Helg

– Vi kan ikke bli som Senterpartiet

10.000 partimedlemmer har gitt Ap-ledelsen sin dom over valgkampen. Fylkesleder Knut Storberget advarer mot lettvinte løsninger når partiet nå skal reise seg.

Bilde 1 av 4

Ap er i ferd med å stake ut en ny kurs etter valgnederlaget for tre uker siden. Med på veien har partiet sentralt fått tilbakemeldinger fra nesten 10.000 partimedlemmer:

Mer enn 40 prosent mener at Aps politiske prosjekt ble for utydelig.

Over 30 prosent mener budskapet om en skatteøkning på 15 milliarder ble for uklart. Det ble kommunisert for dårlig hvem som ville få økt skatt, hvem som ikke ville få det, og hvordan pengene skulle brukes.

Mange mener Ap ikke klarte å framstå som et troverdig alternativ med klare politiske svar til regjeringens politikk.

– At landet største opposisjonsparti, styringspartiet Arbeiderpartiet, ikke klarer å fremstå som et troverdig alternativ til regjeringen – er ikke det en svært alvorlig tilbakemelding?

– Jo, og vi tar det på alvor. Vi tar alle tilbakemeldingene vi har fått på største alvor. Så er det mange grunner og årsakssammenhenger til hvordan det er blitt slik, og det skal vi gå grundig inn i, sier partisekretær Kjersti Stenseng til Dagsavisen.

Tror på en tredje vei

Én av årsakene til valgnederlaget som partimedlemmene trekker fram, er utydelig distriktspolitikk. Hedmark er et av fylkene der tilbakegangen var størst – hele 7,6 prosentpoeng. Fylkesleder Knut Storberget sier at mange i hans fylke mener at Ap var for utydelige i sentrum/periferi-debatten.

– Det gjelder både i rovdyrpolitikken, landbrukspolitikken og i reformer som folk oppfattet som sentraliserende, sier Storberget.

– Hva betyr de tilbakemeldingene for hvordan Ap bør jobbe framover?

– Jeg mener vi ikke kan bli som Senterpartiet. Vi kan ikke bli populistiske, men stå fast på å vise en tredje vei. Svaret kan ikke bli å være imot alle reformer, mener Storberget.

– Er det så lett å vinne valg på en mellomposisjon eller en tredje vei, da?

– Det er mer krevende når politikken blir mer polarisert, men så må vi huske på at vi faktisk har 35 prosent oppslutning i Hedmark fortsatt. Det viser at det er rom for en tredje vei, men vi må jobbe med hvordan vi skal selge det.

Strevde med skatt

Finnmark er en annen Ap-bastion der partiet gikk kraftig tilbake. I likhet med Storberget, mener Porsanger-ordfører Aina Borch at Ap over tid har markert seg for dårlig i distriktspolitikken.

– Politikken er ikke for dårlig, men vi har formidlet den for dårlig. Så har nok forlikene, eksempelvis om forsvar, gjort det vanskelig å se forskjell på Høyre og Ap, mener hun.

Skattesaken ble også dårlig formidlet, påpeker Borch.

– Budskapet om økt skatt kom før budskapet om hva pengene skulle gå til, sier Borch, og fortsetter:

– Det er modig å gå til valg på økt skatt, vi vet at det selger dårlig i seg selv. Du skal være god til å formidle budskapet dersom du skal lykkes med å forankre det hos velgerne på en god måte.

Også Aps mest profilerte ordfører, Rita Ottervik i Trondheim, mener partiet ikke klarte å vise tydelig nok fram hvorfor de ville øke skattene.

– Vi burde vært spissere og tidligere ut med hva ville bruke skattekronene på, sier Ottervik, som var blant de første som tok til orde for at Ap trengte en havarikommisjon.

– Begrepene svirret i lufta

Partimedlemmene mener også budskapet om fallende sysselsettingsandel ble for komplisert når ledigheten begynte å falle og de økonomiske pilene igjen pekte oppover.

Stortingsvara fra Hordaland og tidligere LO-topp Leif Sande er blant dem som målbærer en slik kritikk:

– Folk satt ikke med den samme kriseforståelse, og da ble det for vanskelig. Begrepene svirret i lufta, og jeg merket også at det ble for komplisert. Jeg mener vi burde fokusert mer på sosial dumping. Der er situasjonen blitt verre. Vi ser i disse tider en haug med polakker som streiker på Sotra fordi de ikke får arbeidsavtale. Her har ikke høyresiden like klare løsninger som oss, sier Sande.

En annen enkeltsak mange Ap-folk har trukket fram, er det de mener er dårlig håndtering av sakene om partileder Jonas Gahr Støres privatøkonomi. Sande har tidligere vært ute i Dagens Næringsliv og sagt at han ikke vil frede Støre som partileder i fire nye år.

Han utdyper nå kritikken om sakene rundt Støres fond, som han mener skadet valgkampen.

– Hadde vi i hvert fall vært forberedt kunne vi svart alle velgerne som begynte å spørre om disse sakene, når vi ville snakke om politikk. Noen av disse sakene var også av en slik karakter at de burde vært ryddet unna før valgkampen. Sitter du med masse aksjer i et sånt hedgefond, bør du ikke som statsministerkandidat gå inn i valgkampen med dette. Det kan du kvitte deg med. Det er flere i fagbevegelsen som har reagert veldig negativt på dette, sier Sande.

Støre selv erkjenner at han skulle handlet annerledes, skriver NTB.

– Jeg skulle gjerne sett at vi ikke kom i den situasjonen i valgkampen at det tok mye plass. Hvis jeg hadde kunnet tatt grep slik at det ikke ble en sak i valgkampen, så skulle jeg gjerne ha gjort det. Så det tar jeg selvkritikk på, sa han på vei inn i sentralstyremøte i går.

Mer fra Dagsavisen