Nå skal USA lage sin egen versjon av Skam. Tror du de kommer til å være tro mot konseptet, NRK Ung-sjef Håkon Moslet?
– Det er ikke vi som skal produsere en «Shame» i USA, så til sjuende og sist er det selskapet til Simon Fuller, XIX Entertainment, som må finne ut hvordan de skal gjøre det. Men jeg tror Fuller ser at Skam representerer noe genuint nytt i en TV-bransje som kanskje ikke er preget av så mye innovasjon. De må jo ta utgangspunkt i en ung, amerikansk virkelighet, og hvis det skal bli en suksess, tror jeg det er viktig at de gjør et grundig forarbeid.
Kan «Shame» ta vekk noe av mystikken til Skam?
– Det vil bli en helt annen serie, som med den britiske og amerikanske utgaven av «The Office». Vårt fokus er å fortsette å lage en bra serie for et ungt, norsk publikum.
Hvor stort publikum har Skam utenfor Norge?
– Den siste uka har vi hatt 1,2 millioner unike brukere på Skam-siden til NRK P3. Skandinavia står for rundt 85 prosent av trafikken, men land som USA, Russland, Thailand og Kina har også kommet til den siste tida. I første sesong var Skam en serie for norsk ungdom, i sesong to ble den et norsk fenomen og tidlig i høst et skandinavisk fenomen, og nå er den nærmest blitt et globalt fenomen. Det er veldig gøy at vi når fram til unge folk over hele verden. Jeg tror det er behov for en Isak og Even flere steder. Endelig er det kommet en serie som skildrer kjærligheten mellom to gutter på en fin og normal måte som mange kan identifisere seg med.
Hvorfor slår Skam an i andre land?
– Temaet for denne sesongen er helt klart grunnen til at vi nå har et internasjonalt publikum, men det handler også om at Skam forteller historier på en ny og engasjerende måte. Serien kan følges lineært, men også gjennom sosiale medier, og det gjør at distansen man nesten alltid føler til dramaserier, nesten forsvinner. Særlig for 16–17 åringer. Når det dukker opp Skam-snutter på mobilen i midttimen eller på morgenen før du skal på skolen, blir det nesten en parallell virkelighet som går inn i den ekte virkeligheten.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Det virker nesten som om serien er blitt oppdaget av seg selv. Gjør dere noe for å markedsføre den internasjonalt?
– Ingenting. To norske jenter bosatt i København har vært viktige, men de begynte helt på eget initiativ å spre ordet om Skam i sommer. Det ble en veldig buzz der nede, og så har Sverige og resten av landene sakte, men sikkert kommet etter. Folk finner oss på sosiale medier og på YouTube, hvor noen fans har dubbet episoder og lagt dem ut. Det er til og med en del i USA som fant oss gjennom den amerikanske versjonen av den norske NRK-serien Øyenvitne. Nå lever Skam sitt eget liv og vi har mistet kontrollen for lenge siden.
Er det noen land som rynker på nesa av serien? Den viser jo ungdomsfyll, sex og dop.
– Det var snakk om det i våres, men jeg vet ikke hvor reelt det er. Når det er sagt, er underholdningsbransjen litt preget av opium til folket. Man viser en sensurert og behagelig del av virkeligheten fordi man tenker at festvoldtekter ikke er kommersielt nok, men vi vil vise virkeligheten som den er. Festvoldtekter er et problem, spiseforstyrrelser er et problem, religion er noe mange er opptatt av, seksuell identitet er åpenbart viktig når du er 16–17 år og psykiske problemer er veldig vanlig. Når det er sagt, er skepsisen for lengst snudd. Vi opplever en enorm interesse for Skam.
Husker du denne? Skamtinget: Her er politikerne i «Skam»!
Til nå har dere skjermet skuespillerne veldig for media. Hvorfor?
– Vi har ikke vært opptatt av å skape kjendiser, og jeg tror det er lurt at man blir litt skjermet når man er 18 år og spiller i Norges mest populære serie. Det har heller aldri vært et poeng for oss at publikum hele tida skal bli minnet på at det er skuespill. Når min datter på 14 år møter Tarjei (Sandvik Moe, journ.anm.) på gaten, føler hun at hun har møtt Isak, selv om hun vet at det er en skuespiller. Skam skal føles ekte.
Til slutt: har du skyldfølelse for at vi sitter igjen med kjærlighetssorg hver fredag ettermiddag?
– Nei. Jeg tror Julie føler på at hun har veldig stor makt over en hel haug med ungdommer som hun kan ta opp og ned som en diktator. Men hun er en god diktator, og det føles bra å lage en serie som gir påfyll i unge folks liv. Vi har hatt ungdom som har takket oss for at vi viste Nooras håndtering av et seksuelt overgrep, og for at Isak kom ut av skapet. Det betyr mye mer enn tallene. Og det å bli revet med av en dramaserie, tror jeg de fleste tåler.