Helg

– Vi har flyttet bunnplanken

Landbrukspolitikken er flyttet mot høyre, mener landbruksminister Jon Georg Dale (Frp). Nå venter jordbruksoppgjøret med bøndene.

Opposisjonen på Stortinget mente at du hadde gått på et mageplask etter at næringskomiteen hadde behandlet landbruksmeldingen du la fram. Du ga imidlertid uttrykk for at du var godt fornøyd. Hvem av dere er det som ikke snakker sant?

– Det er et litt spesielt utgangspunkt. Altså, jeg vet inderlig godt at regjeringen i utgangspunktet ikke har flertall når vi legger fram en stortingsmelding. Men hvis det eneste jeg kunne være fornøyd med når jeg avleverer en melding var fullt og helt gjennomslag, så ville jeg gått rundt og vært like misfornøyde som Senterpartiet. Det orker jeg ikke. Vi må finne flertall med KrF og Venstre. Det gjør at vi vinner noen saker og taper noen. I sum drar vi jordbrukspolitikken i vår retning, og det er jeg fornøyd med.

Tross i at regjeringen må til sentrum for å finne flertall – vil du likevel si at politikken på dette feltet er flyttet til høyre?

– Åpenbart. Bunnplanken i jordbrukspolitikken er nå de strukturendringene vi har gjennomført siden 2014. Forenklinger i jordbruksforhandlingene og grepene vi har tatt for å stimulere til økt produksjon. Det er politikk som Ap og Sp var veldig kritiske til, men som alle nå opplever at er bunnplanken. Det Ap og Sp nå er desimert til, er hvilke forslag fra meg de klarer å stoppe – ikke hvilke egne forslag de får gjennom. Det er en ny situasjon i norsk jordbrukspolitikk, og det gleder jeg meg stort over.

Hvort stort er spennet mellom Ap og Frp på dette feltet – er forskjellene egentlig særlig store?

– Det er nye toner fra Ap nå, som har falt for fristelsen til å bli like som Sp. Det er greit for meg, men synd for bonden. Sp feirer hver gang de greier å opprettholde status quo. Det nye er at Ap feirer med dem.

Men hva med forskjellen i politikken?

– Det er ingen tvil om at målet om økt matproduksjon deles av alle på Stortinget. Men løsningene er ganske ulike. Vi tror på at når bonden gis intensiver til å produsere mer, så gjør han det. Det fører til at noen bønder blir større, og det mener vi er åpenbart. Samtidig er inntektsveksten til bonden større nå, og færre gårdsbruk legges ned.

Du har yrkesbakgrunn som kjøttskjærer, men politisk har du vært opptatt av andre ting. Du var statssekretær i ulike departementer før du ble statsråd. Var Landbruks- og matdepartementet et naturlig sted for deg?

– Det var et naturlig valg. Så er det bare å være ærlig på at det å være statsråd i sum er vanskeligere enn du er forberedt på på forhånd. Du tar beslutningene selv, og det er ingen andre å skylde på. Jeg trives godt i departementet. Mange vil oppfatte dette som et smalt felt, men det er egentlig ganske bredt. Det handler om viktige næringer i distriktene.

Det finnes en lang rekke pressebilder av deg der du enten kjæler med lam eller svinger en slakterkniv. Du gjør ikke litt vel mye ut av de fotomulighetene?

– Når jeg kommer inn i et fjøs, er det veldig naturlig å oppføre meg som jeg gjør. Det er ikke påtatt. Jeg er oppvokst i fjøs, så for meg er det naturlig å håndtere dyr. At jeg skjærer kjøtt på slakterier, er primært fordi jeg synes det er spennende å se hvordan dette har endret seg. Folk tror at slakting er slakting, men jækla mye har skjedd siden jeg skar aktivt for ni-ti år siden. Dette er tungt og hardt arbeid som stadig færre nordmenn deltar i. Om jeg kan bidra til litt positiv publisitet om en yrkesfaglig karrierevei som er like god som noe annet, er det bra. Vi er tross alt ganske mange i dette landet som foretrekke å bruke kroppen i fysisk arbeid – det jeg kaller ærlig arbeid – og ikke bare hodet.

Men sitter ikke du inne på et kontor og bruker hodet mesteparten av dagen?

– Jo, vel, jeg skal være forsiktig med å si det slik. Men jeg er oppvokst i en bransje der man som ung fikk høre at: «Pass deg så du ikke havner på slakteriet, du også». Så jeg bidrar gjerne til på motvirke et slikt syn.

Mer fra Dagsavisen