Verdens nye miljøsjef

Om to uker blir du miljøsjef i FN. Hva slags saker kommer du til å gyve løs på først?

– Det er ikke slik at jeg skal bestemme alt fra dag én. Først må jeg lytte til en masse mennesker. Men på sikt kommer jeg til å legge stor vekt på å få gjort noe med forurensningen og ødeleggelsene av verdenshavene. Jeg vil også jobbe for å få i gang en rask omstilling til en grønnere økonomi og få stoppet den enorme luftforurensingen i store byer i India, Kina og mange andre steder. Det blir også viktig å se på sammenhengene mellom miljøødeleggelser, krig og migrasjon.

Hvordan blir den nye arbeidshverdagen din?

– Selv om FN er en stor og viktig organisasjon, er den liten i forhold til de utfordringene vi står overfor. Alt vi gjør må skje i partnerskap med politikere og næringslivsledere. Jeg skal reise verden rundt og bygge nettverk. For meg blir det også viktig å holde kontakten med grasrota. Mye av miljøpolitikken starter lokalt på landsbygda og i byene. Alle kan komme med innspill. Det er bare å sende en mail til meg.

Denne uka takket du Erna i en tale på en regnskogkonferanse. Du sa også at du er blitt mindre mistenksom overfor næringslivet. Er du blitt Høyremann?

– Ha ha – nei, jeg er ikke det. Høyre bør ikke vente på en innmelding fra meg. Men jeg synes det er en stor styrke at vi har en regjering som med stor kraft viderefører satsingen på regnskog – som ble startet av den rødgrønne regjeringen. I altfor mange land snus politikken opp ned når nye politikere kommer inn. Det er en stor svakhet med demokratiet. Noen land roterer statsråder som en karusell i Disneyland. Lite blir gjort.

Les også: Bare Audun Lysbakken igjen av SVs stjernelag

Er demokratiet en uegnet styreform til å løse klimakrisen?

– Det er åpenbart en stor svakhet med demokratiet at politikere ofte tenker kortsiktig. Men det eneste svaret er å vise at demokratiet kan levere også på miljø. Selve dødssynden i politikken er å glemme de langsiktige sakene og bare ta tak i det som velgerne og media er opptatt av fra dag til dag. Det siste året har flyktningkrisen overskygget det meste i Europa. Den må selvsagt håndteres nå, men det er farlig hvis politikerne ikke samtidig evner å ta tak i langsiktige temaene, som miljø og klima.

Ser du det som mer effektivt å jobbe opp mot store, internasjonale selskaper enn politikere?

– Vi trenger modig lederskap både i næringslivet og blant politikerne, så vi må gjøre begge deler. Mange av de store, internasjonale selskapene ligger foran politikerne. Unilevel har som mål at alle deler av virksomheten skal passere en miljøtest innen 2020 – ingen land har et lignende mål. Kellogg’s og Nestle, som alle kjenner til, har også en bedre miljøpolitikk enn de fleste land. Jeg vil også nevne det franske oljeselskapet Total som har satt seg som mål å bli ett av verdens tre største solcelleselskaper innen 2030. Total har sagt klart ifra at de ikke ønsker å bore i Arktisk.

Regjeringen tildelte nylig oljelisenser rekordlangt nord i Barentshavet. Hva synes du om det?

– Alle skjønner at jeg ikke skal blande meg inn i alle nasjonale enkeltsaker når jeg nå skal jobbe for FN, men det er en kjensgjerning at vi ikke har noen teknologi som kan samle olje i områder med is. Vi greier det ikke i Oslofjorden, og det er ufattelig mye vanskeligere å gjøre det opp mot Nordpolen. Vi bør derfor bevege oss veldig, veldig sakte inn i Arktisk.

I mai ble det registrert rekordhøy CO2-konsentrasjon i atmosfæren. Det er også meldt om rekordlite is i Arktisk. Er det dager du tenker at det er kjørt?

– Ikke kjørt, men det haster. Vi trenger politikere som handler resolutt. Og det må skje nå.

Hvilke nasjoner har den beste klimapolitikken?

– Jeg skal være forsiktig med å gradere, men de store asiatiske landene sitter med nøkkelen til å løse verdens miljøutfordringer. Både India og Kina har flere innbyggere enn Europa og Afrika. Det største miljøslaget det neste tiåret står i Asia, der den økonomiske veksten er i særklasse.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hvis du var klimaminister i Norge i dag, hvilke grep ville du tatt?

– Det mest vellykkede grepet vi har tatt det siste tiåret er regnskogsatsingen. Nå bør vi ta et lignende initiativ på havområdet. Vi er en havnasjon. Nesten alle har et forhold til havet, og det er enormt viktig at vi får gjort noe på dette området.

Hva gjør deg optimistisk med tanke på framtida?

– Troen på menneskehetens enorme evne til å løse problemer. Helsemessig har vi de siste årene sett en framgang uten sidestykke i historien. Polio er i ferd med å bli utryddet. Malaria- dødsfall er redusert med 70 prosent i Afrika siden 2000. Forventet levealder stiger som gradestokken i juni. Dette skyldes godt politisk lederskap og vitenskapelig utvikling. Vi må få til det samme innenfor miljø. Og det er allerede mye positiv som skjer. Avskogingen i Amazonas i Brasil er redusert med 80 prosent. Costa Rica har fordoblet sine skogarealer. Listen er lang.

Er dette den jobben du har sett mest fram til å gå løs på?

– Ja, det er det ingen tvil om. For meg som alltid har vært opptatt av miljø, finnes det ingen bedre jobb i verden.