Hvem: Pål Brekke, seniorrådgiver ved Norsk Romsenter
Hvorfor: President Barack Obama lover mennesker på Mars innen 2030
Er Obamas nye Mars-plan fiksjon eller er det faktisk mulig?
– Det har vært en revolusjonerende teknologisk utvikling på alle felt etter Apollos månelanding, så teknologien er eller vil komme på plass. Det er mer politiske og økonomiske grunner til at vi ikke har gjort dette tidligere.
Obama lanserte en lignende plan i 2010, men menn er ennå ikke på Mars. Hva er annerledes nå?
– NASA har hatt trange budsjetter de siste årene sammenlignet med Apollo-tida. Nå er det større politisk vilje til å øke midlene slik at NASA kan sette i gang et så stort prosjekt som det å sende mennesker til Mars. I tillegg er Kina og flere kommersielle interessert, som for eksempel Elon Musk med sitt SpaceX-program, så et nytt romkappløp er i gang.
Hvorfor er plutselig de kommersielle aktørene interesserte i romfart?
– NASA har brukt mye penger på romferjene som frakter folk og mat opp til romstasjonene. Romferjene er nå pensjonert, og den kommersielle industrien ble invitert til å tilby denne tjenesten. Det har gjort at NASA har frigjort tid og penger på hovedformålet, som er utforskning, ikke bare transport.
Obama sier det ultimate målet er at mennesket skal kunne oppholde seg på Mars over lengre tid. Men Mars virker ikke som et veldig trivelig sted for mennesker, så hvorfor er dette så gjevt?
– Nei, det er ikke et sted du kan labbe rundt i sandaler og shorts. På grunn av stråling må mennesker enten bo i beskyttende kapsler eller i bunkre under bakken. Men det aller viktigste er at Mars er et springbrett videre ut i verdensrommet. Fordi det er lavere gravitasjon på Mars, trenger du mindre raketter for å komme videre, og det gjør det lettere å sende mennesker lenger ut i rommet.
Og hvis det går dårlig med Jorda kan det være greit å ha en koloni på Mars?
– På lang sikt er det ikke så dumt å ha mennesker der. Elon Musk ser for seg at det vil være én million mennesker der oppe innen de neste 100–200 årene. Det er veldig ambisiøst. Det er mange interessante scenarioer en kan se for seg om vi får en koloni på Mars: Hva hvis kolonien blir lei av jordiske regler og lager egne regler, og bryter ut i en avansert form for Brexit?
I filmen «The Martian» overlever hovedpersonen på Mars ved å lage oksygen selv og dyrke poteter. Kan livet for en amerikaner på Mars i 2030 fortone seg slik?
– Det største problemet for mennesker på Mars, er kosmisk stråling fra verdensrommet og solstormer. På vei opp til Mars går strålingen tvers igjennom romskipet og det kan skade menneskekroppen. Dette må løses. Ellers er filmen på mange måter realistisk: For å overleve på Mars må man dyrke planter, gjenbruke vann og lage oksygen. Alt dette kan vi allerede i dag. Den eneste feilen i filmen, er sandstormene. De er et mindre problem på Mars.
Hva med Norge og Mars?
– 19. oktober lander ESA (European Space Agency) en landingsmodul på Mars. Landeren henger i en sonde som skal måle gass i atmosfæren. På romsonden er det solpaneler som snur seg etter sola. Motorene som sørger for dette, er bygget av Kongsberggruppen. De leverte også tilsvarende motorer til ESAs Rosetta-sonde. På NASAs Curiosity-rover, var trykksensorene fra et Horten-firma. På den neste roveren som skal lande, har Forsvarets forsvarsinstitutt laget en bakkeradar som ser mye lenger ned i bakken enn tidligere. Norge står også bak et planteforsøk i rommet hvor man ser hvordan planter oppfører seg uten gravitasjon. Norge er flinke til å levere romteknologi.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
I regjeringens forslag til statsbudsjett i 2017 ligger det et kutt i satsingen på norsk romvirksomhet. Hvilke konsekvenser kan det få?
– Budsjettet for neste år ser tilsynelatende bra ut, men bidraget til ESAs frivillige programmer de neste 3–4 årene kuttes med 75 prosent sammenlignet med våre forslag. Dette vil kunne rasere norsk romindustri og få ødeleggende virkning på en rekke viktige forskningsområder. Vi tror dette er et arbeidsuhell og at regjeringen ikke har forstått de langsiktige virkningene av budsjettet de har laget. Norsk romindustri omsetter for mer enn sju milliarder kroner, det er en lønnsom og samfunnsnyttig industri. Et så stort kutt er starten på nedbyggingen av næringen. Vi synes det er veldig synd.
For å avslutte som David Bowie: Er det liv på Mars?
– Det er ikke noen grønne menn, vi vil mest sannsynlig bare finne spor av mikroskopisk liv. Mars virker som en planet hvor det har vært vann og former for liv. Et mer spennende sted å se om det er liv nå, er på Europa, en av månene til Jupiter. Under en skorpe av is, er det et hav med flytende vann. Og der det er vann, er det som oftest liv. Det vet vi fra Jorda. Hva slags liv er vanskelig å si. Derfor skal det sendes en sonde til Europa for å studere dette i detalj.