiler som kjøres fram og tilbake, og arbeidsfolk som svermer rundt - opptatt med alt fra kabler til gullmaling på lysekroner.
Ekebergparken har møtt massiv motstand, og motstandere har ligget i telt ved parkområdet. Men investor, kunstsamler og initiativtaker Christian Ringnes, har tilsynelatende tatt kritikken med ro. De mange avisoppslagene har til og med fått sin plass i parken, i form av å ha blitt tapet på toalettene.
- Ringnes har jo selv sagt at kritikken faktisk har gjort parken bedre, sier Ina Johannessen, som har tatt med Dagsavisen til villaområdet nedenfor Ekebergrestauranten.
Her er det rom til utstillinger, både i «Lund-huset» og i den gule sveitservillaen i Kongsveien 21. Disse villaene er blitt satt i stand i samarbeid med Byantikvaren. Selv om noen moderne løsninger har vært nødvendig, har man forsøkt å få møbler og farge på maling til å være så tidsriktig som mulig. I den gule villaen, Kongsveien 21, skal det være besøkssenter og kafé.
- Her kommer vi til å jobbe fram til siste minutt. Og nå tråkker vi mest rundt i beina på hverandre, ler Cecilie Ski, som skal ha ansvar for kafeen.
Stiller ut trærne
«Lund-huset» ble bygget i 1891, og den gang tilhørte det Anton M. Lund, kontorsjef for Norsk Hovedjernbane, og hans kone Clara.
- Dette huset var virkelig bare rot da vi kom hit. Det har vært en stor jobb å pusse opp, sier Johannessen. Hun har fulgt oss inn i huset som rommer utstilling om blant annet Ekebergs historie, og opp en trapp inn i en trestamme.
- Vi skal opp i naturen, sier hun.
Andre etasje er nemlig blitt et utstillingsrom til ære for naturen rundt Ekebergskogen. Her er utstoppede fugler, interaktive stasjoner der man kan lese om fugleartene i området, samt en maskin der man kan høre forskjellige lyder fra ulike steder i Oslo. Her er lyd av trikk, lyd av fugler og til og med lyden av reven.
- Hvis noen lurer på hva reven sier, så kan de bare komme hit, ler Johannessen.
De som har fulgt med på protestene mot parken, har nok fått med seg protestene mot felling av trær, og trærne som har vært felt for at parken skulle bli en realitet er blitt brukt som utstillingsmateriale. Her kan publikum se på stammen, årringer og lese om de ulike sortene og se hvordan trærne ser ut når de er gjort til parkett.
- Det er faktisk mulig å lære mye her, sier Johannessen.
Flere har påpekt hvor rikt fuglelivet er i Ekebergskogen. Derfor har barnas hus ved det gamle hageanlegget Karlsborg fått navnet «Hakkespettene». Her kan skolebarn komme og lage og lære om kunst. Ekebergparken samarbeider med Kastellet skole som vil ha en del av undervisningen sin her. Tanken er at barna skal kunne lære så mye at de kan fungere som omvisere for andre barn.
Mer enn kvinner
Men så til skulpturene. De tradisjonelle kvinneskulpturene som Ringnes har samlet på, er i mindretall. Flere av skulpturene er moderne og nonfigurative. Under vannspeilet, i det gamle vannreservoaret, er et stedsspesifikt kunstverk - «Ekeberg Skyspace» - av den amerikanske kunstneren James Turell. Turell jobber med lys, farger og rom, og har installasjoner i 26 land.
- Her er det veldig viktig at sparkelen er presist lagt. Enhver form for skygge som lages kan ødelegge verket, forteller Johannessen.
Ovenfor vannspeilet er en statue av en kvinne som sitter med buksen trukket ned på knærne. Skulpturen er laget av den svenske kunstneren Ann-Sofi Sidén.
- Vi legger inn vann som av og til skrus på så hun tisser ned mot vannspeilet, sier Johannessen.
Tar man veien som fører mot det som kalles Svenskesletta, kan man ikke unngå å møte på skulpturen «Walking Woman» av den britiske billedhoggeren Sean Henry, som er kjent for å lage skulpturer i farger. «Walking Woman» er en stor, svartkledd kvinne med asiatisk utseende, som går midt på stien. Ringnes har tidligere sagt til Aftenposten at denne skal symbolisere «kvinners og Østens frammarsj i samfunnet».
På et utkikkspunkt ikke langt unna er den 2,5 meter høye skulpturen «Mor med barn» av billedhoggeren Per Ung, som gikk bort tidligere i år. Dette er en skulptur av en kvinne som holder et barn. Hun er plassert slik at hun ser utover byen.
Skulpturene i parken er spredt utover et stort område, og man må gå et stykke mellom hver skulptur.
- Det er en ganske lang runde hvis man skal få med seg alle skulpturene, sier Johannessen, før hun må ile videre til neste avtale.
bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no