Maktmennesket

INTERVJUET

Hvem: Knut Olav Åmås, Fritt Ord-direktør

Hva: Har laget liste over de mektigste i Norge

Hva er egentlig vitsen med å lage en oversikt over hvem som har mest makt i Norge? Eller som vi sier nordpå: «Folk som trur dem e` nokka»?

– Norge er et veldig gjennomsiktig og åpent samfunn. Mye makt finnes i strukturer, systemer og prosesser. Men det hindrer ikke at enkeltpersoner utgjør en forskjell og påvirker utfallet av beslutninger som påvirker oss sterkt. Derfor er det relevant å kartlegge personmakt hvis du vil forstå samfunnet.

Flere har spurt: Hvorfor akkurat 252? Er ikke 250 et mer rundt tall?

– Jo, vi tenkte 250 lenge. Men Erling Kagge foreslo 252. Og se litt på det: 252 er et vakkert tall som selv ikke slurvete journalister greier å få feil, det er symmetrisk og likt både forlengs og baklengs.

Lista tar for seg alt fra statsministre til standup-komiker-gudmødre. Hvor mange typer makt fins det?

– Det finnes posisjonsmakt, beslutningsmakt, kapitalmakt, kulturell og symbolsk makt, dagsordensettende makt, nettverksmakt, makt basert på personlige egenskaper – og så videre...

Det er mange «usual suspects», som statsministeren. Resten er resultat av «mange og lange diskusjoner» i panelet. Var det noen av dine favoritter som ikke kom seg med?

– Ja, verken jeg som redaktør eller de andre i redaksjonen har fått det helt som vi ville.

Så nå går det forkastede maktmennesker der ute som er sure fordi de ikke kom med?

– Aner ikke. Jeg tipper det finnes enda flere maktmennesker som vil være i fred og ikke få oppmerksomhet, særlig jurister og økonomer i de gullkantede finansnæringene.

Mange på lista kommer fra din egen generasjon, født på 1960-tallet. Men hvem er det yngste maktmennesket på lista?

– Det er ikke overraskende at kremen av makteliten er personer mellom 45 og 65. Det tar tid å bygge stor makt. Så vidt jeg husker, er den yngste den 29 år gamle Venstre-politikeren Sveinung Rotevatn. Den eldste er definitivt Olav Thon.

Og Bjørn Eidsvåg har mer opinionsmakt enn «hvilken som helst biskop»! Stemmer virkelig det?

– Å ja. Definitivt. Nå er det flere biskoper som er enige med ham i mye, så jeg er ikke sikker på at de er så lei seg for det. Han står for religion som alltid setter mennesket først.

Til og med Snåsamannen har kommet seg inn i makteliten nå! Hva slags makt har han?

– Joralf Gjerstad og Bjørn Eidsvåg er to av de ytterst få vi har med fordi de primært har stor opinionsmakt – Snåsamannen som et særdeles innflytelsesrikt symbol på og aktør i alternativbevegelsen, Eidsvåg som meningsdanner på vegne av bred, folkelig, liberal humanisme og kristendom.

Det er mange flinke folk på lista, men betyr det stor makt? Som Ingrid Røynesdal, direktør for Oslo Filharmoniske orkester?

– Flinkhet er langt fra nok i seg selv, for verden renner over av flinkhet. Men hvis stor dyktighet blir kombinert med strategiske evner, store nettverk, evne til å bruke dem og vilje til å virkeliggjøre store ambisjoner, blir det makt av det. Ingrid Røynesdal er en slik person.

Panelet ser bort fra egen makt. Men som tidligere avisredaktør, statssekretær og nå Fritt Ord-direktør, så er du jo litt av et maktmenneske selv? Litt rart at du ikke er på lista?

– Det må du spørre noen andre om. Selv tviler jeg sterkt på om jeg hadde hatt noen plass i dette lille utvalget.

«Å be Knut Olav Åmås utrede makten i Norge i 2016 er som å be Al Capone utrede makten i Chicago i 1930», skrev Aftenpostens Frank Rossavik på Facebook. Hva tror du han mente med det?

– Hehe, han nevnte dette for meg før han skrev det på Facebook. Du får spørre ham selv, fiffige formuleringer skjuler ofte svak tenkning.