Annonse
Også mange fattige skal avgi sin stemme ved høstens stortingsvalg, men Sverre Rusten, som representerer både Fattignettverket Norge og Fattighuset, lar seg ikke overbevise av partienes nye valgløfter til fordel for dem som har minst og sliter mest.

Valgflesk til de fattige igjen

De fattige i Norge blir flere, og det lover mange politikere å gjøre noe med. Den visa har Sverre Rusten hørt før.

Annonse
Intervjuet

 

Hvem: Sverre Rusten, talsmann for Fattignettverket Norge og styreleder i Fattighuset.

Hvorfor: Valget nærmer seg.

Landsmøtesesongen for de politiske partiene er nå over. Under landsmøtene har flere partier lovt at de skal hjelpe de fattige, hvis de får makt etter høstens stortingsvalg. Tror du på disse løftene?

– Det er jo valgår da. Dette har de lovet før. Jeg frykter vi vil bli skuffet på nytt, men håper det beste. Vi trenger økt uføretrygd, bedre minstepensjon, lavere boutgifter, bostøtten tilbake til det nivået den hadde før eller bedre, tannhelse inn i egenandelsordningen og Nav må reorganiseres, gjerne ved å gjøres helstatlig. Med mer.

Barnehage og en god skole er veien ut av fattigdom, sa Venstres Trine Skei Grande under partiets landsmøte. Er du enig?

– Det er viktige og bra ting. Er disse tingene bra så hjelper det på situasjonen, men det må mer til for å bli kvitt fattigdommen.

SV varslet under sitt landsmøte at de vil ha en kraftig opptrapping av barnetrygden for alle og en ekstra økning til fattige familier. Hva synes du om det?

– En ekstra økning til dem med dårlig råd er selvfølgelig bra. Det viktige er at foreldrene får bedre råd. Tiltakene jeg nevnte, slik som økt uføretrygd, er viktigst, men mer barnetrygd hjelper også.

Regjeringen foreslår 106 millioner kroner ekstra i revidert nasjonalbudsjett for å fjerne gapet mellom fattige og rike barn. Er det nok?

– Nei. Barnefattigdom skyldes at foreldrene er fattige. Er det fattigdom vil det også være barnefattigdom. For å få bukt med problemet og ikke bare lindre det litt, trengs det en mye større innsats.

Av Nav-rapporten «Fattigdom og levekår i Norge 2016» går det fram at andelen med vedvarende lav inntekt, med utgangspunkt i EUs fattigdomsgrense, har økt fra 7,7 til 9,0 prosent de tre siste årene. Antallet personer som mottar sosialhjelp fortsetter dessuten å øke. Hva slags tanker gjør du deg om dette?

– Utviklingen går i gal retning. Forskjellene øker.

Hvor kort er veien fra å være rik til å bli fattig? Handler dette om å ha jobb eller ikke?

– Det er mange årsaker. Veien kan være både kort og lang. Det hjelper veldig å ha jobb, men det går an å være fattig selv da. Det kommer an på både lønnsnivået, gjeld og mer til.

Nylig skrev Klassekampen at også Fattighuset sliter økonomisk fordi mange faste givere har sluttet å gi penger. Hva er det som har skjedd?

– Vi hadde negativ presseomtale i januar. Som en følge av dette har donasjonene fra private og bedrifter vært lave i det siste. Slikt går jo gjerne i bølger, men fortsetter det slik som nå, vil vi snart få problemer. Styret gjorde en stor feil da vi skulle anbefale fem familier til et fond som deler ut penger til ferie for fattige. Da vi kom på møtet om dette hadde vi alle gjort et dårlig forarbeid. På grunn av det hadde vi bare fem navn på blokken. Tre av dem var styremedlemmer i Fattighuset, men alle var gode kandidater. Alle på Fattighuset har dårlig råd, også styremedlemmene. Vi har et arbeidende ulønnet styre. Her hos oss er det en selvfølge at den som deler opp kaka også skal ha sin bit, men det dreier seg om mange «kaker» over tid og da blir bildet et helt annet. I fjor ga vi for eksempel støtte til ferie til 15 personer, hvorav ingen var styremedlemmer. Så helheten er en helt annen. Selvfølgelig gjorde vi en stygg feil da tre av styremedlemmene fikk penger til ferie. Vi innkalte derfor til allmøte slik at medlemmene kunne stemme over om styret hadde tillit eller ikke. Resultatet ble at fire fikk tillit og tre ikke fikk tillit og måtte forlate styret.

Vil Fattighuset overleve?

– Det får vi håpe, men vi vil trenger at donasjonene tar seg opp igjen. Det vi får fra det offentlige dekker ikke engang halve husleia.

Har du bestemt deg for hvilket parti du skal stemme på ved høstens stortingsvalg?

– Nei, og hvis jeg hadde, ville jeg ikke sagt det her.

Annonse